Vis kilden til Kautokeino

'''[[Kautokeino]]''' (nordsamisk '''[[Guovdageaidnu]]''') er et [[tettsted]] på [[Finnmarksvidda]] og administrasjonssenteret på i [[Kautokeino kommune]] (Guovdageainnu suohkan). Per 1. januar 2016 var det 1412 innbyggere i tettstedet, hvilket utgjør nær halvparten av kommunens befolkning. Det er det eneste tettstedet i kommunen.

Navneformen Kautokeino er en forsknorsking av nordsamisk Guovdageaidnu (eldre skrivemåter er ''Guov'dagæi'dno'' og ''Guovdagæino''), som kommer fra ''guovda'' som betyr 'glenne i skogen rundt en vassdam der det vokser sennegress' og ''geaidnu'' som betyr 'vei'. En alternativ tolkning er at det betyr 'midt på veien', en referanse til at det er like langt fra Kautokeino til [[Alta]], [[Karesuando]], [[Nordreisa]] og [[Karasjok]]. Den [[kvensk språk|kvenske]] formen er ''Koutokeino''. Leddet ''keino'' betyr 'retning' eller 'vei', og samsvarer med nordsamisk ''geaidnu''. At den norske formen også har fått leddet ''keino'' kan med andre ord skyldes en overføring fra kvensk.

Den eldste faste bosetninga på stedet kom trolig på begynnelsen av 1700-tallet. Kautokeino hørte til [[Avjovara tingslag]] under [[Sverige|den svenske kronen]] fram til [[1751]], da Sverige frafalt alle krav nord for [[Tanaelva]] som følge av et kompromiss omkring [[Idre og Særna]] ved inngåelsen av [[Grensetraktaten av 1751]].

På 1800-tallet var Kautokeino fortsatt ei lita bygd med handelssted, kirke og lensmann. Størsteparten av de som sokna til stedet var nomadiske eller halv-nomadiske reindriftsamer. I 1852 fant [[Kautokeino-opprøret]] sted i bygda, som en kulminasjon av en konflikt mellom samer og nordmenn (sistnevnte gruppe forsterka med den svenske handelsmannen [[Carl Johan Ruth]]). I bakgrunnen lå en religiøs konflikt, som så ble forsterka da samene ble straffa med inndragning av rein for å betale bøter. To ble drept i selve opprøret, mens to ble henretta i ettertid og en rekke andre fikk kortere eller lengre fengselsstraffer.

Kautokeino regnes som et kulturelt hovedsenter for det nordsamiske området, og omkring 90&nbsp;% av kommunens innbyggere har nordsamisk som morsmål. [[Det samiske nasjonalteatret Beaivvas]], [[Samisk høgskole]], [[Sametinget]]s opplæringsavdeling, [[Samisk arkiv]], [[NRK Sámi Radio]], [[Samisk filmsenter]], [[Duodjeinstituhtta]], [[Samisk videregående skole og reindriftsskole]] og avisa ''[[Avvir (avis)|Avvir]]'' holder til i Kautokeino. Man finner også [[Kautokeino bygdetun]] der.

==Litteratur og kilder==

* {{faktaark|203515}}.
* [https://snl.no/Kautokeino Kautokeino] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Kautokeino|nb}}.
* {{SSB Tettsteder 2016}}.

[[Kategori:Tettsteder]]
[[kategori:Kautokeino kommune]]
[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
{{bm}}