Vis kilden til Ormseteren (Vang gnr. 50)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Ormseteren
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = 
| sokn          = 
| kommune       = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke         = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 50
| bnr           = 
| folketellinger=
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = [[Matrikkelgard]]
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Ormseteren (Vang gnr. 50)|Ormseteren]]''' er en matrikkelgard (gnr. 50) i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. [[Ormsætergutua]] har navn etter garden. 

''Dette er [[Sevald Skaare|Sevald Skaares]] bygdebokkladd. Med noen  tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.'' 

''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''

'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''


'''Bygdebokkladden omfatter primært eldre historie. I Minner ifrå Vang 2015 har Elisabeth Dobloug Guldbrandsen skrevet artikkelen "Ormseter i gammel og ny tid". Du kan lese den [https://www.nb.no/items/aa43cc2d6ebd6378b19e5b6c13ff46ec?page=129&searchText=Minner%20ifr%C3%A5%20Vang her].'''

==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk [[Norske gaardnavne]] om Ormseteren:
{| class="wikitable"
|50.			Ormeeteren. Ext. ''å`rmsætra,'' Dat. ''-setter'n.'' ―			Ormbsetter1616.			1669. Ormbsetter 1723.1/4.

Kan			være Ormssetr eller Ormarssetr, fra et av mannsnavnene Ormr eller			Ormarr, eller også komme direkte fra dyrenavnet Orm.
|}
Sevald Skaare skriver:

Navnet kan komme av det gamle mannsnavnet Ormer eller Ormarr eller også direkte fra dyrenavnet orm. Ble tidligere skrevet Ormbsetter  i 1616 eller Ormbset i 1647.

==Gardshistorie==
Dette er en vikingetidsgard og skriver seg altså fra tiden omkring 800-1030 e.kr. 

Er første gang nevnt i 1612, var da ødegård og ble brukt under Olstad (Ålstad?) Lenge var det bare ett bruk, men så ble Ormseterengen øvre og nedre delt fra så det ble tre, og i dag(Ca 1975) er det foruten Ormseteren, Ormseteren nedre og Ormseterstykket.

Ormseter ligger høyt og fint til med en praktfull utsikt over Mjøsen og mange av Hedemarksbygdene. Det er ikke bare tilfeldig at området der oppe er blitt sterkt ettertraktet både til hyttetomter og fritidssteder ellers, og som en ekstra attraksjon ligger hele Vangsåsen med almenningen lett tilgjengelig sommer som vinter.

'''Skyld:'''

Ormseter ble i 1612-13 brukt under Olstad og er nevnt første gang da. Garden lå under hovedkirken og skyldte 3 kalvskinn.

I 1628-36	var skylden 4 skinn

I 1641-47	var skylden ½ hud

I 1838		var skylden 3 daler 10skl.

I 1886		var skylden 4 mark 44skl.

I 1903		var skylden 4,44  skyldmark

I dag		er skylden 2,86 skyldmark

Jordavgiftstaksten ble i 1802 satt til 250 rdr.                                                                                                    I 1650 var garden kommet i stattholder Schested eie og fulgte siden Storhammer inntil Jens Grønbeck Wessel solgte Ormseteren til selveiebruk i 1773.

I 1786 var garden soldaterlegd (antagelig for innkvartering av militære?)
{| class="wikitable"
|Skattekomm			1802

Nr.44 Ormsæter - selveiergods 5 sk.

Oppsitter:	Ole Johannesen

Skyld:		5sk.   4  1/6Ltt

Takst:		200rd.

Skatt:		1rd. 36skilling

Nr.44 Ormsæterengen - selveiergods			1sk.

Oppsitter: 	Friderich Jacobsen

Skyld:		1 sk.  5/6 Ltt.

Takst:		50 rd.

Skatt:		Under ett med Ormsæter -			samlet 1rd. 36skilling.

