Vis kilden til Krigen mot Sverige 1808–1809

<onlyinclude>'''[[Krigen mot Sverige 1808–1809]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige som brøt ut [[29. februar]] [[1808]] og vedvarte til den endelige fredsslutningen i Jönköping [[10. desember]] [[1809]]. Krigserklæringen ble utstedt av Danmark-Norge og ble mottatt i Stockholm 14. mars, men hadde vært ventet gjennom vinteren 1807-08. Krigen var en av flere lokale konflikter som inngikk som en del av [[Napoleonskrigene]].</onlyinclude>

== Regjeringskommisjonen ==
{{Utdypende artikkel|Regjeringskommisjonen|Medlemmer av Regjeringskommisjonen}}
Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

==Krigshandlingene ==
Det var innenfor denne perioden stort sett bare krigshandlinger fra april til september 1808. Den 7. desember 1808 ble det inngått våpenhvile mellom de svenske styrkene og de norske styrkene i Sør-Norge, og krigshandlingene stoppet her. [[Nordenfjells]] derimot ble det ikke inngått våpenhvile og her var det krigshandliger også i 1809, da et korps ble sendt inn i [[Jemtland]].

== De norske styrkene<ref>I hovedsak etter Munhe 1914 side 183-188.</ref> ==
Øverstkommanderende for den norske hæren var prins  [[Carl av Hessen|Karl av Hessen]], som ikke hadde vært i Norge siden 1788. Landet var delt i tre kommandodistrikt: Østlandet under general [[Christian August|Kristian August]] , Vestlandet under general [[Hans Jacob Henning Hesselberg]] og Trøndelag under general [[Georg Friderich von Krogh (1732-1818)|Georg Friderich von Krogh]].

Hæren besto at rundt 30&nbsp;000 mann, både regulære linjetropper og [[landvern]]. Den ble fordelt på tre feltbrigader i grenseområdene mot Sverige fra Elverum i nord til Enningdalen i sør. Bak Glomma ble det satt opp to mindre reservekorps. Ett ved ferjeleiet [[Blakersund]] i [[Akershus]] og ett mellom Onstadsund og Grønsund i [[Smålenene|Smålenene.]] Nordafjelsk ble det satt opp en brigade ved [[Røros]] og en i [[Innherred]].

=== De tre sønnafjelske feltbrigadene: ===
*Venstre fløybrigade eller nordbrigaden (mellom [[Elverum]] og [[Solør]]) under oberst [[Bernhard Ditlev von Staffeldt]], bestod av:
**1 grenaderbataljon av 2. Trondhjemske regiment, 600 menige
**1 skarpskytterdivisjon under kaptein Siegholt av 1. og 2. Trondhjemske regimenter, 150 menige
**Søndenfjeldske skiløperbataljon, 300 menige
**Leirdalske lette kompani, 100 menige
**1 kompani av Norsk lette bataljon, 100 menige, overført fra sentrumsbrigaden
**De nærmeste dragonkompanier etter behov
**Til sammen 1250 menige (uten dragoner)
*Sentrumsbrigaden eller midtbrigaden (rundt [[Vinger]] og [[Odalen]]) under oberst [[Werner Nicolai de Seue]], bestod av:
**1 grenaderbataljon under oberstløytnant Müller av Oplandske og 1. Akershusiske regimenter, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
**Norsk lette bataljon, 3 kompanier, 300 menige (2 kompanier var overført til venstre fløybrigade og 1 kompani til høyre fløybrigade)
**De nærmeste dragonkompanier etter behov
**1/2 fotbatteri (4 stk. 3-punds kanoner og 1 stk. 10-punds haubits.
**1 grenaderbataljon under major Ditten av det 2, Akershusiske og Telemarkske regimenter, 600 menige, ble overført til høyre fløybrigade
*Høyre fløybrigade eller sørbrigaden (Smålenene, konsentrert mellom [[Halden|Fredrikshald]] og [[Fredrikstad]]) Oberst [[Hans Gram Holst|Hans Gram Holst,]] bestod av:
**1 grenader- og 1 musketerbataljon av Søndenfjeldske regiment, 520 menige, 40 skarpskyttere og 20 regimentsartillerister
**1 grenader- og 1 musketerbataljon av Nordenfjeldske regiment, 520 menige, 40 skarpskyttere og 20 regimentsartillerister
**Norske Jægerkorps, 4 kompanier, 600 menige, seinere øket til 720 menige
**Et vekslende antall dragonkompani av Smaalenske regiment
**1 ridende batteri (8 stk. 3-punds kanoner og 2 stk. 10-punds haubitser)
**Til sammen 3000-3400 menige.

