Vis kilden til Primstav

<noinclude>{{Leksikon|primstav}}</noinclude>
<onlyinclude>{{thumb|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
En '''[[primstav]]''' er en kalender av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>

== Navn og varianter ==
[[Fil:Skivekalender.jpg|miniatyr|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]
[[Fil:Primstav fra Kviteseid.jpg|alt=sverdforma primstav fra Kviteseid|miniatyr|Vintersida av sverdforma primstav fra [[Kviteseid kommune|Kviteseid.]] Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)]]
Det finnes mange lokale navn på primstavene - for eksempel ''ringstav''. Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.   

Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta. 

== Kalender ==
De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]]. 

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

==Bruk==
På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

{{sitat|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almue samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 36.</ref>}}

==Avmerkede dager==
Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.  

Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.<ref>Dybdahl, Audun "Samisk skivekalender" i ''Spor''. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052181058_001}}.</ref>   

===Sommersida===
{|class="wikitable"
!Dato
!Dag
!Merkedag for
!Beskrivelse av merket
!Merket
|-
|[[14. april]]
|[[Leksikon:Sommerdag|Sommerdag]]
|
|Løvtre
|
|-
|[[16. april]]
|[[Leksikon:Magnusmesse|Magnusmesse]]
| Minnedag for [[Magnus Orknøyjarl]]
| Kors eller halvkors
|
|-
|[[23. april]]
|[[Leksikon:Jørgensdag|Jørgensdag]]
|Minnedag for [[St. Georg]]
|Kors eller hest
|
|-
|[[25. april]]
|[[Markusmesse]]
|messedag for evangelisten Markus
|gauk, målestang, fjærpenn mm.
|
|-
|[[1. mai]]
|[[Leksikon:Gauksmesse|Gauksmesse]]
|Gauksmesse eller Valborgsmesse.
|Gauk eller kors
|
|-
|[[3. mai]]
|[[Leksikon:Korsmesse om våren|Korsmesse om våren]]
|Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem.
|Stort kors
|
|-
|[[6. mai]]
|[[Johannesmesse]]
|Også kalt Johannes ante portam latinam eller Lille Sankthansdag
|Kvist med blader på
|
|-
|[[15. mai]]
|[[Leksikon:Hallvardsmesse|Hallvardsmesse]]
|Messedag til minne om [[St. Hallvard]].
|Møllestein eller brett med prikker
|
|-
|[[18. mai]]
|[[Leksikon:Eriksmesse|Eriksmesse]]
|Minnedag for St. Erik
|Sverd, krone eller aks
|
|-
|[[22. mai]]
|[[Leksikon:Bjørnevåk|Bjørnevåk]]
|Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet.<br />Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai.<br />Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo.
|Bjørn
|
|-
|[[25. mai]]
|[[Leksikon:Urbani papæ|Urbani papæ]]
|Til minne om pave Urban I, mange steder rett såtid.
|Møkkgreip
|
|-
|[[28. mai]]
|[[Leksikon:Germani episcopi confessoris|Germani episcopi confessoris]]
|Minnedag for biskop Germanus av Paris
|Kapell
|
|-
|[[29. mai]]
|[[Maximusmesse]]
|
|Stige
|
|-
|[[31. mai]]
|[[Leksikon:Petronille virginis|Petronille virginis]]
|
|Melkekolle
|
|-
|[[1. juni]]
|[[Nikodemusmesse]]
|
|Fisk
|
|-
|[[3. juni]]
|[[Leksikon:Skoklefalldagen|Skoklefalldagen]]
|Dagen da våronna var over, og man kunne spenne hestene fra skoklene.
|
|
|-
|[[3. juni]]
|[[Leksikon:Erasmi episcopi martyris|Erasmi episcopi martyris]]
|Minnedagen for biskop Erasmus fra Antiokia.
|Bor
|
|-
|[[8. juni]]
|[[Medardus og Gilardusdagen]]
|
|Fiskekrok
|
|-
|[[9. juni]]
|[[Leksikon:Kolbjørn med laksen|Kolbjørn med laksen]]
|Minnedag for St. Columba.<br />Første egentlige sommerdag.<br />Laksen gikk opp i elvene.
|Fisk (laks)
|
|-
|[[11. juni]]
|[[Bjørgedagen]]
|
|Bispestav
|
|-
|[[12. juni]]
|[[Basildesdag]]
|
|Saks
|
|-
|[[13. juni]]
|[[Antoniusdagen]]
|
|Palme
|
|-
|[[15. juni]]
|[[Vitusmesse]]
|
|Kors
|
|-
|[[17. juni]]
|[[Leksikon:Botolvsmesse|Botolvsmesse]],<br />''botsok''
|Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag.
|Kors, strå, nepe eller abbedsstav.
|
|-
|[[21. juni]]
|[[Sommersolverv]]
|
|Sol
|
|-
|[[22. juni]]
|[[Leksikon:Ti tusen martyrer|Ti tusen martyrer]]
|
|Timeglass.
|
|-
|[[24. juni]]
|[[Leksikon:Jonsok|Jonsok]]
|
|Timeglass.
|
|-
|[[25. juni]]
|[[Prosper]]
|
|Lite kors.
|
|-
|[[29. juni]]
|[[Leksikon:Petersmesse|Petersmesse]]
|Fest for apostelen Peter (og Paulus)<br />Naturbruk: Tid for å plukke legeurter
|Nøkkel, blomst
|
|-
|[[30. juni]]
|Paulusmesse
|
|
|
