Vis kilden til Norsk Landbruk

{{thumb|Knut K. Heje.png|Stifter og redaktør 1882–1918 [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]]|fra ''Melkeomsetningen i Oslo''}}
{{thumb|Annonse fra Norsk Landmandsblad i Mjølner 15.3.1898 0002 (3).jpg|Annonse for ''Norsk Landmandsblad'' i ''[[Mjølner]]'' 15. mars 1898.|[[Inderøy folkebibliotek]]}}
{{thumb|Norsk Landmandsblad forside 20. november 1925.jpg|Forsiden av ''Norsk Landmandsblad'' fredag 20. november 1925|[[Norsk Skogmuseum]]}}
'''[[Norsk Landbruk]]''', etablert i [[1882]] som ''Norsk Landmandsblad'' av [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]]  er et landbrukstidsskrift som gis ut med 20 utgaver i året i et opplag på mellom 10 000 og 11 000 av mediekonsernet Tun Media i Oslo. Tidsskriftets fokus har helt fra oppstartet vært å gi råd og ny kunnskap til norske gårdbrukere som kan bidra til mer rasjonell drift og bedre økonomi.

== Historie ==
''Norsk Landmandsblad'' med undertittelen ''ugeskrift for praktisk landbrug og meieristel'' kom med sin første utgave 8. april 1882 og ble startet av agronomen, disponent i [[Christiania Meieribolag]] og senere fabrikkeier [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]] sammen med L.K. Ramstad fra Sigdal, og dette var en periode var Norges eneste landbruksblad. Ramstad døde allerede året etter og Heje satt som redaktør fram til 1918. Han brukte dette som et organ for å spre opplysning om landbruket i Norge og som et talerør for landbrukspoltiske spørsmål. Han gikk aktivt ut mot opprettelsen av [[Norsk Landmandsforbund]] i 1896, men støttet likevel forbundets program senere.

Utover på 1880-tallet kom det også mer spesialiserte tidsskrifter for landbruket, som ''Birøkteren'', ''Fjærfe'', ''Samvirke'', ''Tidsskrift for Skovbrug'' og ''Norske Havetidende''. I 1889 kom ''Bondevennen'', startet av bonden A. Lærdal i Sandeid i Vindafjord.

Fra 1887 ga Heje ut og redigerte sammen med sin hustru Bertha Kjus bladet ''[[Husmoderen]]'' som fram til 1894 varet tillegg til ''Norsk Landmandsblad''. Dette bladet gis fortsatt ut under navnet ''[[Kvinner & familie (magasin)|Kvinner & familie]]'' med tre utgaver i året som medlemsblad for [[Norges Kvinne- og familieforbund]].

I 1935 ble ''Norsk Landmandsblad'' slått sammen med ''Ukeskrift for Landbruk'' og ''Pelsdyravl'', og det sammenslåtte tidsskriftet fikk dagens navn ''Norsk Landbruk''. Samtidig ble et nytt eierselskap etablert, A/S Norsk Landbruk, hvor Norske Landbrukskandidaters Forening, senere Norsk Sivilagronomlag var hovedaksjonær. De øvrige aksjonærene var enkelmedlemmer av denne organisasjonen.

Landbruksnærningen hadde en bred og spesialist flora av fagtidsskrifter pog det var et ønske om å få en mer rasjonell drift av dette opplysningsarbeidet. Etter debtatt gjennom 1950- og 1960-åra ble de første tiltakene satt iverk i 1969 da Bøndenes Forlag og Landbrukets Brevskole ble slått sammen til A/S Landbruksforlaget. Forlaget hadde helt fra starten av ambisjoner om å bli et produksjonsselskap for informasjonsmidler, med avdelinger for forlag, brevskole, tidsskrifter, film/bilder og trykkeri. Etter stor møtevirksomhet mellom A/S Norsk Landbruk og A/S Landbruksforlaget, ble en avtale mellom de to selskapene vedtatt på Landbruksforlagets generalforsamling 8. desember 1969. Avtalen gikk ut på at A/S Norsk Landbruk overdro retten til å gi ut tidsskriftet ''Norsk Landbruk'' til Landbruksforlaget. Forlaget overtok også ''Norsk Landbruk''s abonnenter, løpende annonsekontrakter og A/S Norsk Landbruks forlagsvirksomhet.

Rettighetene skulle gjelde for ti år om gangen, med virkning fra 1. januar 1970. Landbruksforlagets styre satte ned et tidsskriftutvalg som skulle vurdere ''Norsk Landbruk''s plass i forlagets samlede virksomhet. Innstrillingen kom høsten 1971, men ingen endringer ble iverksatt før i mars 1975 da styret kom fram til at Landbruksforlaget skulle overta Norsk Landbruk permanent. I februar 1976 var partene blitt enige om et forslag til ny avtale som ble vedtatt av forlagets generalforsamling 3. juni 1977. Dette medførte at Landbruksforlaget overtok retten til å gi ut ''Norsk Landbruk''. A/S Norsk Landbruk ble oppløst, og forlagsvirksomheten ble overdratt til Landbruksforlaget.

1. januar 2001 ble Landbruksforlaget slått sammen med ''[[Norges Bondeblad]]'' til det som først hadde arbeidsnavnet «Landbrukets Medieselskap», men som seinere ble til Tun Media AS. 

== Redaktører ==
{| class="wikitable"
|+ Redaktører
|-
! Navn !! Fra !! Til
|-
| L.K. Ramstad/[[Knut Knutsen Heje|K.K. Heje]] || 1882|| 1883
|-
| [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]] || 1882|| 1918
|-
| [[Thormod Skatvedt]] || 1918 || 1953
|-
| [[Kåre Singsaas]] || 1953 || 1979
|-
| [[Even Glemmestad (1922–2014)|Even Glemmestad]] || 1979 || 1989
|-
| [[Stein Hoset]] || 1989|| 1994
|-
| [[Karstein Brøndbo]] || 1994 || 1999
|-
| [[Tord Langmoen]] || 1999 || 2002
|-
| [[Marianne Røhme]] || 2002 || 2013
|-
| [[Iver K. Gamme]] || 2013|| 
|}

== Kilder ==
* [http://www.norsklandbruk.no/ ''Norsk Landbruk''], nettside
* [https://www.tunmedia.no/produkter/norsk-landbruk ''Norsk Landbruk''] hos Tun Media
* [https://www.nb.no/search?q=Norsk%20Landmandsblad&mediatype=tidsskrift ''Norsk Landmandsblad''], digitaliserte utgaver hos [[Nasjonalbiblioteket]]

[[Kategori:Media]]
[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Etableringer i 1882]]
{{bm}}