Vis kilden til Hulveien 12 (Barbu i Arendal)

<onlyinclude>
{{thumb|1882 kartstevning hulveien 12.jpg|1882: Kartforretning Hulveien 12|Kartstevning og protokoll datert juni 1882/Arkiv Jarl V. Erichsen}}
{{thumb|1884 amtskart med hulveien 12.jpg|Kartet fra 1884 viser eiendommmene i Hulveien, og matrikkelnummer 185 ligger for seg selv nedenfor og til høyre for midten.|Kartverket/Amtskart 1884}}

'''[[Hulveien 12 (Barbu i Arendal)|Hulveien 12]]''' i [[Barbu]] er en mindre tomt og et lite hus som ligger i nåværende [[Arendal kommune]].
Tomten er gått ut fra den gamle gården Barbu.

Tomten kalles også '''Bakken'''.</onlyinclude>
I 1886 omtales tomten som "Matr. Løbe N. 130".
Omkring 1886 noteres at denne tomten tidligere hadde gårdsnummer 5:56.
'''Matrikkelnummer 285''' i Barbu fikk senere adressen '''Hulveien 12'''.
I 1991 omtales eiendommen som Gnr 7, bnr 285.
I 2016 har den benevnelsen Gnr 507, bnr 285.

Matrikkelnummer 285 er utskilt fra matrikkelnummer 284 og dette igjen fra matr.nr. 56.

==Jens Lassen Ugland==
I 1865 finner vi Jens Lassen Ugland som selveiende gårdbruker på Barbu og brukene 130a og 130b. Han driver også mølle og bakeri.
Jens er 32 år i 1865 og er født i Arendal omkring 1833.
Han er gift med '''Kathrine Margrethe Ugland''', født omkring 1844 i Høvåg.

Jens og Kathrine har:
*'''Marie Lassen Ugland''', født 1864.
*'''Ellevine Catrine Ugland''', født 1866
*'''Peter Ugland''', født 1868
*'''Johannes Lassen Ugland''', født 1869
*'''Johanne Mathea Ugland''', født 1871
*'''Nils Jalster Ugland''', født 1874.

Jens Lassen Ugland og Kathrine Margrethe Uglands [https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038161001282 familie i 1865].
I 1875 er Jens Lassen Ugland omtalt som kjøpmann i Arendal, og de er bosatt ved Torvet. [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052189001457 Se familien her].

[[Jens Lassen Ugland]] omtales som grunneier ved skyldsettingsforretningen 27/9 1886.
Bergmanns tomt settes i 1886 til 1/3 av hovedbrukets.

==Sivert og Olivia Ellingsen==
{{thumb|18920117 VT om valget i barbu.jpg|Sivert Ellingsen er involvert i en sak om valget i Barbu i 1891/92|Vestlandske tidende 17/1 1892}}

{{thumb|18930911 VT Olivia Christine død.jpg|Takkeannonse ved Olivia Christines død i 1893|Vestlandske tidende 11/9 1893}}

'''Sivert Ellingsen''' er født i Austre Moland omkring 1835. I 1865 finner vi ham som husfader og seilmaker, 30 år gammel bosatt under Barbu i Tromøy sokn og Austre Moland prestegjeld.
Sivert er gift med '''Olivia Kristine Larsdatter'''. Olivia er også 30 år i 1865 og født i Austre Moland.

Sivert og Olivia har:
*'''Emil Leonard Sivertsen''', født omkring 1856.
*'''Ingvald Anthon Sivertsen''', født omkring 1858.
*'''Anne Oline Sivertsen''', født omkring 1861.
*'''Karoline Sivertsen''', født omkring 1863.
*'''Olivia Christine Ellingsen''', født 29/3 1872, død 6/9 1893 av "Influenza & Lungebetændelse".

I 1865 bor også Olivias far, '''Lars Olsen''', hos dem. Han er da 66 år gammel og er født i Konsmo omkring 1799. Han er enkemann og oppføres som kusk.

'''Olivia Christine Ellingsen''' bekrefter 29. august 1877 at hun har mottatt 20 spesiedaler av '''Johan A. Bergman''' for "at have udsted Grund til at böge Hus paa".

I en kvitteringsbok som er oppbevart finner vi at Sivert og Olivia kvitterer selv ? for betalt grunnleie - kroner 20 - for årene 1877, 1878 og 1879.

[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038161002041 Sivert og Olivia i 1865].

