Vis kilden til Bruker:Andreas Martinsen de Nordenstjerne/Onomastic Particles in Norway

'''[[Bruker:Andreas Martinsen de Nordenstjerne/Onomastic Particles in Norway|Onomastic Particles in Norway – From Ragna Martinsdotter av Jåstad to Freddy dos Santos]]''' er navnet på [[Andreas Martinsen de Nordenstjerne]]s uferdige verk i [[historie]]. Arbeidet ble påbegynt den [[19. april]] [[2017]], og varte til oktober samme år<!-->, da Nordenstjerne forlot historiefaget<!-->. Verket skulle bestå av bindene ''Medieval Period'' ([[1010]]-[[1537]]) og ''Modern Period'' ([[1537]]-[[2010]]). Herav skulle ''Medieval Period'' gjennomføres som [[master]]tese i historie.

== Innføring ==
=== Bind 1 ===
Formålet med ''Medieval Period'' var å påvise opprinnelsen til [[predikat]]er i [[Norge]], nærmere bestemt «identify when they arrived, where they came from, and whom they were adopted by». Fremgangsmåten ble beskrevet slik: «By examining ''Diplomatarium Norvegicum'' documents between 1010 and 1537, extracting onomastic data from such documents, and organising such data systematically, and by applying preselected theories and methods when discussing such data, this thesis identifies development patterns formed by single individuals and events».

Et av flere [[kildekritisk]]e problemer med ''Diplomatarium Norvegicum'' er overvekten av [[Storbritannia|britiske]] og [[Den hellige stol|pavekirkelige]] [[dokument]]er på [[1000-tallet|1000-]], [[1100-tallet|1100-]] og delvis [[1200-tallet]]: en skjevhet som kan utelukke samtidige sideopphav, herunder [[tysk]]språklige områder, til predikater i Norge. En annen felle er det at årlig brevmengde i ''DN'' øker fra år til år. Med andre ord kan predikaters ankomst og økning ikke utelukkende påvises gjennom relative tall. I tillegg fordres det kvalitativ tolkning av innhold i brevene, herunder [[språk]]lig analyse av overgangen fra [[genitiv]]e former (f.eks. ''episcopus Bergensis'') til [[preposisjon]]alfraser (f.eks. ''episcopus de Bergen'') i klerikale titler på [[latin]] samt ikke minst jevnføring med samtidig omtale av titler på [[gammelnorsk]] (f.eks. ''biskup i, af Bergvin'').

=== Bind 2 ===
Formålet med ''Modern Period'' var på sin side å ta for seg predikaters spredning og bruk gjennom mesostudier av tids-, steds- og yrkesavgrensede grupper. Studieobjekter var ikke nøyaktig bestemt, men det skulle velges fire-fem av følgende.

{| class="wikitable"
|-
! Mesostudium !! Kildeunderlag
|-
| Norsk adel 1537-1661:<br />predikaters andel hos politisk aktive adelsmenn || ''Aktstykker til de norske stændermøders historie''<br />''Magtens besegling''<br />kongehyllinger, f.eks. [[:Mal:Bjønnes et al. 2010|Bjønnes ''et al.'' 2010]]
|-
| Norsk adel 1661/1671-1814:<br />predikaters andel hos nyadlede personer || ''Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''
|-
| Bergen stifts forsvar 1709-1719: [Vest-Norge]<br />predikaters andel hos menige og hos befal || [[:Mal:Øvrebø 1996|Øvrebø 1996]]
|-
| Fredriksten, Kristiansten og Vardøhus festninger på 1700-tallet: [Øst- og Nord-Norge]<br />predikaters andel hos kommandanter ||
|-
| Norsk innvandring på 1800-tallet:<br />predikater hos innvandrere (kvalitativ studie) ||
|-
| Norsk næringsliv på 1900-tallet:<br />predikater hos nystiftede selskaper (kvalitativ studie) || ''Norges Handelsregistre'' eller tilsvarende
|-
| Norsk partipolitikk 2000-2010:<br />predikaters andel hos nominerte stortingskandidater og hos innvalgte || [[valgliste]]r
|}