|-
|[[2. juli]]
|[[Leksikon:Maria besøkelsesdag|Maria besøkelsesdag]]
|Til minne om jomfru Marias besøk hos Johannes døperens mor, Elisabeth.
|Kronet hode, to kvister i kors, ljå mm.
|
|-
|[[2. juli]]
|[[Leksikon:Syftesok|Syftesok]]
|Til minne om den hellige St. Svithun av Winchester.
|Bispestav, to kvister i kors, ljå
|
|-
|[[8. juli]]
|[[Leksikon:Sunnive virginis|Sunniva Virginis]]
|Fest for St. Sunniva
|Krone, trefork eller hule
|
|-
|[[8. juli]]
|[[Leksikon:Kjell fut|Kjell fut]]
|Minnedag for St. Kilian<br />Jordbruk: Kalt ''Kjell sviebygg'' fordi korn var utsatt for tørke.
|Merket sammen med ''Sunnive virginis'', se over
|
|-
|[[9. juli]]
|[[Gøransdag]]
|
|Bøtte
|
|-
|[[10. juli]]
|[[Leksikon:Knutsok|Knutsok]]
|Fest for St. Knut av Danmark.<br />Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (''Knut med ljåen'')
|Ljå
|
|-
|[[11. juli]]
|[[Benedictimesse]]
|
|Rive
|
|-
|[[12. juli]]
|[[Leksikon:Kari med riva|Kari med riva]]
|Merkedag for slåtten
|Rive
|
|-
|[[14. juli]]
|[[Leksikon:Midtsommerdag|Midtsommerdag]]
|
|Grantre
|
|-
|[[19. juli]]
|[[Rufinamesse]]
|
|Kors
|
|-
|[[20. juli]]
|[[Leksikon:Marit vassause|Marit vassause]]
|Messedag for [[Margareta av Antiokia|St. Margareta av Antiokia]]
|vassause, kors med glorie, mm.
|
|-
|[[22. juli]]
|[[Leksikon:Magdalimesse|Magdalimesse]]
|
|Krone
|
|-
|[[25. juli]]
|[[Jakobsmesse]]
|Fest for apostelen Jakob ('' Jakobsok'')<br />Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (''Jakob våthatt'')
|Kors, sverd, dryppende hatt
|
|-
|[[27. juli]]
|[[Syvsoverdagen]]
|
|Øye
|
|-
|[[29. juli]]
|[[Olsok]]
|Fest for [[St. Olav]], som falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]].
|Øks
|
|-
|[[1. august]]
|[[Leksikon:Petersdag om høsten|Petersdag om høsten]]
|Til minne om apostelen Peters fangenskap. Også kalt ''Peters lenker''.
|Nøkkel, lenker
|
|-
|[[3. august]]
|[[Leksikon:Translatio Olavi|Translatio Olavi]]
|[[Translasjonsfest]] for [[Olav den hellige]]
|Øks (liten)
|
|-
|[[4. august]]
|[[Leksikon:Dominicusmesse|Dominicusmesse]]
|
|To horn
|
|-
|[[6. august]]
|[[Kristi forklaring]]
|
|Halvt kors
|
|-
|[[10. august]]
|[[Leksikon:Larsok|Larsok]]
|
|Rist
|
|-
|[[15. august]]
|[[Leksikon:Marimesse|Marimesse førre]]
|Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen.
|Mariabilde eller krone.
|
|-
|[[16. august]]
|[[Leksikon:Rugsok|Rugsok]]
|
|Kors
|
|-
|[[24. august]]
|[[Leksikon:Barsok|Barsok]]
|Minnedag for apostelen Bartolomeus.<br />Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (''Berdon bukkekniv'')<br />Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (''Bertel brytestrå'')
|Kors og kniv eller bare kniv.
|
|-
|[[29. august]]
|[[Leksikon:Johannes’ halshogg|Johannes’ halshogg]]
|Også kalt ''Vergismesse''.
|Sverd
|
|-
|[[1. september]]
|[[Leksikon:Kvernknarren|Kvernknarren]]/<br />''Eidismesse''
|Fest for St. Egidius.<br />Varseldag for været, spesielt tørke.<br />Husdyrbruk: Saueulla skulle tas.
|Kvernstein eller sauesaks
|
|-
|[[5. september]]
|[[Gamle Barsok]]
|
|Kors
|
|-
|[[8. september]]
|[[Leksikon:Marimesse|Marimesse siare]]
|Jomfru Marias fødselsdag.
|Kronet hode, krone eller sauesaks
|
|-
|[[12. september]]
|[[Leksikon:Fingergullmesse|Fingergullmesse]]
|
|Venussymbol
|
|-
|[[14. september]]
|[[Leksikon:Korsmesse om høsten|Korsmesse om høsten]]
|
|Stort kors
|
|-
|[[17. september]]
|[[Leksikon:Lamberti episcopi martyris|Lamberti episcopi martyris]]
|Minnedag for biskop Lambertus i Liège
|Lam
|
|-
|[[20. september]]
|[[Leksikon:Tobiasmesse|Tobiasmesse]]
|
|Øks
|
|-
|[[21. september]]
|[[Leksikon:Matteusmesse|Matteusmesse]]
|Til minne om apostelen og evangelisten Matteus
|hest, øks, fisk mm.
|
|-
|[[22. september]]
|[[Leksikon:Mauritiusmesse|Mauritiusmesse]]
|
|
|
|-
|[[29. september]]
|[[Mikkelsmesse]]
|Fest for erkeengelen Mikael.<br />Landbruk: Avlingen skulle være i hus.<br />Annet: Betalingstermin og flyttedag.
|Lur eller vekt
|
|-
|[[4. oktober]]
|[[Leksikon:Francisci leuite confessoris|Francisci leuite confessoris]]
|Til minne om Frans av Assisi
|Halvkors
|
|-
|[[7. oktober]]
|[[Leksikon:Britemesse|Britemesse]]
|Fest for St. Birgitta.<br />Husdyrbruk: Tid for å karde ull.<br />Naturbruk: Bjørnen gravde hi.
|Bok, tavle, to lyngkvister, karde
|
|-
|[[9. oktober]]
|[[Leksikon:Dionysii martyris|Dionysii martyris]]
|Til minne om den franske nasjonalhelgen Dionysus, også kalt ''Dinesmesse''.
|fisk, bispestav, flagg
|
|}

