Vis kilden til Lippestad Dammen Landhandleri (Hobøl gnr. 38/4)

{{innhold høyre}}
{{thumb|Dammen vestre Flyfoto Widerøe ca 1959.jpeg|Lippestad Dammen Landhandleri i forkant. Flyfoto Widerøe ca. 1959}}
'''[[Lippestad Dammen Landhandleri (Hobøl gnr. 38/4)|Lippestad Dammen]]''' var et lite bruk i tidligere [[Hobøl kommune]], nå [[Indre Østfold kommune]]. Bruket kommer fra gnr. 38/1 Lippestad. Her har det vært en landhandlerigård som også var verksted og bolig for flere håndverkere. Lippestad Dammen, med garveri og fargeri som nærmeste naboer på Dammen, var det første «handelssenteret» i denne delen av kommunen, som ble kalt [[Mellebyfjerdingen]]. 

==Lippestad Dammen i matrikkelen og gårdsnavn==
Eiendommen ble skilt ut fra gnr. 38/1 Leppestad i 1866 og tinglyst med eget matrikkelnummer, gnr. 38/4. Plassen har vært kalt Leppestad Dammen, Dammen nordre, Nedre Dammen og Dammen Landhandleri i 1875. Ole Hansen fikk i 1866 skjøte på Lippestad Dammen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080630200294 Moss sorenskriveri, Pantebok nr. 13, 1863-1870, s. 293]</ref>

==Stedshistorie==
Lippestad Dammen besto av «2 maal 1 1/2 stang»  ca. 2 mål jord, hovedbygning og noen uthus. Stedet var et bosted og et handelssenter i 100 år fra 1869 fram til 1985, da det ble revet. Bygget var i to etasjer og var bosted for en familie i hver etasje. Her var det landhandleri, snekkerverksted med agentur for landbruksmaskiner, skinnutsalg, skomakerverksted og skredderi. Det fortelles også om meierivirksomhet der i 1869 (Schøning og Igsi- Hobøl Herred 1914), men utover et avertissement om ledig lokale egnet for meieri er det ikke funnet dokumentasjon på hvor lenge meieridriften holdt på. Mellom hovedhuset, bekken og sørover var det dyrkbar mark.

Hovedhuset har hatt et utbygg mot øst og fotografier av bygningen viser noe av dette. Det er mulig at tilbygget har vært større og at dette har vært brukt som butikklokale.  I årene etter 1897 ble ikke huset godt vedlikeholdt. Mellom 1920 -1930 var huset lokale for møbelsnekring. Etter 1931 var det verken utleie eller noe virksomhet i huset fram til 1941. Huset ble etter hvert restaurert med blikkplater på taket og et par beboelsesrom i første etasje. I 1952 derimot fikk både husets første og andre etasje en omfattende restaurering av ny huseier.

Hovedbygning og uthus ble revet ca. 1985 i forbindelse med oppgradering av daværende trasse for [[E18]]. Jorda ble deretter det lagt til Lippestad gnr. 38/1.

== Eiendommens beliggenhet og grenser==
{{thumb|Dammen østre-1959 Widerøe.jpeg|Lippestad Dammen Landhandleri 1959 til høyre. Flyfoto Widerøe}}
Eiendommen var avgrenset av bekken i vest, gårdsveien til Dammengårdene i nord, Chausseen i øst og Linnestad i sør.

== Kulturminner på gården ==
I  et notat fra Christiansen 1916/Ingvar Hoff fortelles det om ei flintøks som ble funnet på Dammen og levert inn til Oldssakssamlingen. Hobølboka bind I s. 68 forteller at øksa fra Lippestad Dammen er en øksetype som det er funnet 12 eksemplarer av i Hobøl, 5 i flint og 7 i stein. Øksa var 10,9 cm lang og er omtalt som «øks tykknakket av flint.»

Oldssakssamlingen har opplyst om et løsfunn med nr. C18242 har oppgitt funnsted  gnr. 838 Lippestad. «Funnomstendighet: Funnet paa Dammen i Hobøl Sogn og Pgd, Smaalenenes Amt». Øksa er datert fra yngre steinalder år 2400 - 1700 f. Kr. SN = Sen-neolitikum (tidigere kalt dolktid) Koordinatene til oldssakssamlingen viser til et funnsted ved en dam litt nordvest for gårdstunet på Lippestad. Intet foto av øksa. De som satte på koordinatene til registreringen kjente trolig ikke til Lippestad Dammen gnr 38/4 som er det rette funnstedet.

== Utvei==
I 1860 kom den nye byveien, Chausseen, fra [[Christiania]] fram til «Linnestad og Knapstad plass» og siden til [[Fossum bru]] og østover. Utveien til Lippestad Dammen gikk rett ut på denne nye Chausseen.

==Størrelse på plassen - dyrkning ==
Lippestad Dammen på 2 mål jord hadde fått fastlagt: «Skyld mark satt til 0.06 i Hobøl Herred».