Matrikkel			1838

Lnr. 219 Ormsæter

Gammel skyld 4 1/6 Ltt. Ny 3dr. 			10sk. (Jens Larsen også på Kirkeby nedre)

Do. 220 Ormsæter - Engen øvre

Gammel skyld 5/12 Ltt.  Ny skyld 2E			12ss (Mikel Findborud)

Do. 221 Ormsæter-Engen nedre

Gammel skyld 5/12 Ltt.  Ny skyld			2ort 12ss (Jacob Stensrud)

1888

Lnr.219 Ormsæteren

Urevidert Matr. Sk. 3dr. 10sk.  Rev.			4mark 44øre (Even Nashoug)

Lnr. 221 Engen nedre

2ort 12ss.  Rev. 1mark 48øre (Nils			Hansen Myr)

1903

Bnr. 1 Ormsæteren

Matr. Skyld 4mark 44øre (Nils			Dørum)

Bnr. 2 Engen nedre

Matr. Skyld 1mark 48øre (Even			Narmo)

I dag (Ca 1975)

Bnr. 1 Ormsæteren

2.86 skyldmark (Helge Aalstad)

Bnr. 2 Ormseteren nedre

1.48 skyldmark (Ragnar Hoelstad)

Bnr.3			Ormseterstykket   0,46 skyldmark (Helge Aalstad)  
|}


'''Oppsittere'''


'''1630'''

'''Oluff Olsön'''     født omkring 1603

Brukte garden omkring 1630

I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.

Skattematrikkelen for 1647 nevner en Olle Ormbset – som sikkert er den samme person.

Fra 1650 ble garden Storhammergods etter tidligere å ha tilhørt hovedkirken.
{| class="wikitable"
|Matrikkel			1668-69	s.218

Ormbsetter –			Hammer goedtz

Oppsitter:	Olle			                                                  

Skyelden:	½			hd.  7 Ltt. (Lispund?)

Skatter:		1dr.			 1ort  			8skilling

Tiende:		3qtr

Foring:		½			ort (Hammer			følger)

Visøre:				  	2 skilling (Hammer			følger)

Hammerpenge: ½			ort (Hammer følger)

Utsæd:		2t

Besetning:	Storfe			4, Hester 1

Engen ringe			och screen, haffūer hugst och haūffr udi Almendingen til			Braadeland och Gaardtq nøtte.
|}



'''1723'''

'''Johannes Hansen''' var leilending da.
{| class="wikitable"
|Matrikkel			1723		Fol.			36	Nr.44

Ormsæter	Ødegård

Oppsittere:	Een

Bygselrådig:	Hr.			CamerRaad Grønbeck tilhørende

Husmannsplass:	Ingen

Skog			med mer: Skoūg til Brændeved og gjerdefang. Sæter maadelig			havn.

Kvern:		Quern			hvapå males lidet til Hūūsfornedenhed.

Beliggenhet:	I			sollien,tungvunden.Jordarten slæt,			jørmig og frostlendt.

Utsæd:		Bygg			4 skjp   	Bl.			korn 4skjp 

Høyavling:	12			lass

Besetning:	Hester			1, Storfe 6, Sauer 1, Geiter 3

Skyld:		½			hud
|}



'''1773-86'''

'''Ole Johansen'''     1. selveier

Fikk skjøte 14.04.1773, tinglyst 11.10. Samme år mot 625 rdr. til Jens Grønbeck Wessel som forbeholdt seg sigt og sakefallsretten.

Ole var gift med Mari Larsdatter.

Ole pantsatte samme år(1773) garden for 500 rdr.

Ved skifte etter Ole 14.07.1786 ble garden tatt til inntekt for 350 rdr. under hensyn til føderådet.

Et sølvstøb O.J.S  M.L.D 1760= 1 ½ rdr.

En ovn til 11rdr var av større verdi.

Løsøre for 28 rdr.  Garden 520rdr.

Barn:

# Johannes – korporal tok over	garden
# Olive født 1764 gift med Anders	Larsen Stensrudeie (1792)
# Marthe født 1765 gift med Paul	Olsen Haugen

En måneds tid før Ole døde var det truffet avtale muntelig om salg av garden for 520 rdr. til Ole Johansen Moen.  Men sønnen Johannes Ormseteren kjente ikke noe til dette.  Men enken holdt fast ved det.

Formynder Johannes Olsen Skogen, den avdødes søstersønn.
{| class="wikitable"
|Panteregister			1713-75

Ormsætter			i Vang skyldende ½ hd. en?			 pantsatt			med flere garder ved obl. Datert 02.06.1738 av fru			sal.			justisråd			Grönbeck til Opsloe Hospital for 2000 rd.

Do.	garden			pantsatt av fru Christine Sophie Wogel enke etter Iver Jentoft til			Vang og Furnes 				    kirke for 1190 rd. Ved obl. 14.04.1760

Do.	solgt			av kansellier Wessel til Ole Johansen for 625 rd. Med skjøte			datert 14.04.1773.

DO. Pantsatt			av Ole Johansen til Anders Olsen Storimerslund for 500 rd. På			1.prioritet dat /10 – 1773.
|}



'''1786-88'''

'''Johannes Olsen''' 

Overtok etter sin (far) mor.