=== Begrepsavklaring ===
Verket skilte gjennomgående mellom makro-, meso- og mikrostudier<!-->som her for øvrig er portugisisk begrepsbruk<!-->. ''Medieval Period'' var et makrostudium, men skulle også romme et utvalg mikrostudier (for eksempel «[[Nidarholm kloster|Abbey of Nidarholm]]» og «[[Ragna Martinsdotter av Jåstad]]») i tilfeller hvor det fantes mulighet for nærmere drøftelse av relevante [[teori]]er, for eksempel teori om [[identitetsnarrativ]]er. ''Modern Period'' skulle på sin side ikke gi noen samlet fremstilling av perioden, men bestå av fire-fem mesostudier som mer eller mindre overlapper hverandre. Et studium skulle undersøke den prosentvise forekomsten av predikater hos utskrevne [[soldat]]er, [[befal]] og andre i [[Bergen stift]] mellom [[1709]] og [[1719]]. Grunnen til at Bergen stift mer enn andre [[landsdel]]er synes velegnet for et slikt mesostudium, er det at stiftet allerede hadde stor befolkning med [[Tyskland|tysk]] og [[Nederland|nederlandsk]] [[kultur]], noe som ikke gjør det opplagt at predikater nesten utelukkende opptrer på kommandonivå, mens [[matros]]er og soldater ikke hadde det.

{| class="wikitable"
|-
! Macrostudy !! Mesostudy !! Microstudy
|-
| Country; society - entire period || Region; societal class; profession, etc. - limited period || Individual person, institution, etc. - limited period
|}

Videre skilte verket mellom ''creating source'' (land som produserer predikater) og ''supplying source'' (land som leverer predikater). Kategorien ''creating source'' var på sin side inndelt i subkategoriene ''independent production'' og ''production under influence''. Ved å systematisere relasjonen mellom land på denne måten, herunder operere med definerte roller som hver har gitte egenskaper overfor andre, kunne man fra enkelttilfelle til enkelttilfelle analysere hvilket land som stod hvor i en slik relasjon, jf. følgende relasjonsanalyse.

{| class="wikitable"
|-
!colspan="2"|Creating source !! Supplying source
|-
| Independent production || Production under influence <small>(International contact without immigration)</small> || Import <small>(Immigration)</small>
|}

=== Foranledning ===
Verkets foranledning var [[NOU]] 2001:1 [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ «Lov om personnavn – Tradisjon, liberalisering og forenkling»], hvor [[Yngve Svendsen]], [[María José A. Escobar]], [[Merethe H. Grinde]], [[Ivar Utne]], [[Stephan Gudbrand Johan Fredrik Mo]], [[Kristin Os]] og [[Pan Farmakis]] enstemmig begrunnet (videreførelse av) et alminnelig forbud mot predikater med påstanden om at disse «ikke er i samsvar med norsk navnetradisjon» (jf. avdeling 3.2.5.6.3). Nordenstjerne oppfattet dette som misbruk av historie for å legitimere <!-->[[Fascisme|nasjonalfascistisk]] <!-->[[politikk]], herunder krenkelse av [[menneskerettighet]]er<!--> i form av kulturelt [[folkemord]] (implisitt [[diskriminering]] og [[stigmatisering]] av og styrt utryddelse av et befolkningsmindretalls kultur)<!-->. Videre mente Nordenstjerne at et forbud mot predikater utfordret [[Grunnloven]]s [[§ 100]] om [[ytringsfrihet]]. Nordenstjerne ville derfor forske på predikaters historie for å drøfte og fastslå om det var hold i [[navnelovutvalget]]s påstand. Av utvalgets tre argumenter for å forby predikater, anså Nordenstjerne de to første som tvilsomme, jf. følgende tabell.