1866 Ole Hansen kjøpte eiendommen løpenr. 54d med skyld 3 shilling.

1874 Ole Hansen hadde bygd egen stall på plassen, men det er usikkert om det har vært hestehold.

1875 Thorkild Gundersen hadde landhandleri, dyrket 1 og 1/2 tønne poteter og hadde gris i uthuset.

1900 Ingen dyrkning eller husdyr.

== Bygninger, branntakster og eierskifter==
1866 Det var gårdeieren på Leppestad søndre som solgte eiendommen Lippestad Dammen til gårdeieren på Dammen østre, farger Ole Hansen. Her ved den nye Chausseen bygde Ole Hansen et nytt handelssenter og meieri. (Igsi/Schønning)

Byggets første etasje hadde kjøkken og tre rom hvorav et rom har vært brukt til forretning og verksted. I andre etasje var det to rom. Mellom første og andre etasje har det vært en innvendig trapp.

Eiendommen fikk vann fra en større dam i skaukanten i vest via Dammen vestre.

1874 Branntakst som ble holdt på «Dammen nedre» viste at gårdstunet besto av våningshus med tilbygg, stall, vedskur og lite tilbygg. Taksten var satt til 1070 Spd eller kr 4.280.-

Våningshuset var bygd på gråsteinsmur. Huset var bygd opp med lafta tømmer og taket var dekket med teglstein. Huslengden var på 20 1/2 alen. (12,3 meter).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as50000027200220 Branntakst Nedre Dammen, 1874.]</ref>

1875 Lippestad Dammen ble dette året solgt til Thorkild Gundersen. Han hadde landhandleri og dyrket 1  1/2 tønne poteter og hadde gris i uthuset.

1884 Etter ni år ble det eierskifte. Hans Andreassen var en 71 åring som kjøpte stedet. Han leide ut butikklokalet til landhandel.

1891 Lars Olsen fikk kjøpt Lippestad Dammen i forbindelse med Hans Andreassen sin bortgang. Han drev landhandel.

1897 Ludvig Helgesen fikk auksjonsskjøte etter Lars Olsen. Helgesen drev forretning med skinn og sålelær, landbruksmaskiner og noe garvervirksomhet. (Note)

1903 Ca. 30 år etter den første branntaksten ble det holdt ny branntakst på Lippestad Dammen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as50000027300065 Branntakst Lippestad Dammen, 1903.]</ref> 

Branntakst var den 22. mai. Takstrapporten kommenterer at de gamle branntakstprotokollen ikke kunne forevises av eieren. Bygninger fra taksten av 1874 var nedrevne og nye var oppført. Nåværende eier hadde selv bestilt ny takst. Taksten ble nøye foretatt med ny oppmåling og beskrivelse av samtlige bygninger. Våningshus, stolpebod nr. 1 av lafta tømmer på gråsteinsmur, stolpehus nr. 2 av bindingsverk på steinpillarer og en mindre bod nr. 3. Bod.

Våningshuset var på 12.9m x 6,1m noe som ga 78,7 m2 i grunnflate i hver etasje. Huset var 5,1 m høyt til takets begynnelse og 6,8 m høyt til mønetoppen.  Huset hadde en grunnmur av gråstein. Huset var av lafta tømmer og taket var dekket av teglstein. Første etasje hadde innredet kjøkken og tre værelser. Alle rom hadde panelvegger som var malte.  Andre etasje hadde tre værelser, hvorav et værelse var panelt og malt. To værelser var rappet og hvitkalket. Bygningen hadde en innvendig trapp fra første til andre etasje. Den hadde to komfyrer av malm, fire malmkakkelovner, to piper, en dobbeltdør og femten enkeltdører, elleve større og åtte små vinduer. Foran kjøkkenet var det et eget bislag med teglsteinstak. 

Stolpebod nr 1  lå vest for bygningen. Den var oppført av lafta tømmer på 10.1m x 5.5m dvs. en flate på 55,6 m2. Høyden  var på 4,2 m opp til takets begynnelse og 5,8 m opp til mønetoppen. Utvendige vegger var malte. Bodens første etasje hadde to rom, Det gikk en innvendig trapp opp til et loftsrom og bygningen hadde en dør og fire vinduer. Taket som var av tre var dekket av teglstein.

Stolpebod nr. 2 sto 1,1 meter syd for nr. 2. Den hadde stenpillarer og var oppført i bindingsverk som hadde bordkledde malte vegger og teglstentak. Størrelse 10.1m x 5,45m som ga 55m2 i gulvflate. Det var 4,15 m høyt opp til takkanten og 5,8 m opp til  takmønet. Bygningen hadde et rom i hver ende med fjøs i midten som hadde to båser. Bygningen hadde to dører, et vindu, to glugger

Bod nr. 3 sto like vest for nr. 2. Boden er oppført i bindingsverk med bordkledning. Bygningen hadde flistak som er dekket med teglsten. Størrelse 1,9m x 1,2 m ga en grunnflate på 2,3 m2. Høyden var på 2,55 m. 1 dør, men ingen vinduer.