I ligningen for Barbu for 1892 finner vi at Sivert Ellingsen i Hulveien har en formue på kroner 800, en antatt inntekt på kroner 650 og en kommuneskatt på kroner 27,90 dette året.<ref>Vestlandske tidende 5/1/1892</ref>

I 1891/92 er det '''strid om valget i Barbu'''. Blant mange vitner forteller Anton Knudsen at en stemme fra "Sømand Sivert Ellingsen" ble forkastet fordi det skulle ha vært øvet press på ham. Sogneprest Gjerløw vitner i samme sak at Sivert Ellingsen hadde vært inne på hans kontor og avlevert en skrivelse, en form for forhåndsstemming fordi han skulle på reise.<ref>Vestlandske tidende 17/1/1892</ref>

==Johan Alfred Bergmann==
{{thumb|18940731 VT Bergmanns hus til salgs.jpg|I 1894 annonseres Bergmanns hus til salgs.|Vestlandske tidende 31/7 1894}}
{{thumb|18950223 VT Bergmanns hus til salgs.jpg|I februar 1895 annonseres huset igjen til salgs. Det er Marie, etter fullmakt fra mannen, som står for salget. Og dette begrunnes med bortreise. Samtidig er også Johans tømmermannsutstyr til salgs.|Vestlandske tidende 23/2 1895}}

Johan Bergmann er gift med Marie Johnsdatter.
Bergmann er sjømann og tømmermann i 1886.

Ved skatteligningen for Barbu for 1893<ref>Vestlandske tidende 1/2/1893</ref> finner vi at "Joh. Bergman" i Hulveien da har en formue på kroner 1800, en antagen inntekt på kr 500 og betaler kommuneskatt på kroner 23,40.

I 1893 annonserer Johan Bergmann i Barbu losji for 1 eller to personer.<ref>Vestlandske tidende 24/6/1893</ref>

Ved en kartforretning 22. juni 1882 noteres '''Johan Bergman''' som fester av matrikkelnummer 185 og eier av påstående hus. Johan er fraværende, og kona møter som representant for eier. Det er da [[Jens Lassen Ugland]] som rekvirerer denne [[konduktørforretning|konduktørforretningen]].

De tilstøtende tomtene tilhørte, i 1882, O. M. Aasen, Gunder O. Larsens enke, Sivert Ellingsen og Barbu kommune. 
I protokollen noteres målene slik:
*a-b: 18,0 meter
*b-c: 2,8 meter
*c-d: 4,0 meter
*d-e: 7,6 meter
*e-f: 8,6 meter
*f-g: 12,4 meter
*g-h: 5,9 meter
*h-a: 13,9 meter
*Arealet er 372,4 m2

2. oktober 1886 tinglyses en skyldsetting av tomten. Den skyldsettes da til 1 øre.<ref>SAK, Arendal byfogd, G/Ga/L0014: Panteregister nr. 12, 1865-1960, s. 308 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080414370382</ref>

Johan Bergmann oppførte hus på tomten. I 1886 låner han kr 400.- fra '''Arendals sømandsforenings assuranceindretning'''. Han pantsetter da huset.
Det er [[J. L. Ugland]] som er grunneier. Bergmann fester tomten mot å betale en årlig festeavgift på 20 kroner. I festekontrakten heter det at "...fæstet er forbrudt, hvis afgiften udebliver i 3 aar."

I kvitteringsbok for grunnleien for årene 1880 til 1969 finner vi årlig innbetaling av kroner 20.-
Jens Lassen Ugland undertegner i årene 1880-1889, evt med fullmektig. Fra 1890 er det Pehr Ugland osm kvitterer. Fra 1899 er det representanter for '''Aktieselskabet Barbu. Ragnvald Blakstad''', som kvitterer. Fra 1917 til 1969 signerer representant for '''Arendals kommunale Elektricitietsverk'''.

For å få utstedt branntakst, betaler Bergmann kroner 13.74 og skyldforretningen koster ham kroner 32.40, tilsammen kroner 46.14. Dette betales 28. september 1886.
I en kvitteringsbok for brannkontingent og gårdsskatt for årene 1888 til 1902 finner vi at Johan Bergmann får kvittering fra lensmannen for innbetalte avgifter. I 1888 er det totalt kroner 12,79, i 1901 kroner 6,55.

