Vis kilden til Koleraepidemi i Bergen

<onlyinclude>{{thumb|Domkirken, Ministerialbok nr. E 1 (1841-1853), Døde og begravede kvinner 1849, side 159.jpg|Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera.}}
I 1848 brøt det ut en '''[[koleraepidemi i Bergen]]''', det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
</onlyinclude>
== Historie ==
<onlyinclude>
[[Kolera]] er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier. 

10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset [[Asylet (Bergen)|Asylet]] rammet, så [[De sjøfarendes fattighus]] og [[Tvangsarbeidsanstalten (Bergen)|Tvangsarbeidsanstalten]]. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på [[Nordnes (strøk)|Nordnes]], [[Nøstet (strøk)|Nøstet]] og [[Dokken (strøk)|Dokken]]. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold.</onlyinclude>

Det ble vedtatt en provisorisk anordning av 22. desember 1848, som blant annet innførte blokade av Bergen. Videre ble det bestemt at det skulle opprettes lokale sunnhetskommisjoner  og epidemilasaretter. Det resulterte i at stiftamtmannen oppnevnte en sunnhetskommisjon for å ansette flere leger og opprette kolerasykehus for pleie og desinfeksjon av personer i karantene. Også fartøyer med epidemisk sykdom om bord skulle ligge i karantene, i såkalte karantenehavner.

Tre ulike bygninger ble tatt i bruk som koleralasaretter. Det første lasarettet ble innredet i [[Christi Krybbe fattigskole]] fra 17. desember 1848. Her ble det ansatt ni personer til å pleie de syke. Lasarettet var i bruk fram til 21. april 1849 og i alt ble 359 pasienter innskrevet. I perioden 2. januar til 10. februar 1849 ble også «[[Sukkerhuset (Bergen)|Sukkerhuset]]» på [[Engen (strøk)|Engen]] omgjort koleralasarett. Her ble 121 pasienter innskrevet. Videre fungerte «Den gode Hensigt» på Engen, en toetasjes trebygning, som lasarett fra 27. januar til 23. mars 1849. Hit ble 226 pasienter innlagt.

Det var hovedsaklig fattigfolk som ble innlagt på koleralasarettene, de mer bemidlede fikk pleie i eget hjem.

Av de rundt 1000 personer som ble smittet døde 619 stykker. De ble gravlagt på byens kolerakirkegård, [[Assistenkirkegården]]/Kolerakirkegården. Den siste koleraepidemien i Bergen var i 1873, men den gangen døde kun 8 personer.

== Arkiv ==
[[Bergen Byarkiv]] oppbevarer arkivet etter Koleralasarettet i Bergen. Her kan en finne sykeprotokoller fra hvert av de tre provisoriske lasarettene i 1848-1849. I arkivet etter Sunnhetsvesenet finnes opplysninger om Karantenekommisjonens arbeid under koleraepidemien 1848-1849.

== Kilder ==
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/06/02/kolera-i-bergen-1848-1849/ kolera i Bergen 1848-1849] av Ragnhild Botheim, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv


{{Bergen byarkiv}}

[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Sjukdommer]]
[[Kategori:1848]]
{{F1}}
{{bm}}