Assuransen ble slik:

Hovedbygningen  kr 4800

Grunnmur           kr   700

Stolpebod nr 1     kr   700

Stolpebod nr 2     kr   600

Stenpillarer          kr     20

Bod nr 3              kr     30

Tilsammen           kr 6850

1925. Ny branntakst på stedet ble holdt 22 år etter forrige gang da det på «Dammen nedre» gnr 38/4 hadde det vært en pipebrann. Branntaksnemnda dukket opp uten å treffe gårdeieren. Branntaksten og rapporten meldte nå om at det hadde skjedd store forandringer med bygningene siden sist branntakst i 

Branntaksten nå ble holdt den 20 juni.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as50000027400039 Branntakst Nedre Dammen, 1925.]</ref>

I brannrapporten kan vi lese at hovedbygningen hvor det tidligere var landhandel og utleie var gjort om til snekkervirksomhet. Første etasje er innredet til snekkerverksted og lafteveggene som i 1903 var panelt besto nå kun av laft. Under bygningen var det en kjeller i et rom. Taket som i 1903 var tekket med teglstein var på dette tidspunktet kun tekket med treflis. «Om forandringene var meddelt Brandkassen vites ikke». Det kan virke som om veggpanel og takstein var fjernet. Branntakstene fra 1874 og 1903 fortalte om to jernkomfyrer og fire kakkelovner. Dette var denne gang ikke nevnt. Uthusbygningene på Dammen nedre var ikke nevnt og det er ukjent når disse ble fjernet.

Ny branntakst og verdifastsetting på hovedbygget ble satt til kr 10.000. Eieren, Ludvig Helgesen, hadde tidligere fått tegnet tilleggsforsikring i selskapet «Norvegia» på kr 10.500» i tillegg til forsikringen i den lokale brannkasse.

Brannskaderapporten kunne fastslå brannskaden som en liten takskade på våningsbygningen ved at det er brent et lite hull i taktekkingen.  Erstatningen på denne skaden var satt til kr 10. Det var kommentert fra Brannskadenemnda at Helgesen hadde en forsikring på Dammen vestre Gnr. 46/4 tegnet i 4/6-1912, men at det ikke var noe skade der. 

1931 Banken tok over Dammen vestre Gnr 46/4 og Lippestad Dammen gnr 38/4 da Ludvig Helgesen gikk konkurs.

1941 Lippestad Dammen ble solgt fra Namsretten til Ludvig Helgesen for kr. 1.600.

1942 Kristian Johannes Helgesen overtok låneforpliktelsene og bruket fra faren. 

1948 Kristian Helgesen solgte dette året stedet tilbake igjen til Ludvig Helgesen.

1952 Karl Gashus Kjøpte stedet.

1966  Jens Ormerud fikk kjøpt stedet av Anna Gashus. '''         '''

1985  Victor Jensen fikk kjøpt stedet av Klara Ormerud f

1989  Karsten Martinsen overtok stedet for kr 330. 000. Huset hadde stått tomt et par år før han kom dit.

1993  Veivesenet. overtok i forbindelse med anlegging av ny trasè for daværende E18 og reiv husene på plassen.

2006  Einar Lundeby på Lippestad overtok eiendommen Gnr 38/4.

2007  Harald Strand Lundeby ble eier av eiendommen da han overtok Lippestad søndre.

==Antall personer registrert på Lippestad Dammen under folketellinger ==
1875 - 8 personer

1891 - 5 personer

1900 - 11 personer

1910 - 17 personer

1920 - Ingen registrerte boende  

==Folkene og gårdshistorie==
'''1866 Ole Hansen''' (1837-1902) var farver på Dammen østre og fikk kjøpt Lippestad Dammen fra Andreas Andreassen på Leppestad søndre gnr. 38 3. sept skylddeling, skjøte 28 sept. 1866. Ole tok opp en obligasjon på Dammen østre for 2300 spd  til nybygg. Parsellen  kostet 43 spd.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090158 Moss sorenskriveri: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 131.]</ref>

1871 i juni er et nytt handelssted ferdig på Lippestad Dammen. Farver Ole Hansen averterte i Aftenposten etter leietakere:

''«Landhandleri. Et fordelaktig beliggende handelsted på Dammen i Hobøl, 4 mil slett vei fra Christiania, er fra oktober flyttetid en velinredet stuebygning med 7 værelser tilleie for en ordentlig handelsmann, mot den billige pris 50 spd. årlig og om ønskes medfølger fritt et på stedet værende meieri mot å betale 2 1/2 % pr pot søt melkInteresserte bes henvende seg til undertegnede som bor på stedet eller til garver M. Hansen, Store Vognmannsgade, Christiania. Dammen den 14. Juni 1871.» O. Hansen, Farver''
[[Fil:Landhandleri og Meieri til leie. 1872.png|miniatyr|Landhandleri og Meieri til leie Lippestad Dammen 1872, fra Aftenposten]]
1872 averterte han på nytt  i Aftenposten den 9. september og fem påfølgende dager og ber om langsiktige leieforhold.

1873 Thorkild Gundersen f. 1834 i Askim ble leietaker og landhandler på Dammen. Thorkild var sønn av Gunder Syversen og Sessild Thorkildsdatter Thorkild ble i 1867 gift med Anne Karoline Andersdatter f. 1838 i Tomter. Hun var datter av Anders Andersen og Ragnhild Kristiansdatter. f.1814. Spydeberg. Thorkild var tidligere landhandler på Weggerdalen i Tomter i 1864 hvor Anne Karoline var tjenestejente.