{| class="wikitable"
|-
! NLUs argument !! Innvending !! Forskningssvar
|-
| «Prefikset nektes […] under henvisning til at det ikke er i samsvar med norsk navnetradisjon.»
|| Nordenstjerne kjente til at predikater i alle fall hadde funnes siden senmiddelalderen, jf. bl.a. [[Anders van Bergen]]. Derfor måtte utvalget enten ha forfalsket historie eller satt likhetstegn mellom norsk navnetradisjon og norske ''bønders'' navnetradisjon.
|| I bindet ''Medieval Period'' skulle det forskes på predikaters opprinnelse fra 1010 til 1537 for å fastslå ''når'' de var ankommet, jf. påstand om at predikater manglet tradisjon i Norge.
|-
| «Det legges også vekt på prinsipielle grunner som at prefikser ofte er gamle adelstitler som man ikke ønsker å holde i hevd.»
|| Det er en utbredt tro at predikater er et aristokratisk fenomen, men er det riktig? Nordenstjernes erfaring hadde antydet at flertallet av bærere var ikkeadelig, men siden adelige får uforholdsmessig stor plass i litteratur, har det festet seg et inntrykk av at nesten bare adelige bar predikat.
|| I bindet ''Modern Period'' skulle det forskes på predikaters spredning og bruk fra 1537 til 2010 for å fastslå ''hvor'' og ''av hvem'' de ble båret, jf. påstand om at predikater var et aristokratisk fenomen.
|-
| «Registrering av prefikser skaper også praktiske ulemper.» || (Ikke et historiefaglig spørsmål.) || (Ikke et historiefaglig spørsmål.)
|}

=== Midlertidige slutninger ===
Da ''Medieval Period'' ble avbrutt, var det fremdeles bare et uveiledet utkast, som følger nedenfor. Nordenstjernes midlertidige slutninger var:

* [[England]] var en åpenbar kilde til påvirkning.
** Med normanneres invasjon i [[1066]] fikk England en [[fransk]]talende overklasse, som gjennom påfølgede tett politisk kontakt med Norge må ha hatt i særstilling stor påvirkning.
** På grunnlag av ''Diplomatarium Norvegicum'' tidfestes engelsk bruk av predikater i norsk sammenheng senest til rundt [[1073]], det vil si et snaut tiår etter invasjonen.
** Problemet er at norskspråklige ''DN''-dokumenter til og med store deler av [[1200-tallet]] ikke viser tegn til at ''de'' (herunder ''af'') hadde slått rot i sekulære personnavn og -titler. Først mot slutten av 1200-tallet ser man, ikke minst i [[1286]]-tilfellet ''Oliuerum de Monte Spine Comitem de Saresburg´'' ([[Alv Erlingsson den yngre|Alv av Tanberg, jarl av Sarpsborg]]) (''DN'' IXX 318), tydelig at norsk adel tar i bruk ''de'' (''af'') i personnavn og -titler. To hundre år mellom invasjonen og inntruffet bruk av ''de'' (''af'') er for lang tid, og gjør at andre forklaringer også må søkes når ''de'' (''af'') tilsynelatende plutselig får en oppsving i annen halvdel av 1200-tallet, for eksempel [[Magnus Lagabøte|Magnus VIs]] [[hirdskrå]] av [[1273]]-[[1277]].
** Samtidig kan [[tysk]]språklige områder ikke utelukkes som sideopphav, særlig ikke fra og med [[1300-tallet]], da Norges sentraladministrasjon ble flyttet til [[Oslo]], da svenske og senere nordtyske fyrster ble konger i Norge, og da [[Tyskland]] i alminnelighet tok over Englands politiske dominans i [[Skandinavia]].
* Kanskje mer enn pavekirken selv var pavekirkens avdeling i England en kilde til påvirkning.
** [[Den katolske kirke]]n i Norge var tidlig nærmest en avlegger av den engelske.
** På grunnlag av ''Diplomatarium Norvegicum'' ser man at [[genitiv]]e former (f.eks. ''episcopus Bergensis'') lenge var enerådende, særlig i høyere klerikale titler som [[biskop]] og med internasjonalt kjente stedsnavn som [[Bergen]]. Fra første halvdel av 1200-tallet skjer det en glidende overgang til [[preposisjon]]alfraser (f.eks. ''episcopus de Bergen''). Dette skjer først i lavere klerikale titler som [[kapellan]] og [[diakon]], og synes aller først å inntreffe hos [[Kloster|(munke)klostre]], noe som ikke minst kan skyldes det at internasjonalt ukjente stedsnavn som [[Nidarholm kloster|Nidarholm]] og [[Hovedøya kloster|Hovedøyen]] ikke uten videre kunne utstyres med latinsk genitivssuffiks, og derfor måtte utstyres med ''de'' som substitutt for genitiv.
** [[1310]]-tilfellet ''Ragna Martini de Jastadum'' og ''Ragna af Jastaðum'' ([[Ragna Martinsdotter av Jåstad]]) med flere (''DN'' I 126) er særlig viktig. Her ser man nemlig at ''de'' (''af'') benyttes uten tilhørende tittel (f.eks. abbed) eller institusjon (f.eks. Lyse). Jåstad var rett og slett Ragnas farsgård, og man kunne dermed forvente at Ragna ble omtalt som ''(p)á Jastadum'' eller kanskje ''í Jastadum''. Isteden valgte de altså ''af''. Dette var en forholdsvis ny uttrykksmåte på norsk. Under forutsetning av nærmere undersøkelser er dette et nokså sterkt holdepunkt for at sivil bruk av predikater var stattgefunden.
* Men påvirkningen fra England kunne ha fått hjelp av eksisterende syntaktiske strukturer i Norge. Bruk av [[preposisjon]]alfraser for å angi bosted fantes både før og under predikaters ankomst, for eksempel ''Paale j Bœiom'', men slik bruk hadde trolig rent deskriptiv karakter og funksjon, og kan derfor ikke klassifiseres som predikat. Skillet mellom preposisjonalfrase og predikat går gjerne mellom ''uttrykke hvor noen bor'' (f.eks. ''Ragna i, på Jåstad'' ↄ: gården hvor hun virkelig bor eller oppholder seg) og ''uttrykke noens eierskap eller tilhørighet'' (f.eks. ''Ragna av Jåstad'' ↄ: gården hvor hun har (slekts)tilhørighet, uavhengig av bo- eller oppholdssted). Først med ''de'' (herunder ''af'') kan man med rimelig sikkerhet snakke om at et tilhørighetsuttrykkende aspekt har funnet vei inn i norsk adels egenomtale.

