Vis kilden til Hallvard i Levang

'''[[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]''' var [[Selveier|jordeiende]] [[bonde]] og [[lagrettemann]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Ytter-Levang]] i daværende [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Helgelands len]].

Hallvard i Levang nevnes i [[1544]] i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] da han solgte sin kones jord i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Hans kone var søster av Ole, Lars og Per Sjursson, datter av Sjur og en kvinne fra Grøva og søsterdatter av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]s kone på Grøva.<ref>Skorpen 2012:401.</ref>

Hallvard i Levang satt selv med [[odel]]sjord.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Med andre ord var Ytter-Levang trolig nedarvet. Slekten var ikke bare jordeiende bønder, men giftet seg også med andre jordeiende bønder, også langt utenfor Leirfjord. Med jordeiende menes det at disse slektene ikke bare eiet bruket som de selv bebodde, men også jord i andre gårder. Hallvards egen kone hadde i alle fall jord i to gårder, herunder i nevnte Grøva.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> Man snakker her om slekter som hadde mer jord enn de fysisk klarte å drive. Dette tyder på at Hallvards slekt tilhørte et særskilt samfunnslag mellom bønder og [[lavadel]].<ref>Kiil 1993:25.</ref>

Skulle dette stemme, så bør opphavet til Ytter-Levang fortrinnsvis søkes i et lokalt [[gods]]kompleks. Nærmest i tid og sted er [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I [[1520-årene|1520-]] og [[1530-årene]] bodde Arne Kusse, [[setesvein]] Olav Kusse og setesvein Torsten Kusse der. I tilslutning til Sandnes hadde de et godskompleks som stammet fra Torsten Kusse og Anngjerd Arnsdotter på Sandnes vel hundre år tidligere.<ref>Jakobsen 1922:49.</ref><ref>Bemerkning: Det kan tenkes at Hallvard Arnsson var sønn av hypotetiske Arn Hallvardsson eller liknende, som på sin side var sønn av NN Arnsdotter Kusse. Det er vel å merke et dristig stykke å trekke forbindelser fra odelsbønder på Ytter-Levang til lavadelsslekten Kusse, ikke minst på grunn av de uklare forbindelsene innad i nevnt adelsslekt. Men det er samtidig den minst vanskelige forklaringen. Hallvard Arnssons nærhet i tid, sted og ikke minst navn (Arn) gjør dette i til en enklere forklaring enn at Levang som en enslig enklave i tyngden av et adelig godskompleks skulle ha vært bondeodel gjennom middelalderen. Derfor er det hensiktsmessig å nevne og drøfte muligheten for at Hallvard kan ha tilkommet Ytter-Levang som dattersønns sønn eller liknende av en Kusse, selv om dette forblir ubeviselig.</ref> Men Hallvard i Levang kan også ha vært etterkommer av Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug. Det eneste som er sikkert, er at det i Hallvards slekt fantes to fornavn – Hallvard og Arn – som begge tilhørte fremtredende adelsslekter i området.

Hallvard i Levang må rimeligvis ha vært farfar til Hallvard [Arnsson], som i [[1610]] betalte [[odelsskatt]] for det ene av to bruk på Ytter-Levang.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Unge Hallvard var på sin side sikkert farfar til Hallvard Arnsson (f. om. [[1649]]), som i [[manntallet 1701]] nevnes som [[leilending]] på Ytter-Levang.<ref>{{Folketelling|pc00000000660734|Halward Arnes|1701|Helgeland fogderi}}</ref>

== Referanser ==
<small>{{Reflist|4}}</small>

== Litteratur ==
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jørgensen 1997}}
* {{Kiil 1993}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}

{{DEFAULTSORT:Hallvard i Levang}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:1540-åra]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Meddommere]]
[[Kategori:Leirfjord kommune]]
[[Kategori:Nesna kommune]]
{{bm}}