'''1875 - Thorkild Gundersen''' (1834 - 1887)''' ''' fikk kjøpt plassen og fikk skjøte fra Ole Hansen samme år som Ole Hansen med familie flyttet til Haugen i Spydeberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080630201010 Moss sorenskriveri: Pantebok nr. 14, 1870-1877, s. 433.]</ref> 

Thorkild og Karoline sine barn:

#Anton Thorkildsen f. 1868, Tomter
#Gunerius Thorkildsen f. 1868. Tomter
#Thila Kristine Thorkildsdatter f.1871 i Enebakk. (konf. 3.okt.1886 Hobøl, bosted Bovim n.)
#Svend Rikard Thorkildsen f. 1873 Dammen (konf. 30.sept.1888 Hobøl, bosted Bovim n.)
#Maria Alida Thorkildsdatter f. 1876 Dammen
# Henrik Alfred Thorkildsen f. 1879 Dammen. Han tok familienavnet Bovim, ble kontorist i Sentralbanken, g.m. Signe Arnesen f. 1890 og bosatt i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo. Deres sønn Ørnulf Bovim Oslo g.m. Ingerid Amalie Nilsen. Deres barn Bjørn Bovim og Kari Bovim Rørvik.

1875 Folketellingen dette året viste at her bodde Thorkild sin familie, Hellene Hansdatter f. 1857 Hagen i [[Spydeberg kommune|Spydeberg]] - tjenestejente og Thorkilds mor, Sessild Thorkildsdatter. f. 1801 fra [[Askim kommune|Askim]] var «[[Innerst|inders]]<nowiki/>t» og drev med spinning og veving. Ved siden av landhandleriet som Gundersen eide dyrket han 1 1/4 tønne poteter og hadde en gris.<ref> [https://media.digitalarkivet.no/view/52028/589 Dammen landhandleri i folketellingen 1875.]</ref>

Thorkild Gundersen var i 1875 på auksjon i Askim i forbindelsen med rivingen av [[Askim gamle kirke|middelalderkirken]] som var innviet til [[jomfru Maria]]. Auksjon innebar at kirkeinteriør og inventar ble solgt og spredt på gårdene i kommunen og nabokommuner. Thorkild kjøpte noe kirkeinteriør, apostelfigurer i tre og en serie store malerier malt på treplater. Maleriene ble hengt opp i et rom i andre etasje på Lippestad Dammen og rommet ble siden kalt for «Profetkammerset». Dette var bilder fra bibelhistoriens kjente personer som Gidion, Jefta, Samson, Esekiel, Daniel m.fl. Dette fortalte Ludvig Helgesen til [[Øvre Smaalenene]] i et intervju 22. april 1953.

Etter ti års drift som landhandler på Lippestad Dammen solgte Thorkild handelsstedet for 3.600 kr. Thorkild kjøpte [[Knapstadneset]] for 425 kroner samme dag av Ingebret Johannesen, Knapstad. Matrikkel 45 av gnr. 52 b i tillegg fikk han den 1. september 1884 auktionsskjøte på Bovim nordre N 64 etter Paul Arnesens konkurs for kr 10.650,- skyld 2 daler 14 shilling. Thorkild var selveier og gårdbruker på Bovim Nordre da han døde av hjernebetennelse 10. desember 1887. Enke Anne Karoline Andersdatter solgte 21. aug. 1890 gården som nå hadde fått gnr. 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre til O. Holmsen for kr 11.750,-

'''1884 - Hans Andreassen''' (1813-1892) kjøpte Lippestad Dammen og fikk skjøte tinglyst 21. juni gnr. 38/4 av Thorkild Gundersen. Hans var født på Mjærum (Mærø) i Hobøl. Hans hadde blitt enkemann og giftet seg i Spydeberg i 1882 med ei enke Ager Andreasdatter (1817-1894) som var født i [[Vestby kommune|Vestby]]. De hadde bodd på Ligot i Spydeberg. Hans Andreasen som kjøpte eiendommen av Thorkild Gundersen fikk i følge salgspapirene: Bygninger, kakkelovner og herligheter for 3.600 kr. Springvannrettigheter til husbruk og reparasjoner skulle også følge med.

1888 - Julius Christiansen Vaglen f.1867 leide lokale og var landhandler på Lippestad Dammen. Hans hustru Mathilde Lunde f. 1865 fikk datter Jenny Marie 19. okt. De bodde trolig i andre etasje.

Samme år bodde det også en landhandler på Dammen østre med en stor familie. Lars Olsen og hustru Anna Kirstine Olsen. Dette året ble deres barn nr. fire født, sønnen Søren Edvin.

Landhandler Lars Olsen med familien bodde fortsatt på Dammen østre i 1991. De hadde da fått sju barn.

1891 - Samme år på Lippestad Dammen bodde Hans Andreassen på det syvende året. Han levde av sin formue som pensjonist. Hans kone Ager Andreasdatter var blind.

Fra andre etasje var nå Julius Christiansen Vaglen og Mathilde flyttet ut. Nå bodde en søskenflokk i loftsleiligheten. Dette var: Anton Hansen Sandås f. 1864 i Spydeberg som var skomakermester. 

Hans bror, Ole Hansen Sandås f. 1869 i [[Trøgstad kommune|Trøgstad]], som var skomakersvend Begge var ugifte. 

Ragna Hansdatter f. 1872 på [[Nesodden kommune|Nesodden]], deres søster, stelte i huset for sine brødre.

1892 Dette året døde Hans Andreassen. Han levde sine siste dager hos sin bror Richard Andreassen og hustru Anne Marcusdatter på Holm søndre i Spydeberg. 