== Volume 1: Introduction ==
=== Preamble ===
Everyone’s seen them: Ludwig van Beethoven. Charles de Gaulle. Hilma af Klint. Not to mention Otto von Bismarck and Leonardo DiCaprio. These small and seemingly functionless words appearing in many historical and contemporary persons’ names. Commonly associated with aristocracy, onomastic particles like ''de'' and ''von'' do in fact originate in the landowning class of agrarian feudal states in Europe. Nevertheless, the span of time has distributed onomastic particles both socially and geographically, from knights of the Rhineland to 18th-century merchants of Copenhagen and to the day-to-day commuter in Metropolitan Manila.

=== Introduction to onomastic particles ===
Onomastic particles is a term for prepositions appearing in personal names. Examples are ''de'' in French, ''von'' in German, and ''af'' in Swedish.

Onomastic particles evolved in the ''Ritterschaft'' culture of the Frankish state formation, which by 800 controlled most parts of Western Europe, including today’s France, today’s western Germany, and today’s northern Italy, but also excluding the Iberian Peninsula and the British Isles. Largely based on agricultural production, feudalism emphasised control of land, including natural resources: Agricultural production was a prerequisite for supporting an army, which was in turn necessary for obtaining and maintaining political power.

This historical scenery is fundamental for understanding the origin of onomastic particles: In a society where land ownership was limited to the few, expressing such ownership had a social function, and in a society where a person’s home was also his permanent residence and his political power base, denoting his geographic location had a practical function. Considering his role as a commander, his whereabouts were in fact strategic military information.

A particular formula for personal names gradually developed in the Frankish successor states: [person’s first name] + [person’s title] + [person’s domain], be it, ''Emecho comes in Liningen''. The three variables formed a compressed and precise identification of a person, namely his persona, his competence, and his responsibility. The formula applied both to secular persons and to clerical persons.