I januar 1895 er Johan Bergmann i Melbourne. Han utsteder da en fullmakt slik at kona Marie, kan selge deres felles hus og innbo. Fullmakten bekreftes hos den svenske og norske konsulen i Melbourne 9. januar 1895, og 26. mars samme år tinglyses den hos sorenskriveren i Nedenes.

===1886: Grundseddel===
<blockquote>
"Jeg, Jens Lassen Ugland, erkjender og vitterliggjør at have bortfæstet, ligesom jeg herved til Johan Bergman for et Tidsrum af 99 - nitti og ni - År, regnet fra idag af, stæder, fæster og tilleie lader en Tomt og Grund under min eiende Gård, Barbo, Løbe No 130 a i Barbo Sogn, der ifølge stedfunden Opmåling har sådan Udstrækning og Begrændsning som Konduktørforretning No 185 af 16 Juni 1882 udviser. - Tomtens Fladeindhold er 372,4 [] meter.

Denne Tomt må Johan Bergman, Hustru og efterfølgende Eiere af samme, bruge og benytte på følgende Betingelser:

1. I årlig Grundleie betales til mig eller efterfølgende Eiere af Barbo Kr. 20 - tyve Kroner - Sølv eller Guld, som erlægges inden hvert års Julaften.

2. Grundherren er stedse panteberettiget med første Prioritet i de opførendes Husebygninger for de sidste 3 - tre - Års Grundleie. - Udebliver Grundleien i 3 - tre - på hinanden følgende År er Fæstet straks forbrudt.

Jeg, Johan Bergman, vedtager ovenstående i Et og Alt.

Nærværende Grundseddel er udstedt in duplo, og beholder Grundherren de på stemplet Papir skrevne Eksemplar.

Arendal 27. August 1886.

Johan A. Bergman (sign)
J. L. Lassen (sign)

Til vitterlighed:
P. Ugland (sign)
Hans H. Lassen (sign)


I ovenstående Grundsæddel gjøres den Forandring, at tomten, istedetfor at være bortleiet for 99 år, arvefæstes til Hr. Johan Bergman, Hustru og efterfølgende eiere for bestandig. - Tomten er en Del af den til Sivert Ellingsen bortfæstede Eiendom Løbe No 130 f, Barbo af skyld 2 Skilling, men har ellingsen efter Overenskomst frafaldt al Ret til ovenomhandlede Tomt til Fordel for mig. -

Arendal d.u.s. J. L. Ugland

Ovenstaaende Arvefæstebrev vedtaget af Mig i alle Dele.

Barbo den 21. Septbr. 1886  Sivert Ellingsen (sign)

[Tinglyst 2/10 1886]
</blockquote>

===1886: branntakst===
10. september 1886 ble det avholdt branntaksforretning på denne eiendom. Forretningen ble gjennomført av konstituert lensmann  H. Helgesen, Paul H. Songe, John A. jensen Barbo og Jens Halvorsen Barbo.

Huset omtales da slik i 1886:
<blockquote>
"Et enetages Vaaningshus paa 9 Laft staaende paa en Graastens Grundmur af Middelhøide M 1.60 hvori Kjælderrum. Bygningen er M 7.50 lang, M 7.00 bred, høi til Gesims M 2.85 og til Mønnet M 5.20 og indeholder den Forstue med Trappegang til Overrummene, hvori et afpanelet Værelse uden Ildsted og et uindredet Rum, 2 Værelser med Kakkelovne og Kjøkken med Pibe, Skorsten og Bagerovn. I Bygningen, der er tegltakket - bodkledt og malet - samt Værelsene tapetserede og malede, er 7 Dører og 10 Vinduer. Piben og Ildstederne er overenstemmende med Depratementets Cirkulære af 10. November 1878 og 28. Decbr. 1885.
:
Denne Bygning ... enstemmig for kr 2600, deraf Grundmuren med Kjælder kr 150, Piben Skorsteinen og Bagerovnen kr 300 og hver af Kakkelovnene kr 40.
</blockquote>

I branntaksten fra 1886 finner vi også noe om husets beliggenhet og om avstand til nærstående hus: 
*Våningshus i nord: 32 meter
*Våningshus i nordvest: 17,5 meter
*Våningshus i vest: 34 meter
*Våningshus i sør: 26 meter
*Våningshus i nordvest: 22 1/2 meter

==Andreas og Marte Hegland==
I 1895 selger Bergmann eiendommen til '''Andreas Hegland'''.
Hegland betaler kr 1800 for eiendommen.