1894 To år etter ektemannen, døde Ager Andreasdatter 29. sept på Ligot, Hovin Spydeberg.

'''1891. Lars Olsen''' fikk kjøpt Lippestad Dammen i forbindelse med Hans Andreassen sin bortgang.

1892 Dette året var det en brann i landhandleriet den 4-5 august. Branntakst 10. august takserte skaden til kr.110. Reparasjoner som måtte foretas: Endel av taket, et par vegger, gulvet, vindu, glassruten i inngangsdøren. maling av rommet og det tilstøtende rom. Takstmennene underskrev på ære og samvittighet og fikk utbetalt hver kr 1,50.

1895 Kjøpet av Lippestad Dammen ser ut til å ha vært et tungt løft for landhandler Lars Olsen. Han sleit økonomisk og det var tre auksjonsforretninger på han på kort tid. 20. desember 1895 ble han slått konkurs og hans bo underlagt skifteretten.
[[Fil:Adolf Ludvig Helgesen m-fam 1908.jpeg|miniatyr|Ludvig og Berte Helgesen, barna fra høyre:  Karl Harald Helgesen,  Kristian Helgesen og  Ingrid Rud pleiedattter. 1908.]]
'''1896 -1897 Ludvig Helgesen''' (1867 - 1957) fikk nå kjøpt auksjonsskjøte etter Lars Olsen samlede bo og fast eiendom gnr. 38/4  for kr. 4. 200 den 9. april. Kjøpesum forfalt etter 6 mnd. Dette ble kunngjort 5. april 1897. Ludvig tok opp lån Kr 3.500 i pantelån til [[Spydeberg sparebank]] 20. mars 1897.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080701221091 Moss sorenskriveri: Pantebok nr. 18b, 1895-1897, s. 480.]</ref> Det første eieråret hadde Ludvig tydeligvis vansker med å betale sine avdrag og renter i tide og 16. nov. samme år ble Ludvig Helgesens bo tatt til skifteretten og gitt varsel om konkurs 16. nov. Dette klarte han seg igjennom og beholdt stedet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090158 Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 131.]</ref>

1900 - Folketellingen viser at på Lippestad Dammen 38/4 bodde følgende personer:

I første etasje bodde Lars Olsen f. 1862 fra Råde. Han var ikke lenger landhandler etter sin konkurs i 1895. Han var nå snekkerarbeider og lagerarbeider. Han var gift med Anne Kristine Olsen f. 1856 fra [[Våler kommune (Østfold)|Våler]]. De bodde i første etasje, tidligere på Dammen østre. 

Lars og Anne Kristine sine barn: I 1900 var de tre eldste flytta ut.

# Olga Mathilde Larsdtr f. 1882 i [[Kråkstad kommune|Kråkstad]], Konf. 4.okt.1896 på Lindestad
# Ole Ludvig Larssen f. 1884 i Kråkstad, Konf. 2.okt 1899 Dammen
# Maren Larsdtr f. 1886 i Hobøl, 
# Søren Edvin Olsen f. 1888 Dammen i Hobøl. Giftet seg med Kamilla Karli Sundby 1909. Til Skau gård i [[Borre kommune|Borre]] som gårdbruker)
# Carl (1890-1893)
# Håkon Carl f. 1892
# Lina Kirstine f. 1894 
# Klara f. 1896
# Ruth f. 1898

I andre etasje bodde Hans Julius Johannessen Vestby f. 1867 Spydeberg. Han var skreddermester og var gift med Anne Julie Olsdatter f. 1869 fra [[Råde kommune|Råde]], søster til kjøpmann L. Olsen. De bodde her allerede i 1895 da datteren Bergljot ble født. Ingeborg Olava var dette året ett år. Hos dem i 1900 bodde Karl Pettersen f. 1880, han var skredderlærling.

1907 På Dammen vestre hadde det vært storbrann på det gamle gårdstunet til Jahrsdammen og Adolf Ludvig Helgesen (1867-1957) hadde flyttet med sin kone Berte Johannesdatter Helgesen  (1873- 1948) til Lippestad Dammen.

Lars og Anne Kristine Olsen med barna flyttet fra Lippestad Dammen.

1910 - Adolf Ludvig Helgesen (1867-1957) med sin kone Berte Johannesdatter Helgesen  (1873- 1948) er nå registrert på Lippestad Dammen gnr. 38/4.

Adolf og Berte sine barn:

# Karl Harald Ludvigsen Helgesen  (1895 -1955)
# Kristian Johannes Ludvigsen Helgesen (1906 - 1980)
# Ingrid Olsen Ruud (1909 - 1936) pleiedatter fra Spydeberg. Ingrid ble siden gift med Ingebret Tronstad på Knapstad, mor til Kari og Ole Tronstad. Ingrids mor Karoline (1878-1910) som var gift Ruud, var søster til Berte Johannesdtatter Helgesen  

I tjeneste på gården var Astrid Sandaas f. 1894 fra Kristiania, Håkon Pedersen f. 1883 fra [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] var gårdsarbeider. Ved gården bodde også to tømmermenn og to murere som midlertidig håndtverkere. Disse hjalp til med gjenoppbyggingen av hus og låve på gården. 