=== De to reservekorpsene (-brigadene): ===
*Ved Vormsund, Blaker og Fetsund under oberst [[Frederik Lowzow|Frederik Lowzow,]] bestod av:
**1 musketerbataljon av Oplandske regiment, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
**1 musketerbataljon av 1. Akershusiske regiment, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
**1/2 kompani av Akershusiske dragonregiment, vel 100 menige dragoner
**4 stk. 3-punds kanoner ved Blakersund, betjent av regimentsartillerister av 1. Akershusiske regiment
**Grenaderbataljonen under major Ditter, 600 menige og 2 kompanier av Norske lette bataljon, 200 menige, blir overført fra sentrumsbrigaden og sendt fram mot Aurskog.
**Til sammen ca 2450 menige
*Ved Grønstad - Onstadsund under oberst [[Johan Andreas Cornelius Ohme]] bestod av:
**1 depotdivisjon a 1. Akershusiske regiment, ca, 150 menige
**Bragernes frivillige Jægerkorps og Grev Wedels frivillige Jægerkorps ([[Bærums Verk|Bærums verk]]), til sammen ca. 100 menige
**Det vervede og 1 nasjonalt dragonkompani, ca. 140 menige dragoner
**Uberedne dragoner og dragonlandvern, ca. 175 menige dragoner
**8 stk. 6-punds kanoner ved Onstadsund og 2 stk. 3-punds kanoner ved Grønsund, betjent av Kristiania frivillige artillerikorps, 72 menige, og av regimentsartillerister av Oplandske regiment
**Til sammen ca. 650 menige

=== Nordenfjelsk: ===

* Brigaden ved Røros, under oberst C. G. Bang, bestod av:
** 1 grenaderbataljon av 1. Trondhjemske regiment, 600 menige
** 1 musketerbataljon av 2. Trondhjemske regiment, 600 menige
** Holtålske og Meråkerske skiløperkompanier, 200 menige
** 1 divisjon landvern, 150 menige
** Rørosiske frivillige Bergjægerkorps med Bergvern, ca. 400 menige
** Artilleri: 6 stk. 3-punds, 2 stk. 1-punds og 6 håndmortere, betjent av ca. 150 regimentsartillerister og rekrutter
** I Tydalen: Holtålske skiløperlandvern, 50 menige
** Til sammen ca. 2150 menige
* Brigaden i Innherred under generalløytnant C. J. W. Smettow bestod av:
** 1 musketerbataljon av 1. Trondhjemske regiment, 600 menige
** Snåsenske skiløperkompani og Snåsenske og Meråkerske skiløperkompaniers landvern, 200 menige
** Infanterilandvern, 200 menige
** Dragoner til hest og til fots, 150 menige
** Artilleri: 2 amusetter og 6 håndmortere, betjent av 50 mann
** Til sammen ca. 3300 mann

== De svenske styrkene ==
Av den svenske hæren ble det satt opp en Vestarmé under general Gustaf Mauritz Armfelt med:
* 1. brigade under oberst, grev Leijonstedt
* 2. brigade under oberst, grev Schwerin
* 3. brigade under oberst, friherre Cederström
* 4. brigade under  oberst, grev Cronstedt
* Dalkorpset under oberst Gahn

== Hendingene dag for dag 1808 ==

=== 8.-13. april ===
Dalkorpset sendte rekognoseringsavdelinger nedover langs Flisa og det oppstod mindre sammenstøt.

=== 14. april ===
Svenskenes 2. brigade rykker inn fra Skillingsmark over Krokfoss mot Høland og presser norsk grensevakt bakover.

=== 15. april svensk innmarsj ===
2. brigade rykker videre over Mangeskogen til Haneborg i Aurskog, der den hadde hovedkvarter til 20. mars

1. brigade med 5 bataljoner infanteri, en eskadron og et batter 6-pundskanoner marsjerte over grensa inn fra Medskogen

3. brigade marsjerte inn til østsida av Rødenessjøen og Øymarksjøen og kom i kamp med norsk vakt ved Langenes og Stilke. Besatte natt til 16. april Ørje bru.

=== 16. april ===
1. brigade rykker videre mot Kongetorp og Pramhus der de norske styrker blir pressa nordover til Lier-gardene.