== Volume 1: Thesis ==
=== Primary data ===
{| class="wikitable"
|-
! Decade !! Vol. !! No. !! Loc. !! Person
|-
| 1010s || || || ||
|-
| 1020s || || || ||
|-
| 1030s || || || ||
|-
| 1040s || || || ||
|-
| 1050s || || || ||
|-
| 1060s || || || ||
|-
| 1070s || 19 || 14 || Intl. || Paulus Comes […] '''de''' Orchadum
|-
| 1080s || || || ||
|-
| 1090s || || || ||
|-
| 1100s || || || ||
|-
| 1110s || || || ||
|-
| 1120s || || || ||
|-
| 1130s || || || ||
|-
| 1140s || 19 || 31 || Intl. || Reinwaldo comiti '''de''' Orchadia
|-
| 1150s || || || ||
|-
| 1160s || || || ||
|-
| 1170s || 8 || 4 || Dom. || Joen abbott '''i''' Lysa
|-
|       || 8 || 4 || Dom. || Halduarder '''ad''' apostola kircke
|-
|       || 8 || 4 || Dom. || Seffider '''ad''' Marie kircke
|-
| 1180s || || || ||
|-
| 1190s || || || ||
|-
| 1200s || 2 || 4 || Dom. || Paale '''j''' Bœiom
|-
| 1210s || || || ||
|-
| 1220s || 1 || 51 || Dom. || A[skatle] biskupe '''i''' Stavangre
|-
|       || 3 || 1 || Dom. || Pall '''i''' Gizka
|-
|       || 3 || 1 || Dom. || Vilialmer '''i''' Torgom
|-
|       || 3 || 1 || Dom. || Jvar '''i''' Berodale
|-
|       || 19 || 176 || Intl. || Willielmum '''de''' Luse
|-
|       || 19 || 195 || Intl. || Andree priori '''de''' Luse
|-
|       || 19 || 197 || Intl. || Andree priori '''de''' Lus'
|-
| 1230s || 19 || 211 || Intl. || Ernisius celerarius abbatie '''de''' Lusa
|-
|       || 19 || 211 || Intl. || Nicholaus canonicus '''de''' Teseberia
|-
| 1240s || || || ||
|-
| 1250s || 5 || 4 || Dom. || J[oannem] '''de''' Bardvic
|-
|       || 19 || 248 || Intl. || Nicholaus Monachus '''de''' Kirkestede
|-
| 1260s || 2 || 13 || Dom. || Th[orgils] […] byskop '''i''' Stawangre
|}

=== Transition from genitive case to particle in clerical titles ===
Before the 13th century, clerical titles in ''Diplomatarium Norvegicum'' documents appear in the genitive case, for example ''Bergensis'', meaning Bergen’s. In a 1225 document from King Henry III of England (''DN'' IXX 172), the very first particle is observed in clerical titles in Norway proper: ''Archdiacono de Berghes'' (Archdean of Bergen). Regarding Norway overseas, the first particle is attested in a c. 1201-1202 document (''DN'' IXX 72): ''Ade Capellano de Orchadia'' (Chaplain Adam of Orkney). However, also in a 1225 document from King Henry III (''DN'' IXX 175), Archdean Åskjell’s title appears in the genitive case: ''Askeldus Archidiaconus Bergensis''.

In ''Diplomatarium Norvegicum'', 1225 is the starting point of an increasing number of Latin-language particles in clerical titles. The first Norwegian-language particle appears in this period, too: In a document (''DN'' I 51) widely dated to between 1226 and 1254, ''A[skatle] biskupe i Stavangre'' (Bishop Åskjell of Stavanger; the former archdean in Bergen) is mentioned. Interesting to observe, the author did not use the Old Norwegian preposition ''af'', meaning ''of'', which is equivalent to Latin ''de'', but the preposition ''i'', meaning ''in''. Åskjell was not bishop of Stavanger but in Stavanger. In a 1266 document (''DN'' II 13) from Bishop Torgils of Stavanger, said bishop is presented as ''Th[orgils] med guðs miskunn byskop i Stawangre'' (Bishop Torgils of Stavanger).

=== Microstudy: Abbey of Nidarholm ===
Excluded from the list of primary data, five occurrences regarding the Abbey of Nidarholm may serve as examples for a discussion on the lines between specifications of residence on the one hand and formal titles on the other. In four documents of the 1240s (''DN'' I 23, VII 15, XVII 12, IXX 243) and in one document of the 1250s (''DN'' VI 30), one or more persons at Nidarholm are presented as follows:

* In 1241: abbati […] Holmensi sancti Benedicti
* In 1243: filio […] abbati de Halm
* In 1247: abbas de Holm
* In 1247: filii […] abbatis monasterii de Holm, ordinis sancti Benedicti
* In 1255: filiis […] abbati de Holmi [sancti Benedicti ordinis]

In each case, the person’s name is not mentioned. However, regarding the two first cases, the ''Diplomatarium Norvegicum'' transcriptionist attributes the name Bjørn to the abbot. Likewise, also in a document of the 1240s (''DN'' I 30), the name ''Laurentium'' is attributed to the ''abbatem monasterii de Hoduedeya Cisterciensis ordinis'' ↄ: the abbey of the Cistercian Order’s monastery at Hovedøyen. Presuming that Bjørn was contemporarily presented as ''Beronus abbatus Holmensis'' and ''Beronus abbatus de Holm'', plus the same varieties including ''monasterii'', one has identified a more or less fixed formula for presentation of clerical (monastic) persons.