I andre etasje bodde fortsatt skreddermester Hans som nå hadde tatt navnet Vestby og hans hustru Julie. Deres barn:

# Bergljot Vestby f. 1895, som siden bodde på Linnestad.  
#Ingeborg Vestby f. 1899.
#Henrik Vestby f. 1904. Dammen, som siden var skolebestyrer på [[Foss skole (Hobøl)|Foss skole]] i mange år.

Familien hadde også mor til Hans, enke Johanne Larsdatter f. 1847, i sin husholdning.

1912 averterte lensmannen Lippestad Dammen for salg: «Liden eiendom i Hobøl. Lippestaddammen, skyld 6 øre ca. 11/2 maal jord, hovedbygning, udhusbygning, stolpebod, springvand og vask i kjøkkenet, brandtakst kr 8830,00 umiddelbart indtil schaussen, ca 10. min gang fra det vordende Knapstad stoppested og ca 3/4 time fra Spydeberg st. paavises av eieren på stedet, og sælges snarest ved lensmann Brøske, Hobøl.» Aftenposten søndag 12 mars 1912. Helgesen må ha klart å betale sine avdrag for det ble ikke noe salg.

1912 Nytt tun var nå ferdigbygget på Dammen vestre. Adolf Ludvik og Berte flyttet opp i Maren Helgesens nye våningshus på Dammen vestre.

1912 Skreddermester Hans Vestby flyttet dette året med familien til Linnestad

På Lippestad Dammen hadde Adolf Ludvig sitt snekkerverksted med møbelproduksjon. Huset ble etter hvert svært forfallent. Stedet som tidligere hadde vært landhandel, skredderversksted og hjem for flere familier ble ikke fulgt opp med nødvendig vedlikehold.

1913-1914 Ludvig tok opp to pantelån I Spydeberg sparebank, et lån hos lensmann Petersen og et lån hos Sakfører Emil Bull/Olaf Glende på gnr. 46/4. Disse ble innfridd i 1918-1919.
[[Fil:Auksjon 22.mars 1918.png|miniatyr|Auksjon på Dammen 1918]]
1913 Adolf Ludvig Helgesen tok over gården Dammen vestre gnr. 46/4 etter Maren Helgesens arvinger. Nybygg og vanskelige tider medførte til økonomiske vansker for Ludvig. I 1918 tilyste han en omfattende frivillig auksjon på redskap og inventar på Dammen.

1920 Folketellingen viser at det ikke bodde noen på Lippestad Dammen, handelsgården som ti år tidligere var bosted for 17 personer.

1921 Ludvig tok opp en pantelån på kr 10.000 til Johs Holm med pant i gnr. 46 bnr. 6 (Her har protokollen skrevet feil nr,  det skal være gnr. 46 brn.4 Dammen vestre)

1924 I Norges handelsregister 1924 heter det om inntekt: L. Helgesen snekker kr 3.000.

1925 Dammen nedre gnr 38/4 Brann. Store forandringer er gjort siden sist branntakst 22. mai 1903. Hele første etasje var gjort om til snekkerverksted og under huset var det kjeller. Uthus og kakkelovner var ikke nevnt. Branntaksten, som ble holdt den 20. juni ble satt til kr. 10.000.

1930 Tvangsauksjon Lippestad Dammen gnr 38/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10060909908888 Moss sorenskriveri: Pantebok nr. A8, 1940-1941, Dagboknr: 1724/1941]</ref>

'''1931 Banken tok over hus og bo med både Dammen vestre gnr. 46/4 og Lippestad Dammen gnr. 38/4.''' Ludvig gikk konkurs og måtte flytte fra gård og grunn. Det var lånet, panteobligasjon av 20.3.1897, som var misligholdt. Kjennelse i namsretten var av 8. mai 1931.

1937 Adolf Ludvig Helgesen averterte to favner bakhunved til salgs. adresse Knapstad misjonshus.

Adolf Ludvig og Berta bodde da i andre etasje på Knapstad bedehus hvor han var pedell/vaktmester. De bodde også en tid på Knapstad gård hos sin pleiedatter Ingrid som var gift med Ingebret Tronstad. 

1941 Lippestad Dammen blir solgt fra Namsretten til Ludvig Helgesen for kr 1.600. Forpliktelsene til dette kjøpet ble vanskelig for han å overholde og sønnen Kristian Johannes Helgesen i Oslo berget dem ut av knipa.  

'''1942 Kristian Johannes Helgesen''' f. (1906 - 1980) bodde i [[Waldemar Thranes gate]] 4. Oslo, overtok gjelda og ble eier av Lippestad Dammen for kr 1.600. (Note)

Ludvig og hustru fikk rett til å bo i første etasje så lenge de levde. Leie kr 240 pr. år. Ludvig fikk restaurert et par rom som de flyttet inn i.

I 1942 averterte Adolf Ludvig Helgesen etter kaninskinn, alle slag. I 1944 og 1945 averterte han etter huder, skinn, hestehaler og nyslaktede kaniner. Aage Hjorthaug f. 1941 forteller at han var med sin far Gudmund Hjorthaug ned til Ludvig Helgesen med kalveskinn og kaninskinn for garving like etter 1945.  Virksomheten var i et uthus som hadde blikkplater på taket.

Like etter at krigen var over flyttet de tilbake til Lippestad Dammen. 

