Vis kilden til Inger Elise Bjørnson (1808–1897)

{{thumb|Portrett av Elise Bjørnson, 1887 - no-nb digifoto 20160720 00079 bldsa BB0105.jpg|Elise Bjørnson|Ludwik Szacinski|1887}}
'''[[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)|Inger Elise Bjørnson]]''' f. Nordraach (født [[18. september]] [[1808]] i [[Kragerø]], død [[5. august]] [[1897]] i [[Oslo|Kristiania]]) var prestefrue i [[Kvikne prestegjeld|Kvikne]], [[Nesset prestegjeld|Nesset]] og [[Søgne prestegjeld|Søgne]], og mor til dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av skolehører og kjøpmannsfullmektig [[Mads Mikkelsen Nordraach (1776–1840)|Mads Mikkelsen Nordraach]] (1776–1840) og [[Elisabeth Cathrine Bang (1784–1821)|Elisabeth Cathrine Bang]] (1784–1821). Faren tilhørte slekta [[Nordraak (slekt)|Nordraak]]. Komponisten [[Rikard Nordraak]], som skrev melodien til Bjørnstjerne Bjørnsons  tekst «[[Ja, vi elsker dette landet]]», var hennes søsterdatter.

Den 23. september 1831 ble hun gift i Kragerø med sokneprest [[Peder Elias Bjørnson (1798–1871)|Peder Elias Bjørnson]] (1798–1871), som var sønn av [[Bjørn Pedersen Ske (1762–1818)|Bjørn Pedersen Ske]] og [[Mari Christiansdatter Vestrum]]. Paret fikk seks barn:

* [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910).
* [[Mathilde Cathinka Bjørnson (1834–1865)|Mathilde Cathinka Bjørnson]] (1834–1865).
* [[Anine Lovise Ambrosia Bjørnson (1835–1879)|Anine Lovise Ambrosia Bjørnson]] (1835–1879).
* [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906).
* [[Caroline Emilie Nordraak Bjørnson (1844–1877)|Caroline Emilie Nordraak Bjørnson]] (1844–1929).
* [[Carl Fredrik Bjørnson (1847–1887)|Carl Fredrik Bjørnson]] (1847–1887).

==Liv og virke==

Under oppveksten i Kragerø ble Inger Elise Nordraach tidlig tatt inn i kretsen omkring dikteren [[Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)|Magdalene Sophie Buchholm]], som omtalte henne som sitt hjertebarn. Hun fikk der omfattende kjennskap til samtidas musikk og diktning.

Det skal ifølge en versjon av historien ha vært under et besøk på [[Land]], der Nordraakslekta har sitt utspring, at hun traff Peder Elias Bjørnson første gang. Andre har hevda at de traff hverandre i Christiania, der hun var i husholdningslære hos en venn av ham. Uansett, i 1831 ble de gift. Utad var de nokså forskjellige; hun var åpen og søkende, mens han var inneslutta og taus. Det de hadde til felles var at de begge var svært arbeidssomme.

Om Peder Bjørnson beskrives som taus, var han ikke konfliktsky. Paret bodde i sine første år som ektefolk på [[Kvikne prestegård]], og de fikk sine første tre barn der. Så ble det problemer i soknet, og i 1837 flytta familie til [[Nesset prestegård]]. Der ble han etter noen år suspendert fra presteembetet. Etter at saken endte i [[Høyesterett]] fikk han stillingen tilbake, men søkte seg Søgne. I 1853 fikk han stillinga der, og de flytta til [[Søgne prestegård]].

Hun er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med ektemannen, dattera Anine Lovise og barnebarnet [[Dagny Bjørnson (1871–1872)|Dagny Bjørnson]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pd00000008636141|Inger Elise Bjørnson}}
* {{150 portretter}}.
* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/4445 Inger Elise Bjørnson] på begravdeioslo.no.

{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Inger Elise}}
[[Kategori:personer]]
[[kategori:Prestekoner]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[kategori:Tynset kommune]]
[[kategori:Nesset]]
[[Kategori:Molde kommune]]
[[Kategori:Søgne]] 
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1808]]
[[Kategori:Dødsfall i 1897]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}