===Vintersida===

{|class="wikitable"
!Dato
!Dag
!Merkedag for
!Beskrivelse av merket
!Merket
|-
|[[14. oktober]]
|Vinterdag/[[Leksikon:Calixti papæ|Calixti papæ]]
|Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. ''[[Leksikon:Vinternetter|Vinternetter]]'' varte fra den 14. til den 16.
|Vott, stav, bart tre, pavelue
|
|-
|[[16. oktober]]
|[[Leksikon:Gallus|St. Gallus]]
|
|Pavelue (mitra)
|
|-
|[[18. oktober]]
|[[Leksikon:Lukasmesse|Lukasmesse]]
|Fest for evangelisten Lukas
|Kors, slaktebenk, okse
|
|-
|[[21. oktober]]
|[[Ursula, 1000 jomfruer]]
|Den hellige Ursula
|Palme
|
|-
|[[23. oktober]]
|[[St. Severinus]]
|
|Blomst
|
|-
|[[28. oktober]]
|[[Leksikon:Simonsmesse|Simonsmesse]]
|Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt ''Fyribod''.
|Kors (med to par armer), slede, sliul, sag
|
|-
|[[1. november]]
|[[Leksikon:Helgemesse|Helgemesse]]<br />Allehelgensdag
|Fest for alle helgener.<br />Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom.<br />Skipsfart opphørte for vinteren.
|Mange kors, skip, båt oppned, vimpel
|
|-
|[[2. november]]
|[[Leksikon:Alle sjelers dag|Alle sjelers dag]]
|Minnedag for de avdøde
|Menneskefigurer
|
|-
|[[8. november]]
|[[Fire martyrer]]
|De hellige fire kronede martyrer, drept av Diokletian.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/severus «De hellige Fire kronede martyrer (Quatuor Coronati») på katolsk.no]</ref>
|Menneskefigurer
|
|-
|[[11. november]]
|[[Mortensmesse]]
|Fest til minne om den hellige biskop Martin av Tours. Også kalt [[Leksikon:Bjørnekvelden|Bjørnekvelden]].
|Gås, gris, bispestav, beger
|
|-
|[[13. november]]
|[[St. Briccius]]
|
|Bispestav
|
|-
|[[19. november]]
|[[St. Elisabeth]]
|
|Hestesko
|
|-
|[[20. november]]
|[[St. Edmund]]
|
|Høygaffel
|
|-
|[[21. november]]
|[[Marioffer]]
|Den dagen jomfru Maria ble framstilt i templet av foreldrene.
|Kronet hode med glorie
|
|-
|[[23. november]]
|[[Leksikon:Klemetsmesse|Klemetsmesse]]
|Til minne om pave Clemens I, også kalt ''Klemet saueskjærer'', ''Klemet kirkebygger'' mm.
|Kirke, pavekrone, anker mm.
|
|-
|[[25. november]]
|[[Leksikon:Karimesse|Karimesse]]
|Minnedag for St. Katharina av Alexandria<br />Spinnetida begynte
|Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk)
|
|-
|[[30. november]]
|[[Leksikon:Andresmesse|Andresmesse]]
|Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne.
|[[Andreaskors]], revesaks, fiskekrok
|
|-
|[[4. desember]]
|[[Leksikon:Barbromesse|Barbromesse]]
|Minnedag for St. Barbara
|Kors o.a.
|
|-
|[[6. desember]]
|[[Leksikon:Nilsmesse|Nilsmesse]]
|Messedag for den hellige biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia.
