Vis kilden til Johan Collett (1775–1827)

{{thumb|Johan Collett 1775-1827 portrett av Vogt.jpg|Portrett av Johan Collett, malt av Carl Frederik Vogt omkr. 1815–1820|Oslo museum}}
'''[[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]]''' (født [[22. mars]] [[1775]] i Rønnebæksholm i [[Danmark]], død [[19. juni]] [[1827]] i [[Oslo|Christiania]]) var jurist, [[fogd]], [[amtmann]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de sentrale personene i [[selvstendighetspartiet]] på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814, og regnes som en viktig representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. 

== Slekt og familie ==
Han var sønn av kammerråd [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). På farssida tilhørte han slekta [[Collett]]. 

I 1803 gifta han seg med [[Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth (1782–1823)|Thomasine Christiania Birgitte de Stockfleth]] (1782–1823), som var datter av sorenskriver [[Thomas Rosing de Stockfleth]] og Johanne Marie Arbien. Paret fikk elleve barn, deriblant [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]] (1813–1851), som ble gift med [[Camilla Collett|Jacobine Camilla Wergeland]] (Camilla Collett). Det er stor etterslekt etter dem i Norge og USA. Blant etterkommerne kan nevnes motstandsmannen [[Hjalmar Steenstrup (1890-1945)|Hjalmar Steenstrup]] (1890-1945), litteraturforsker [[Ellisiv Andrea Steen]] (1908–2001) og [[Olemic Thommessen]] (f. 1956) som i 2013 ble stortingspresident.

== Liv og virke ==
Som medlem av slekta [[Collett]] tilhørte han en av Norges fremste borgerlige slekter. Han ble født på farens herregård Rønnebæksholm i Danmark. I 1777, da Johan Collett d.y. var to år gammel, solgte faren gården og flytta til [[København]] med familien. Johan Collett fikk sin utdannelse der, og tok i 1791 [[examen artium]] ved [[Universitetet i København]]. Han ble [[cand.jur.]] bare atten år gammel i 1793, og veien inn i embetsverket lå åpen for ham. 

I studenttida gikk Collett inn i [[Det norske Selskab]], hvor han senere ble en av direktørene. Han var opptatt av sitt norske opphav, og kom raskt inn i det norske embetsverket i København. I 1796 fikk han sin første stilling i embetsverket, som [[kopist]] på [[Rentekammeret|Rentekammerets throndhjemske Kontor]]. Året etter rykka han opp til fullmektig ved Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Der var han til 1802, da han ble fogd i [[Buskerud]] og flytta til Norge. Mens han var fogd grunnla han [[Lier sogneselskap|Lier]], [[Røken sogneselskap|Røken]] og [[Hurum sogneselskap|Hurum]] [[sogneselskap]].

I 1814 ble han konstituert amtmann i Buskerud da broren [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]] trådte inn i regjeringa. Han ble bekrefta i embetet senere samme år, og satt i det til sin død. Før det skjedde hadde han den 25. februar, mens han ennå var fogd, blitt [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lier|valgt som valgmann]] i [[Lier prestegjeld]]. Den 30. mars ble han på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Buskerud|amtsforsamlinga]] i Buskerud valgt som amtets andre representant. De andre deputerte var prost [[Frederik Schmidt]] og bonden [[Christopher Borgersen Hoen]]. På Eidsvoll slutta Collett seg til [[Christian Magnus Falsen]]s gruppering, selvstendighetspartiet, og ble en av selvstendighetstankens ivrigste forkjempere. Han var sekretær i finanskomitéen, og skal ha gjort mye av det praktiske arbeidet der. Utenom det politiske kan det nevnes at han var svært misfornøyd med innlosjeringa på Eidsvoll.

Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. 

Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det Norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]]. 

Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere.

==Kilder==

* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/Johan_Collett «Johan Collett»] i ''Norsk biografisk leksikon''
* {{Riksforsamlingens forhandlinger 2}}
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I16955&tree=Eidsvollsmenn Johan Collett] på Eidsvollsmennenes etterkommere.

==Eksterne lenker==

* {{hbr1-1|pd00000000508267|Johan Collett}}.

{{DEFAULTSORT:Collett, Johan 1775}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
{{bm}}