Andreas Hegland er født i Gyland ved Flekkefjord i 1844.
Andreas er gift med '''Marte Hegland''', født i 1848 i Barbu.

I 1897 er han anført som typograf og i 1900 er han maskinmester ved Arendals boktrykkeri.

Andreas og Marte har:
*'''Nils Martin Hegland''', født i 1875 i Barbu. I 1900 er han ugift tømmermann til sjøs.
*'''Ingeborg Sofie Hegland''', født i Barbu 1878. I 1900 er hun syerske. I 1956 heter hun Hegland Olsen. Bosatt på Frydentopp. Hun dør 19/1 1961.
*'''Jensine Johanne Hegland''', født i Barbu 1881. I 1900 er hun syerske. Jensine dør 5/3 1956.
*'''Marie Hegland''', født i Barbu 1883. I 1900 er hun butikkjomfru. I 1910 arbeider hun i kolonial. Hun var aktiv i Frelsesarmeen. Marie døde i 1972.
*'''Ole Hegland''', født i Barbu 1885. I 1900 er han visergutt hos en landhandler. I 1910 noteres at han er handelsbetjent. Ole blir gift med Solveig. Han var lærer. Død 1970.
*'''Edvard Hegland''', født i Barbu i 1888. I 1900 er han folkeskoleelev. I 1910 noteres at han er handelsbetjent. I 1949 er han lagersjef. Edvard Hegland dør 8/1 1970.

Ved folketellingen i 1910 ser vi at Andreas og Marthe bor sammen med barna Jensine, Marie, Ole og Edvard.

[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037215005130 Familien i 1900] og i [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036543012732 1910].

Marie Hegland dør 3. mars 1929.
Andreas Hegland dør 17/2 1942, 98 år gammel. Han omtales da som far, svigerfar, bestefar og oldefar..

=== 1897 og 1908: Branntakst===
Branntaksten 26/10 1897 ble ledet av B. C. Pedersen og taksasjonsmennene Ole Thorsen, Paul H. Songe og Ellef Johnsen. Taksten fra 1886 ble fornyet uten endringer.

Ved taksten i 1908 opplyser Marte Hegland at huset er oppført for "ca. 22 Aar siden", dvs omkring 1886. Taksmennene finner huset vel vedlikeholdt og allminnelig utstyrt. Siden sist takst, i 1897, var bakerovnen revet og en ny komfyr satt inn. Denne ble verdsatt til kroner 50. Så har man bygget en veranda av bindingsverk på husets forside. Verandaen er 1,3 meter lang, 3,5 meter dyp og 2,97 meter høy. Den er malt og tekket med bølgeblikk. Husets verdi settes så til kr 2.750.-

===1915: Påbygning av kvist===
I 1915 søker Andreas Hægland om å få bygge kvist på sitt hus. '''Arendals Bygningskommission''' behandler søknaden i sitt møte 4. juni 1915, og gjør slikt vedtak:

<blockquote>
"Andragende fra Andreas Hægland av 28de Mai d. år om Tilladelse til at paabygge en Kvist paa sit Hus Mnr. 285 Barbu. Tegning i 2 Exemplarer. Huset har efter Tegningen en Grundflate av ca 53 1/2 m2. - Bygningen ligger i ....(?), hvorfor dispensation er nødvendig.
:
'''Beslutning''': Kvisten anbefales tilladt opført paa Betingelser av
*1. At Værelsets Grundflate blir mindst 6 Meter i Kvadrat.
*2. At Værelsets gjennemsnits Høide blir mindst 2.20 meter og at Værelset paa intet Sted faar mindre Høide end 1.50 meter.

Stadslægen paa Helseraadets Vegne fandt intet at er..dre mod denne Tilladelse (Bygningsl. 33-4.)

*3. At Ildstederne indredes overensstemmende med Bygningslovens forskrifter.

Sagen sendes Bygningskommissionen.

Sigv. Sevaldson. Formand."
</blockquote>

21. juni 1915 slutter '''Arendals Reguleringskommission''' seg til vedtaket i bygningskommisjonen.

Huset ligger i by, og der er det etter loven '''murtvang'''. Men i brev av 8. juli 1915 gir [[Det Kongelige Departement for de Offentlige Arbeider]] dispensasjon for murtvangen for Andres Hegland.

