Vis kilden til Bumerke

:''Se også'' [[Leksikon:Bumerke|''Bumerke'']] ''i Norsk historisk leksikon''.

[[Fil:Bprestjord.jpg|thumb|200px|Norsk bumerke: Et kors med to haker og sparre på korsarmene. Tegning av segl fra 1604]]
[[Fil:No-nb digibok 2014010838007 0390 1.jpg|thumb|Noen bumerker fra Kråkstad]]
[[Fil:Navn på noen bumerker.jpg|right|]]
Et '''bumerke''' er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.

Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
* Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
* Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
* Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
* Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors»,  heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)

Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner  vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i [[Hardanger]] og [[Sunnmøre]]. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.

Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.

Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.


==Litteratur==
'''Norsk'''
* [[Sivert Aarflot]]: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder [[runer|Rune]]bogstaver,» ''Norsk Landboeblad'' 1811 
*[[H. J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra [[Middelalderen]]'', Oslo 1899-1950
* Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», ''Årbok 1902 for [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring]]'', [[Kristiania]] 1903
* Lars Kindem: ''Vossaboki 2'', [[Voss]] 1933-38 (nytt opplag 1981)
* [[Johan Koren Wiberg]]: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», ''Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10'', Bergen 1935
* [[Rikard Berge]]: «Bumerke», ''[[Vinje]] og [[Rauland]]'', Stavanger 1940, side 348-354
* L. Strømme: ''Bumerke frå [[Sunnmøre]]'', Oslo 1943 
* K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944 
* [[Hans Krag]]: «[[Tømmermerke]]r og bomerker», ''[[Heraldisk Tidsskrift]] 1/53'', København 1960 
* Hans Krag: «Nogen norske [[segl]]merker», ''Heraldisk Tidsskrift 1/157'', København 1961 
* Jakob H. Vik: «Bumerke frå [[Kvam kommune|Kvam]] i [[Hordaland]]», ''Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13'', [[Øystese]] 1962 
* Albert Joleik: ''Soga om Flora'', [[Flora]] 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen
* Kristian A. Bentsen: «Merker og bumerker», ''Agder historielags årsskrift nr 46'', [[Kristiansand]] S 1968 
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005)]
* Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
* Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012

'''Utenlandsk'''
* C. G. Homeyer, ''Die Haus- und Hofmarken'', [[Berlin]] 1870
* H. Spruth: ''Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie'', Neustadt a.d.A. 1960
* Allan Tønnesen: ''[[Helsingør]]s bomærker'', [[København]] 1968
* Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», ''Heraldisk Tidsskrift 51/23'', København 1985
* Tuve Skånberg: ''Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken'', Lund 2003
* Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder og de fleste med bumerker i seglene. 

[[Kategori:Bumerker og segl| ]]
[[Kategori:heraldikk]]