Skjøte datert 21.04.1786 tinglyst 12.12 samme år fra Mari Larsdatter, enke etter Ole Johansen Ormseteren i Vang til eldste sønnen Johannes Olsen på garden Ormseter av skyld ½ hud med bøxel og herlighet for 520 rdr. og føderåd.

Føderådskontrakt:

Datert 21.04.1786 tinglyst 12.12. Samme år fra Johannes Olsen til hans mor Mari Larsdatter: stueøst i garden derhos.
{| class="wikitable"
|Panteregisteret 1800-45   Folio 158

Ln.190 Matrikkel nr. 44 Ormsæter			skyldende 5 sk. Jordavgiftstakst 250 rd.

Jacob Frederiksen skjøte på denne			gård til Ole Johannesen for 399 rd.

Datert 02.07.1799 og tinglyst samme			dag, under hvilket salg selgeren har forbeholdt sig Hamersengen			kaldet under denne solgte eiendom.

Ole Larsens skjøte til Ole Syversen			på plassen Braseth under denne gard for 56 rd. Datert og tinglyst			30.06.1806.

Ole Olsens skjøte til Jens Syversen på Skaaraas-Sveen for 160			rd. Datert og tinglyst 14.03.1809.
|}
Jacob Fredriksen Finborud 1788-90

Ved skjøte datert 18.04.1787 tinglyst 26.03.1788 fra Johs. Olsen Ormseter til  ??? Jacob Fridericsen Finborud på garden Ormseter av skyld ½ hud for 560 rdr. D.C og for nevnte føderåd til enken Marie Larsdatter.

I 1788 solgtes Skårsveen og Braset rydningsplasser under Ormseteren.

Johansens sønn Knud gjorde i 1794 miner til å ville innløse Ormseterengen fra Jacob (F.Finborud)

Jacob som ikke ønsket prosessen, overlot eiendommen til Johannes Olsen igjen som....fikk skjøte 18.02.1894 tinglyst 02.07. Samme år mot 100 rdr.

Samme år solgte Johs eiendommen til Frederich Jacob Finborud.

Johs. Kjøpte Herset i 1787.



'''1790 - 1825'''

'''Ole Johannesen'''

Ole Johannesen var			 født 1751 		død 1827

Han var gift med  Olive Larsdatter	født 1746	   	død 1824

Ole solgte i 1825 (efter konens død)

Det var skifte etter han 02.05.1827. Gjeld 3 ½ spd. Efterlot seg bare en kiste og noen klær: 5spd.

Oles umyndige søster Olive			Falittbo!

Olive Larsdatters brorsønn

Lars Hole av Løten

Skjøte datert og tinglyst 02.07.1790 fra Jacob Friderichsen Ormseteren til Ole Johansen (Moen?) på gardparten Ormseteren i Vangs prestgjeld for sum 399 spdr. Og for nevnte føderåd, kirke –og kongetiende anparten innberegnet.

Ved salg beholdt Jacob F.F. “Hamersengen”

Videre skulle Hans Andersen Hol uforment beholde de av ham fra garden kjøpte to rydninger Braset og Skårverydningen.

Ole var (som nevnt ovenfor) gift med Olive Larsdatter.

Ole Johannesens skjøte til Jens Larsen på denne eiendom for kjøpesum 499 spd. Datert 10.09.1825 tinglyst 04.11.samme år.



'''1825 – 1870''' 

'''Jens Larssen''' 

Fikk skjøte 17.09.1825 tinglyst 04.11 samme år fra Ole Johannesen for sum 499 spdr.

I handelen fulgte det med noe løsøre.

Ved forlikskommisjonen 01.09.1835 forbandt Jens seg til for eftertiden fra 01.05 til 01.11 hvert år ikke å fare over klagerens eiendom Ormseterengen med hest og kjerre mot mulkt?

Til Jacob Stensrud skulle han betale 1 spd. I saksomkostninger.

Jens Larsens forskrivning til Ole Johannesen på et årlig føderåd av denne gård. Datert 17.09.1825 tinglyst 12.12.samme år.

Påtegning på ovenstående føderådsforskrivning av 17.09.1825 hvorved føderådssvarelsen erklærer at have prioritet for inmeldte føderåd nest efter bankens fordring 200 spd. 1. prioritet. Påtegningen er datert 29.05.1826 og tinglyst 05.06 samme år.