Whilst the given name Bjørn is not mentioned in these five cases between 1241 and 1255, it is likely that given names might be included in the formula. This presumption is supported by contemporary documents (''DN'' IXX 211, 248, IXX 243) regarding other monasteries in Norway, namely:

* In 1233: Ernisius celerarius abbatie de Lusa
* In 1233: Nicholaus canonicus de Teseberia
* In 1247: Hernisius, monachus ejus [ↄ: monachus de Holm]
* In 1250: Nicholaus Monachus de Kirkestede

Regarding the lines between specifications of residence and formal titles, the 1247 document provides exceptional information, as the first person mentioned in the document is presented as abbey of Holm, whereas the second person is not presented as ‘monk of Abbey’ but as ‘its monk’. The text says ‘abbas de Holm, Nidrosiensis diocesis, et Hernisius, monachus ejus’, meaning ‘abbey of Holm, in the Diocese of Nidaros, and Hernisius, its monk’. Whilst one should not give a single document too big evidential weight, it is interesting to observe that the monk is not presented with his own (pseudo-)title, unlike ''Nicholaus Monachus de Kirkestede'' in 1250, but as monk ''ibidem''. Whilst weak, it indicates that specification of residence was the primary intention: If the monk’s title were a fixed entity that could not be paraphrased easily without being an obvious violation of established customs, one may allege that the title would have been written in full. However, again, the document’s value as evidence is limited. For example, the phrase ‘monachus ejus’ may be an isolated incidence of individual stylistic expressions or lingual play of the author, referring to that monasteries were also keepers and cultivators of language.

Unlike the five Nidarholm documents, these documents minus the 1247 document were produced by secular persons who were also Englishmen. This may be a reasonable explanation for why monasteries’ order affiliations are not elaborated: Whereas the Church knew internal persons’ names, outsiders did not, and whereas the Church focussed on monasteries’ order affiliations, outsiders did not pay particular interest to this aspect, for example English merchants who traded with monasteries in Norway.

Monks had a lower rank within the clerical hierarchy. Thus, it may be assumed that monks’ titles were not rendered in the same solemn style as bishops’ titles and cannons’ titles. However, this work has observed amputation of such titles, too. For example, in a 1246 document (''DN'' I 15), it says ‘[Sigurdo] archiepiscopo Nidrosiensi, et [Arnoni] Bergensi, et [Ormo] Asloensi episcopis’, meaning ‘Archbishop Sigurd of Nidaros, and Bishops Arne of Bergen and Orm of Oslo’. In another 1246 document (''DN'' I 36), it says ‘[Sigurdo] archiepiscopo Nidrosiensi, et [Askello] Stavangrensi et [Arnoni] Bergensi episcopis’, meaning ‘Archbishop Sigurd of Nidaros, and Bishops Åskjell of Stavanger and Arne of Bergen’. This merging of titles of separate episcopal offices indicates that said titles were not too fixed as individual entities.

=== Transition from genitive case to particle in secular titles ===
The first secular title in ''Diplomatarium Norvegicum'' documents does not appear in Norway proper but in Norway overseas. In a document (''DN'' IXX 14) dated to 1073 or earlier, Archbishop Thomas of York mentions ''Paulus Comes cum literis sigillatis de Orchadum'' (Earl Pål of Orkney). Over sixty years later, in a letter (''DN'' IXX 31) dated to between 1140 and 1145, King David I of Scotland addresses the successor ''Reinwaldo comiti de Orchadia'' (Earl Ragnvald of Orkney).