Hovedstyrken av Holst' brigade marsjerer nordover til Rakkestad og Trøgstad.

=== 17. april ===
En avdeling av den svenske 2. brigade besetter [[Blaker skanse]]. En annen avdeling går sørover til Høland kirke.

En avdeling av Holst' brigade besetter Onstadsund.

=== 18. april ===
{{thumb|Andreas Bloch - Kampen ved Lier 1808.jpg|Fra kampene ved [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] 18. april 1808, tegning av [[Andreas Bloch]] fra 1914}}
Kamp mellom svenskenes 1. brigade og den norske midt-brigade ved [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]]. De norske måtte trekke seg tilbake til Kongsvinger.

Armfeldt etablerer svensk hovedkvarter ved Lier.

=== 19. april ===
En norsk styrke under major Wejbye rykker fra Fetsund og kommer i kamp med svensker ved Killingmo. Svenskene trekker seg tilbake til Haneborg. Weijbye forfulgte til Toverud, der det kom til kamp og 121 svensker ble tatt til fange.

Holst' brigade under kommando av [[Christian August|Kristian August]] rykker fra Trøgstad nordover mot Høland. Svenskene presses nordover til Haneborg.

=== 20. april ===
Wejbye tar styrken og de svenske fangene til Blaker.

Kristian August får beskjed om nederlaget ved Lier og marsjerer med sørbrigaden til Blaker. Han sender to kompanier til passet ved Lund øst for Hemnes kirke til sikring. Det ene, under kaptein Zarbell, ble angrepet av svenskene, men holdt svenskene stangen etter hard kamp.

Svenskens andre brigade avmasjerer fra Haneborg østover mot grensa.

=== 23. april ===
Kl. 11 om kvelden bryter svenskenes Dalakorps under oberst Gahn  opp fra Medskogen med 500 soldater og 24 befal over grensa langs Flisa mot Kongsvinger.

=== 24. april ===
Den svenske fortroppen fra Medskogen støter sammen med feltvakt av Staffeldts venstre fløybrigade ved Utneset.

Staffeldt rykket ut med avdelinger på begge sider av Flisa. To kompani av den trønderske grenaderbataljon besatte stilling ved Trangen. Striden førte til norsk seier, etter store tap trakk svenskene seg østover og tilbake over grensa.

Armfeldt flytter det svenske hovedkvarteret til Pramhus.

=== 26. april ===
Kristian August til Kongsvinger, men oppgir plan om å angripe svenskene.

De norske styrkene omorganiseres. Nord- og midtbrigaden og Lowsows reservebrigade blir slått sammen og delt i to, med Lowsow over den ene og Staffeldt over den andre.

Armfeldt flytte sitt hovedkvarter til Karlanda på svensk side.

=== 1. mai ===
Mindre norsk avdeling utsendt fra Staffeldt styrke og tar fanger ved Møkeren og Overud.

=== 2. mai ===
Kristian August går med sørbrigaden over Aurskog og Høland mot Hemnes.

Svenske styrker rykker over grensa i sør.

=== 3. mai ===
Styrken med Kristian August når Hemnes, trekker sammen styrker.

Flere svenske avdelinger rykker over grensa i sør.

=== 4. mai ===
Kristian August marsjerer med styrken til Mysen.

=== 5. mai ===
Svensk innfall ved Sulstua i Verdalen, norsk vakt jaget, men svenskene trakk seg tilbake over grensa.

Mindre norsk avdeling utsendt fra Staffeldt styrke og tar fanger ved Vinger prestegård og Skansgården.

Norske avdelinger under major Krebs driver svenskene fra posisjon til posisjon øst for Rødenesjøen.

=== 7. mai ===
Norsk angrep ved Ørje (brua, kleivene og passet).

== Kilder og litteratur ==
* Krigen 1809-1809 på [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1348-krigen-1808-1809.html Norgeshistorie.no]

* '''Bok:''' Angell, H.: ''Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814''. Utg. Aschehoug. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042600002}}.
* '''Bok:''' Munthe, C.O.: Den norske hær indtil 1814. Grøndahl & Søn 1914.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120400041}}.
* '''Bok:''' [[Jon Skeie (1871–1951)|Skeie, Jon]]: ''Norges forsvars historie''. Utg. Olaf Norlis forlag i hovedkommisjon. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051501017}}.

== Referanser ==
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1808-1809|  ]]
[[kategori:Kriger]]
{{bm}}