Jens solgte i 1870



'''1870-98'''

'''Even Nashoūg'''  

Skjøte fra Jens Larsen datert 21.11.1870, tinglyst 05.12. samme år for 1350 spd.

Magnus Eriksen Dørum og Johan Mikkelsen Hanūm   1898-99

Skjøte fra Ingeborg Olsdatter Nashoūg - enke etter Even Nashoūg datert 14.04.1898, tinglyst 25.04 samme år for kr. 5500,-



'''1899-1924'''

'''Nils Dørum og A. Mūūs Falck'''

Skjøte fra Magnus Dørum og Johan Hanūm datert 05.05.1899, tinglyst 19.05 samme år for kr. 8500,-

Ved skjøte av 25.04 tinglyst 04.05.1900 fra A. Mūūs Falck til Nils Dørum på halvdelen i denne eiendom for kr. 4250,-



'''1924'''

'''Gulbrand og Eivind Aalstad'''

Skjøte fra overrettsaksfører Leif Burull ifølge fullmakt fra Josefine Dørum - skjøte til de to ovennevnte for bla. denne eiendom for kr. 58000,- datert 30.06. Tinglyst 21.07.1924.



'''Helge Aalstad'''



'''2008'''

'''Ole Helge Aalstad'''

==Fradelte eiendommer==
'''Fradelte eindommer'''

Eldre fradelinger:                                                                                                                                                           Skårsveen og Braset ble fraskilt i 1788                                                                                                           Ormseterengen ble fraskilt i 1790

Skaråsveen

Ole Olsen fikk skjøte 02.07.1799

Jens Syversen, Vindhol lille, fikk skjøte 14.03.1809.

Braset

Ole Larsen fikk skjøte 02.07.1799

Ole Syversen fikk skjøte 30.06.1806 kjøpte av Ole Larsen

Gnr.50 Ormseteren
{| class="wikitable"
|Bruksnr.
|Bruksnavn
|Eier/Leier ca 1975
|Skyldmark
|Utgått fra
|-
|1
|Ormseteren
|Helge Alstad
|2,86
|
|-
|2
|[[Ormseteren nedre(Vang gnr 50/2)]]
|Ragnar Hoelstad
|1,48
|
|-
|3
|Ormseterstykket
|Helge Aalstad
|0,46
|1
|-
|4
|Maristua
|Fr. Røyter
|0,06
|3
|-
|5
|Åsheim
|Kristian Kristiansen
|0,06
|3
|-
|6
|Granly
|Olga Rustad
|0,04
|3
|-
|7
|Ormsetertangen
|Aagot Jensen
|0,07
|1
|-
|8
|Småsvea
|Helge Aalstad
|0,02
|1
|-
|9
|Røisheim
|Rolf Schuberth Jensen
|0,04
|3
|-
|10
|Vangshøi
|Kåre Dufseth
|0,03
|3
|-
|11
|Skogholtet
|Thor W. 			Aaseth
|0,03
|8
|-
|12
|Bråten
|Kari Skreien
|0,04
|8
|-
|13
|Teigen
|Ørnhild Russell
|0,05
|8
|-
|14
|Karibu
|Trygve Pettersen
|0,06
|8
|-
|15
|Teigen II
|Ørnhild Russell
|0,02
|8
|-
|16
|Ormseter pensjonat
|Norsk Luthersk Misjonssamband, Hedmark krets
|0,09
|1
|-
|17
|Åslia
|Helge Aalstad
|0,12
|1
|-
|18
|Lyngbo
|Karla og Hans Larsen
|0,05
|8
|-
|19
|
|
|
|
|-
|20
|Fjellstua
|Kari Stafsen			Nordal
|0,01
|7
|-
|21
|Eriksro
|Hans Kirkeby
|0,01
|7
|-
|22
|Lillebo
|Thorlaug Petersen
|0,01
|7
|-
|23
|Lia
|Lars og Gunvor Engstad
|0,03
|7
|-
|24
|Furuheim
|Martin Wien og Einar Huse
|0,02
|7
|-
|25
|Hygga
|Thorlaug Petersen
|0,02
|7
|-
|26
|Perstua
|Harald Kristiansen
|0,01
|7
|-
|27
|Arnebo
|Alfred L Olsen
|0,02
|7
|}
'''Opplysninger om fradelt  bruksnr 2 finner du ved å klikke på eiendommen. Noen opplysninger om bruksnr 7 finner du her.'''

Ormsetertangen Gnr. 50 Bnr.7

Ved skylddelingsforetning avholdt 28.09.1933 tinglyst 15.11 samme år ble denne eiendom fraskilt Ormseteren og fikk i skyld 24 øre.