Lokalavisen hadde hatt noen oppslag på merkedager: 1943 Berta Helgesen fylte 70 år. Øvre Smaalenene:

''«Lørdag 18. des. fyller fru Bertha Helgesen, Knapstad 70 år. Hun er født og oppvokst på Vrangen i Heli, og ble i ung alder gift med L. Helgesen. De eide i mange år slektsgården Dammen i Hobøl som nå er overtatt av deres eldste sønn. Fru Helgesen er en meget dyktig og arbeidsom husmor, og hun er enda lett på foten som en ungdom, så sent som i høst var hun med på potetopptakingen. Det har alltid vært koselig å komme i fru Helgesens hjem, da det der har vært gjestfritt og en har blitt vel mottatt. Fru Helgesen har aldri vært nøye på å rekke en hjelpende hånd, og mange av hennes slektninger og venner vil sikkert huske henne på hennes 70 års dag.» Underskrevet «I.K.»''

1947 - Ludvig Helgesen fylte 80 år Øvre smaalenene: 

''«Ludvig Helgesen Dammen fyller 80 år tirsdag 28. januar. Han er født i Oslo, men kom til Dammen bare 4 år gammel og har siden bodd der. Han lærte garverfaget som ung gutt hjemme, men kom siden til Oslo som læregutt og drev en tid som svenn, inntil han overtok eiendommen Dammen med garveri og butikk til salg av lær og skomakerartikler. Han kjøpte også huder og skinn en gross, beredte dem og solgte til grossister og lærhandlere i Oslo. Videre drev han skomakeri etter mål for skoforretninger i byene. Han brøt opp ny jord og drev eiendommen fra under 2 kufor og uten hest, opp til 1 hest og 17 kreaturer med stort og smått.. Han var i sin tid formann for opprettelsen av [[Knapstad stasjon|Knapstad stoppested]] og veianlegg, foresto tegning av bidrag bortover gårdene til betaling for det hele anlegg som var et meget vidløftig og stort arbeid den gang. Helgesen er kjekk og rask som om han skulle være 25 år yngre, så det er ingen som skulle tro at han er så gammel som 80 år.» Underskrevet: «En gammel Oslomann».''

1948 Bertha Helgesen døde på Lippestad Dammen.

'''1948 Ludvig Helgesen''' kjøpte Lippestad Dammen for kr 1.600. Ludvig Helgesen levde på Lippestad Dammen som enkemann fram til 1952 hvor han fikk plass på Haslerud aldershjem. Da ble Lippestad Dammen solgt og det ble holdt auksjon på hans eiendeler:

Sofa, stoler, div bord, dragekister, hjørneskap, skatoll, skjenk, lamper senger, kokeplater, strykejern, vekkerur, telefonapparat, saltbalje i eik, rennebom, høvelbenk, slipestein, balansekappsag, snekkerverktøy, tvinger, drill, vater, materialer, spiker, skruer, rokk, jernvinduer, vannledning og kloakkrør. Auksjonen var ved hjelp av lensmannskontoret ved [[Harald Strømsæther]].

1953 Ludvig var dette året blitt 85 år. Bursdags omtale i lokalavisen Øvre: Der er det de samme opplysningene om hans liv og vita som tidligere nevnt, men nå sto det at han har begynt å merke årene: ''« Helgesen har i den senere tid vært en del sykelig, men han har et godt humør og gir seg ikke over i første omgang.»'' 

Ludvig Helgesens forteller dette året en interessant historie om interiøret fra Gamle Askim kirke til Øvre Smaalenene 22. april 1953: (Note)

I et avisintervju om interiør fra Askim gamle kirke som ble revet i 1877 fortalte Adolf Ludvig Helgesen - litt fritt gjengitt. ''Den gang var jeg gutt på 10år, og husker at Torkel Gundersen, som hadde butikk i perioden: 1873 og 1884 på Dammen nedre, hadde vært på auksjon i Askim. Han hadde fått med seg hjem noen apostelfigurer skåret i tre og en serie store malerier på treplater. Adolf Ludvig lekte sammen med barna til Torkel Gundersen og han husket godt apostelfigurene.  De var ca . 1 meter høye, og flere av dem sto med staver i hendene. Gundersen satte dem i skjulet, og aktet dem ikke for noe. Guttene moret seg med å hugge dem i stykker, og de ble brent opp som ved. Han husket også godt bildene. De forestilte alle kjente navn fra bibelhistorien som Gideon, Jefta, Samson flekker løven, Esekiel, Daniel m.fl. Han fortalte at de var 75-80 cm høye og 54 cm brede. Gundersen satte maleriene på veggene i et værelse i annen etasje hvor guttene lå. Dette rommet ble kalt «Profetkammerset». Etter Torkel Gundersens død kjøpte Helgesen huset etter ham. Han ble da også eier av maleriene fra Askim kirke. Ca 1907 tok Helgesen med seg bildene på en auksjon i Spydeberg hvor han hadde lyst dem ut for salg. Et par karer fra Askim var der og lurte på om de skulle kjøpe dem tilbake til Askim. Imidlertid vurderte de disse som uten kunsternerisk verdi og ville ikke gi noe særlig for dem. Helgesen tok med seg bildene tilbake og solgte dem siden til en snekker for 2-3 hundre kroner. Han drev trolig med oppkjøp for en antikvitetshandler. Senere fikk [[Trøgstad museum]] tilbud fra antikvitetshandler Holst Halvorsen fra Oslo om disse bildene. Trøgstad spurte Askim om de var interessert, men de var ikke interessert. Så havnet bildene i Trøgstad i 1929.''

