Vis kilden til Vastaberget under Skansgården

{{Infoboks gard
| navn = Vastaberget
| altnavn = Vastaberget østre
| førstnevnt = 1686
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| type = [[Husmannsplass]]
| sokn = Vinger
| bnr = Umatrikulert
| bilde = Vastaberget brønn 2021.jpg
| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline|Tor Solbergseter|2021}}
}}
{{thumb|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].|}}

Da [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under [[Skansgarden|Skansgården]]. Han var på '''[[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]]''' i tidligere [[Vinger kommune]], den eneste [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] under Skansgården den gangen. 

Navnet er trolig satt sammen av det finske ''vasta'', som tilsvarer vårt ''svare'', og det norske berg. Helnorsk navn på plassen blir dermed ''”Ekkoberget”'' eller ''”Svaraberget”.'' Plassen ble bygslet til rydning og bebyggelse i 1668:
{{sitat|Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.|Finnemanntallet 1686}}

Rydningsmann på Vastaberget var finnen Hans Henriksen Valkoinen som var gift med Lisabet Simensdatter, datter av Langsimen i Lindberget i Brandval. Hans døde våren 1692 og angis å være 90 år og 7 måneder og må da være født i 1601. Lisabet og Hans fikk i årene 1656 til 1678 fem barn. 

I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget,  Sigfrid Iversen (1667 – 1713) på [[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre]] og Henrik Hansen (1656 – 1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabet og Hans,  og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år. 

I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik: {{sitat|Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit  Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß. |Finnemanntallet 1686}}
Henriks første kone, Anne Mortensdatter, var født i 1657 og døde allerede i 1693. Ekteparet fikk sju barn: Lars (1681 – 1696), Marte (1683 – 1693), Hans i 1685, Lisbet (1688 – 1689), Ole i 1689, Sigfrid (1690 – 1691) og Klemet i 1693 d. s. år.

I sitt andre ekteskap var Henrik gift med Ingeborg Bergersdatter (død 1742) fra Østbøl. Sammen fikk de barna: Berger i 1695, Anne i 1699, Lisbet i 1700, Ole i 1702, Henrik i 1705, Kari i 1708, Gunhild i 1711 og Mari i 1717.

Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigfrid Vastaberget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent [[Svedjebruk|rugbråter]] i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, og siden finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryddingen, kunne de heller ikke lastes.

Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget. 

I 1721 måtte eieren av Skansgården reise sak mot brukerne av garden Fagernes på  [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

Henrik Hansen ble etterfulgt av den yngste sønnen Henrik Henriksen (1705 – 1742) som var gift med Kari Knutsdatter og hadde seks barn. 

Henrik døde ung, og enken Kari Knutsdatter giftet seg i 1750 med Erik Larsen (1711 – 1772) og fikk tre barn med han. Erik Larsen ble sagt opp i 1769, men de ble enige om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 [[Leksikon:Daler|riksdaler]]. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.

Sønnen Erik Eriksen Purainen født 1751 overlot så plassen til sin sønn som også het Erik Eriksen og var født i 1784. Han hadde ti søsken, og moren var Kersti Olsdatter fra Billingsø. Selv var han gift med Olea Henriksdatter fra Korphullet og hadde barna Kari født i 1812 og Ole i 1814. 

Denne familien flyttet etter oppsigelse i 1821, og den siste av etterkommerne til Henrik Hansen forlot dermed Vastaberget. 

En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen og Lisbet Halvorsdatter (1802 – 1880) og deres fem barn: Halvor født i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Denne familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

Ved folketellingen i 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmand med Jord]] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval|Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.

På plassen kunne de i 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De hadde ikke geiter i 1875, men ellers uforandret. De satte 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter begge år. I 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og ti år senere vel 1 tønne mer.

Anne og Jakob bor fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna har flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd.