Vis kilden til Ånnerud (Asker gnr 8)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Ånnerud
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = Arnarud
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = 
| sokn          = [[Asker sokn|Asker]]
| kommune       = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke         = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr           = 8
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)|Ånnerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Asker kommune|Asker]], gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].

I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)|Mathias Mathiasen Abel]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.

== Vestre Ånnerud ==

[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/1)|Bruksnr. 8/1]], [[Ånnerudjordet (Asker)|Ånnerudjordet]] 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av [[Asker Præstegjelds Vel]] både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.

I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.

== Vestre Ånnerud ==

[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/2)|Bruksnr. 8/2]], Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.

== Vestre Ånnerud ==

[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/3)|Bruksnr. 8/3]], [[Gamle Drammensvei (Asker)|Gamle Drammensvei]] 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.

== Østre Ånnerud ==

[[Østre Ånnerud (Asker gnr 8/4)|Bruksnr 8/4]], [[Ånnerudhagen (Asker)|Ånnerudhagen]] 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da [[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)|Søndre Ånnerud]], bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.

I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.

==Søndre Ånnerud ==

[[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)|Bruksnr 8/6]], ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]], senere [[Øvre Båstad (Asker)|Øvre Båstad]] og [[Bondibråten (Asker)|Bondibråten]]. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen [[Simensrud under Søndre Ånnerud|Simensrud]] er utskilt fra Søndre Ånnerud.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.

== Huken ==

[[Huken (Asker gnr 8/7)|Bruksnr. 8/7]], [[Hogstadveien (Asker)|Hogstadveien]] 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket [[Dæli (Asker gnr 4/2)|Dæli]], bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.

I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.

== Husmannsplasser under Ånnerud ==

Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: [[Ånnerudbakken under Ånnerud|Ånnerudbakken]] (første gang registrert 1771), [[Dreierplassen under Ånnerud|Dreierplassen]] (1825, [[Ånnerudskogen (Asker)|Ånnerudskogen]] 4), [[Simensrud under Søndre Ånnerud|Simensrud]] (1825, Gamle Drammensvei 277), [[Lysthuset under Ånnerud|Lysthuset]] (1835, [[Lysthusbråten (Asker)|Lysthusbråten]] 11) og [[Sletta under Ånnerud|Sletta]] (1865).

==Referanser==

<references/>

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]