Erling Wolden   1934

Fikk ved skjøte av 05.05.1934 tinglyst 15.05 samme år fra Eivind Holstad på egne og Gulbrand Aalstads arvingers vegne på denne eiendom og Gnr.143 Bnr.1 Sandvoll for kr. 3000,-.

Kjøperen har ikke rett til å drive hotell, kafe eller annen forretningsdrift på eiendommen.

== Jord, skog og husdyr ==
Ormseteren ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt, jordarten som slett, jørmig og frostlendt.

1669: 	Engen ringe og skrinn                                                                                                                           

1723:   Høyavling 12 lass 


Skog/Havn:

1669: Hugst og havn i allmenningen til bråteland og gardsnytte                                                                 1723: Skog til brenneved og gjerdefang, måtelig seterkorn.                                                             

1826: Formöden skog til brenne og gjerdefang, men ikke tømmer.                                     

Tilstrekkelig god sommerkorn for hele besetningen.     

1723: Måtelig seterhavn           
{| class="wikitable"
|Ormseteren
|1661
|1669
|1723
|-
|Utsæd			(tønner)
|1 ½ 
|2
|1
|-
|Avling			(tønner)
|3 ¾ 
|7 ½ 
|4
|}


Av kornslagene ble det i 1723 sådd ½ tønne bygg og ½ tønne blandkorn.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 3 merker

Bekkekvern nevnt i 1661 og 65.

1723: males til husfornødenhet.
{| class="wikitable"
|Besetning
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Geiter
|Ost
|-
|1657-58
|1
|6
|<nowiki>-</nowiki>
|4
|5
|Vel 1bpd.
|-
|1669
|1
|4
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1723
|1
|6
|<nowiki>-</nowiki>
|1
|3
|
|-
|1786
|<nowiki>-</nowiki>
|1
|<nowiki>-</nowiki>
|2
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1826
|2
|7
|<nowiki>-</nowiki>
|12
|<nowiki>-</nowiki>
|
|}

==Bygninger==
Hus	Besiktigelse 30.10.1792
{| class="wikitable"
|
|
|
|-
|1.
|Vånningsbygning:			3fag små blyvinduer av “NorskFacon”, en liten svalgang foran			døren 	med 	spon, hele bygningen			ganske råtten.			 	
|3 rd.
|-
|2.
|Ditto bygning: med vedstående bod under			et ???tre,			gammelt og brøstfeldig,			2 små fag  blyvinduer, spon. I			utjenelig			stand.	
|3rd.
|-
|3.
|2 bubygninger under et tak med loft over			til like med et lite kleskammer over vestre bu, med 1 fag			blyvinduer, spon.			
|5rd.
|-
|4.
|Låvebygning med treskelåve, 1			fodergulv, spon brøstfeldig.	
|3rd.
|-
|5.
|Stall med loft, brøstfeldig, spon,			brenneved.		
|2rd.
|-
|6.
|Forhus, spon, loftrum, brenneved.	1-1-0			??
|
|-
|7.
|Pandehus.						.
|48sk
|-
|8.
|Bubygning liten med trev med			vedstående			veskåle, spon på skålen gammel bark.
|72sk.
|-
|9.
|Stabbur med loft, gammelt nedfallent av			stolpene, spon.
|1-48 
|-
|10.
|Sauehus, brenneved.
|12sk.
|-
|11.
|Badstue gammel med barketak.
|24sk.
|-
|12.
|Kvernhus gammelt, spon, forråtnet renne			og dam. 
|24sk.
|-
|
|Et par små melkvernstene.
|72sk.
|-
|
|Sum
|27-84
|}


1825

Den søndre stuebygning med overværelser.

Lang(?) og hjell i ladebygningen

1826

Husene beboelig og brukbar stand – verd 100spd.

Takstforretning 07.02.1826

40 mål åker.	30-40 mælinger slåtteland

Utsæd: 8-9t	Avling: 40-50t

Jordveien 	510 spd

Husene 	100 spd

Tilsammen	610 spd

==Brukere/eiere==
Se foreløpig kapittel gardshistorie

== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Ormseteren: '''[https://digitaltmuseum.no/list/zaxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']

==Sætrer==
1723: Måtelig sæterhavn

==Litteratur og kilder==
*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6756004.29&lon=293696.79&markerLat=6756004.291017669&markerLon=293696.787258273&panel=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=Orms%C3%A6ter Norgeskart]


{{Bygdebok for Vang}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]