The King of Norway had two types of subjects in the British Isles: Norwegians, for example the Earls of Orkney, and Norwegian vassals, for example the Kings of the Islands (later also known as the Kings of Man). Both Norwegians and Norwegian vassals in the British Isles had extensive contact with native aristocrats in Scotland, in England, in Ireland, and elsewhere in the region. In other words, Norwegian aristocrats in the British Isles would in effect function as a channel for cultural contact between native aristocrats there and Norwegian aristocrats: The royal environment in Norway would continuously be up to date with established habits as well as recent fashion among counterparts in the British Isles. Thus, this work will have a closer look at Norwegian vassals, who were technically not Norwegian, but who operated concurrently among Britons and among Norwegians.

In an 1159 document from King Malcolm IV of Scotland (''DN'' IXX 38), the King of the Isles is listed as a witness when the King confirms monastic privileges. Following 25 members of the clergy, of the royal family, and of the royal administration, for example ''Herberto Glasguensi Episcopo'' (Bishop Herbert of Glasgow) and ''Gaufrido Abbate de Dunfermelin'' (Abbot Geoffrey of Dunfermline), the King of the Isles, five earls, and five other aristocrats are listed: ''Godredo Rege Insularum'', ''Cospatricio Comite'', ''Ferteth Comite'', ''Duncan Comite'', ''Gillebride Comite de Anagus'', ''Uctredo filio Fergus'', ''Gilleberto de Umframvilla'', ''Willelmo de Sumervilla'', ''Ricardo de Morvilla'', ''Ranulpho de Sulas'', ''David Olifard'', ''Ricardo Cumin'', ''Roberto Avenel'', ''Willelmo de Morvilla'', ''Willelmo Finemund'', ''Waltero Corbet'', ''Asketero de Ridala'', ''Henrico de Perci'', ''Liolpho filio Maccus'', and ''Orm filio Hailaph''. Appearing in eight of 20 persons’ names, including Earl Gillebride of Angus, the particle ''de'' seems to be present already by the 1150s.

Likewise, two 1128 documents from Archbishop Thurstan of York and from King David I of Scotland, respectively (''DN'' IXX 27, 28), contain witnesses to Robert’s ordination as Bishop of St Andrews. Because of the lists’ immediate proximity to each other and relatively unambiguous contents, a name-by-name comparison may demonstrate how randomly and variedly names could be rendered. Also, it shows how the use of particles was common whilst still volatile.

{| class="wikitable"
|-
! Archbishop’s list !! King’s list
|-
| Ranulfo Dunelmensi Episcopo || Ranulfo Dunelmensi Episcopo
|-
| Johanne Glascuensi Episcopo || Johanne Glasguensi
|-
| Radulfo Orcadensi || Radulpho Orcadensi
|-
| Galfrido Eboracencis monasterii abbate || Gaufrido Eboracensis monasterii abbate
|-
| Herberto Rocosberiensi || Herebert Rochesburg'
|-
| Waldevo de Creilant || Wold' de Croyland
|-
| Adulfo priore Nicolao Sconensi || Adelof priore Sconensi
|-
| Waltero de Gant || Gaultero de Gaunt
|-
| Eustachio filio Johannis || Eustachio filio Johannis
|-
| Hugone decano et toto Sancti Petri capitulo || Hugone Decano et toto Sancti Petri capitulo
|-
| Galfrido Murdac || Gaufrido Murdac
|-
| Aschetin de Bulmere || Anketino de Bulemer
|-
| Almaro milite || Aymaro milite
|-
| Alden filio Adhelwold || Aldano filio Alsimald
|-
| Ulchil filio Mernin || Ulkil filio Morvyn
|-
| Ulchil filio Maldred || Ulkil filio Maldred
|-
| Gille Colman Slugedt || Gilcolyn Slugepah
|-
| Roberto de Waterville || Roberto de Wanevilla
|-
| Rogero Coyneres || Rogero de Eummers
|}

Summarised, particles were common in England by the 1120s and in Scotland by the 1140s or 1150s. Also considering the c. 1073 document in which ''Paulus Comes de Orchadum'' is mentioned, it may be assumed that at least English use of particles was older than the 1120s. English use of particles must have been known in Norway's royal environment, both from direct contact and through Norwegians as well as Norwegian vassals in the British Isles.

== Se også ==
* [[Preposisjonalfraser i personnavn i DN]]

[[Kategori:Personnavn]]
[[Kategori:Diplom (middelalder)]]