==Marie Hegland, Jensine Hegland og Edvard Hegland==
I 1929 skjøtes eiendommen over til Marie, Jensine og Edvard Hegland. De betaler kr 5.000.- for dette.
Andreas Hegland forbeholder seg rett til å bo i huset så lenge han lever, uten å betale husleie. Kjøpesummen blir, etter kontrakt av 18/4 1929 stående rentefritt som pant i huset. Men selger kan forlange utbetalt det som er nødvendig til hans underhold. Det som da gjenstår ved hans død, fordeles mellom hans arvinger.

I 1939 står fortsatt Marie, Edvard og Jensine Hegland som eiere. Huset kobles da til felles vannledninger.<ref>SAK, Arendal byfogd, G/Ga/L0014: Panteregister nr. 12, 1865-1960, s. 308 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080414370382</ref>

Jensine Hegland dør i 1956, Edvard Hegland i 1970 og Marie før 28/12 1973.

===1931: Branntakst===
I 1931 er det igjen befaring og taksering av matrikkel nummer 285 i Barbu krets. Jensine Hegland er tilstede, som eier.

I 1931 beskrives bygningen slik:
<blockquote>
"1. Et enetages vaaningshus, opført av tømmer paa laft paa graastens grundmur av 1,30 m. middelhøide, bordklædt, malt og tegltækket, m. 7,80 langt, m 7,20 bredt, m. 2,55 høit, - med en kvist paa husets facade, m. 3.- bred, m. 1,50 høi. - Bygningen indeholder i 1ste etage 2 tapetserte og malte værelser, panelt og malt kjøkken med fast bænk og skap, panelt og malt gang med 2 panelte og malte skap samt trappe til overetagen som indeholder 3 panelte og malte værelser, 1 panelt klædeskot samt 1 loftsrum. - Kjælderetagen er i et rum. - Der er en 47 cm. pipe fra grunden av. -
</blockquote>

Huset takseres deretter, med en sats på kr 180.- pr m2, til kr 10.110.-

*Verandaen takseres til kroner 400.-
*"En bod i en avstand av m. 4.30 fra nr. 1, opført av bindingsverk paa ubetydelig grundmur, bordklædt, malt og tækket med takpap, m. 4,10 lang, m. 2,60 bred, m. 2,40 & 2,00 høi, indeholdene privet og 1 rum, takseredes til kr. 600.-"
*Et stakittgjerde, 11,3 meter langt og 1 meter høyt, taksertes til kr 100.-

Avstanden til nærmeste nabohus, matrikkelnummer 284, er 20,30 meter.

Samlet forsikringssum setes til kr 11.210,- og årlig kontingent til kr 22,50, dvs 2,00 o/oo.

===1953: Vann- og kloakkanlegg===
Stadsingeniøren i Arendal, '''Leif Ødegaard''', godkjenner i brev 20/3 1953 tilkobling og installasjon av vann og kloakkanlegg. 
Arbeidet skal utføres av rørlegger Thv. Bredesen.
"Anmeldelsen" innbefatter 1 vannklosett, 1 bad og 1 vaskeservant, alt i andre etasje.

===Omkring 1955: Opparbeidelse av bilvei===
Omkring 1955 opparbeider Karl Eriksen - på matrikkelnummer 830 bredere vei fra [[Hulveien (Barbu)|Hulveien]] og opp til matrikkelnummer 285.
Han inviterer sine naboer til å kjøpe andel i veien, og for kroner 250 tinglyses veirett over matrikkenummer 830 for bl.a. mnr 285.
Ansvaret for vedlikehold tilligger partene i fellesskap.

Fra '''Marie Hegland'''s dødsbo blir eiendommen solgt for kroner 122.000.- til '''Erling Berner Terjesen''' ved skjøte 28/12 1973.

==Erling Berner Terjesen og Vigdis, født Songe-Møller==
Ved en oppmålingsforretning i mars 1973 er tomten 385 m2. Grunnleie med panterett i denne eiendom ble slettet i 1988.

I 1991 ble eiendommen solgt til datteren, Sidsel Terjesen Søm.

==Sidsel Terjesen Søm==

I 2016 ble Hulveien 12 solgt til nye eiere.

==Sindre Nilsen og Marit Madeleine Valvik==

==Referanser==
<references />

En rekke opplysninger om denne eiendommen er hentet fra en mappe med dokumenter som oppbevares av Jarl V. Erichsen.

[[Kategori:Arendal kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Barbu]]
{{bm}}