Ludvig Helgesen fortalte her ikke noe om andre gjenstander som var havnet rundt på gårdene fra Askim gamle kirke. Ca førti år tidligere i 1915 var det levert inn et par messingfat hvorav det ene var et [[dåpsfat]] til Nasjonalmuseet fra Knapstad gård. Ludvig som hadde tatt over landhandlergården med flere gjenstander etter en auksjon i 1875 i Askim med det gamle kirkeinteriøret etter middelalderkirken som var revet. Det var nære forbindelser mellom Lippestad Dammen og Knapstad vestre. Pleiedatter Ingrid til Ludvig og Berte Helgesen giftet seg med odelsgutten på Knapstad, Ole Engebret.

På den tiden hadde Ludvik Helgesen behov for penger. Han sto i ferd med å overta Dammen vestre som hadde fått satt opp nytt gårdstun. På Lippestad Dammen hadde han overtatt inventar fra Askim gamle kirke etter forrige eier Torkild Gundersen som hadde vært på auksjon i 1875 , blant annet malerier. Ludvig hadde tatt med inventar til en auksjon i Spydeberg uten å få solgt dem. Siden ble malerier solgt til en forhandler i Oslo og kom derfra til [[Trøgstad Historielag]]. I nyere kom maleriene tilbake til Askim. - Spørsmål i ettertid er om dåpsfatet og serveringsfatet som ble registrert på Knapstad kom fra naboen Helgesen og auksjonskjøpet til Torkild Gundersen? Gunderssen hadde 30 år tidligere kjøpt husmannsplassen Knapstad Næset fra gården. Vi kjenner ikke til at dåpsfat fra slutten av 1690-tallet kunne være fra noe annet sted. Størrelsen på fatet passer med den gamle kirkes døpefont og Nasjonalmuseet er varslet i en rapport om denne mulige bakgrunnen for de innleverte fatene.

1957. Dette året døde garver, gårdeier, møbelsnekker, landhandler og lederen for bygging av Knapstad stasjon Adolf Ludvig Helgesen på Haslerud pleiehjem nær 90 år gammel.

'''1952 - Karl Gashus''' (1894-1962) fikk tilslag og skjøte på Lippestad Dammen fra Ludvig Helgesen for kr 15.000. Han var fra Våler og hadde til da vært forpakter på småbruket Nordby under Melleby. Karl Gashus satte opp et hønsehus sør for våningshuset og hadde høner. Han restaurerte våningshuset ordnet taket og utbedret andre etasje.

1954 Karl Gashus fikk avholdt ny forsikringstaktst av hovedhus og hønsehus/vedskur totaltakst kr. 48.000.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/as50000027600086 Branntakst Dammen, 1954]</ref>

I 1954 averterte Karl Gashus til salgs 5 mål eng på rot. Så stor var ikke eiendommen, så dette må ha vært tilleggsjord han hadde tilgang på.

'''1966 Jens Ormerud''' (1891-1972) fra Hobøl fikk kjøpt stedet av Anna Gashus. Jens var gift med Klara Ormerud (1907-1997) og de kjøpte stedet for kr. 46.000. De bodde i første etasje hvor det var kjøkken og tre stuer. I andre etasje var det et soverom og en leilighet. Her bodde sønnen Kåre Ormerud og Inger Johanne i årene 1965-1973. Barn: Runa f.1965 og Svein f.1966.

'''1985 Victor Jensen''' fikk kjøpt Lippestad Dammen av Klara Ormerud for kr. 385.000. Han var blikkenslager med et firma VB Blikk og Ventilasjon. [[Oppegård sparebank]] fikk i forbindelse med overtakelsen en obligasjon på Kr. 400.000 i eiendommen og ytterligere kr. 60.000 noen måneder etter samme år. Blikkenslagerfirmaet gikk dårlig og det var de neste tre årene en rekke utpanting- og utleggsforretninger på Jensen. I 1989 ble det nytt eierskifte.

'''1989 Karsten Martinsen''' overtok stedet for kr. 330.000. Huset hadde stått tomt et par år før han kom dit.

'''1993 Veivesenet''' overtok eiendommen gnr. 38/4 i forbindelse med anlegging av ny trasé for daværende [[E18]]. 

Huset fra 1869 sto på Riksantikvarens Sefrakregister ID 0138-0202-009 med bygningsnr 148632138, men likevel fikk [[Statens vegvesen|Statens Vegvese]]<nowiki/>n rivingstillatelse av fra Hobøl kommune. Huset ble da revet og brent.

'''2006 Einar Lundeby''' overtok eiendommen gnr. 38/4.

'''2007- Harald Strand Lundeby''' ble eier av bruket da han overtok Lippestad søndre.

==Kilder==
*Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
*Spydeberg Bygdebok 2009 Eirik Juel - Nordbygda bind 2/2 s. 607
*Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
* Hobølboka (bind 1 s.70)
*Folketellinger
*Kirkebøker
* Pantebøker
*Skjøter
* Upublisert notat Kristian Krogh Hobøl Historielag
*Informant: Arne Wold Helgesen

== Fotnoter==
<references />
{{Vedlikehold Hobøl}}
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Hobøl]]
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Etableringer i 1869]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]