|Bispelue, bispestav, kors
|
|-
|[[8. desember]]
|[[Leksikon:Maria unnfangelsesdag|Maria unnfangelsesdag]],<br />''Vår frue ventedør
|Minnedag for Maria unnfangelse
|Kronet hode
|
|-
|[[9. desember]]
|[[Leksikon:Anne matris Mariæ|Anne matris Mariæ]]
|Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor
|Kvinnehode
|
|-
|[[10. desember]]
|[[Inditu]]
|
|
|
|-
|[[13. desember]]
|[[Leksikon:Lussimesse|Lussimesse]]
|Minnedag for St. Lucia<br />Regnet som årets lengste natt pga. [[Den julianske kalender|kalenderforskyvning]].<br />Juletida begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig.
|Bål, lys/fakkel, lyster o.a.
|
|-
|[[21. desember]]
|[[Leksikon:Tomasmesse|Tomasmesse]]
|Også kalt ''Thomas brygger''. Dagen til minne om apostelen Thomas.
|Kors, hånd eller bøtte/tønne
|
|-
|[[22. desember]]
|[[Leksikon:Vintersolverv|Vintersolverv]], trollmesse
|
|Sol
|
|-
|[[23. desember]]
|[[Leksikon:Tollesmesse|Tollesmesse]]
|Minnedag for biskop Torlak av Skålholt.
|Halvkors
|
|-
|[[24. desember]]
|[[Leksikon:Jul|Julaften]]
|
|Halvkors
|
|-
|[[25. desember]]
|Første juledag, [[Leksikon:Nativitas domini|Nativitas domini]]
|[[Jesus]]
|Horn
|
|-
|[[26. desember]]
|Andre juledag, [[Leksikon:Staffansmesse|Staffansmesse]]
|Stephanus protomartyr, den første martyren.
|Hest?
|
|-
|[[27. desember]]
|Johannes
|Denne dagen ble avskaffet som helligdag i [[1771]], men ble regnet som halvhellig lenge etterpå.
|Fugl
|
|-
|[[28. desember]]
|Barnedag
|
|Horn
|
|-
|[[29. desember]]
|[[Leksikon:Tomasmesse|Tomasmesse]]
|Messedag for den hellige erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.
|
|
|-
|[[31. desember]]
|[[Nyttårsaften]]
|
|Skjold?
|
|-
|[[1. januar]]
|[[Leksikon:Nyårsdag|Nyårsdag]]/<br />[[Leksikon:Circumcisio domini|Circumcisio domini]]
|Årets første dag.<br />Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse
|Hjul, timeglass, kirke/bygning
|
|-
|[[5. januar]]
|Tolvte dag jul
|
|Kors
|
|-
|[[6. januar]]
|[[Leksikon:Kanuti ducis martyris|Kanuti ducis martyris]]
|Minnedag for St. Knud Lavard<br />Juletida var over
|Klokker
|
|-
|[[7. januar]]
|[[Leksikon:Eldbjørgsdag|Eldbjørgsdag]]
|
|
|
|-
|[[11. januar]]
|[[Leksikon:Brettemesse|Brettemesse]]
|Minnedag for St. Brictiva
|Hest eller øks
|
|-
|[[12. januar]]
|[[Leksikon:Midtvinterdag|Midtvinterdag]]
|
|Prikker (snø)
|
|-
|[[13. januar]]
|[[Tjuende dag jul]]
|Også kalt ''Knutsdag''.
|Klokke, svepe, tønne, omsnudd drikkehorn
|
|-
|[[14. januar]]
|Felix, Herborg
|
|Bispestav
|
|-
|[[17. januar]]
|[[Leksikon:Antonsmesse|Antonsmesse]]
|Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen.
|Kors eller svin
|
|-
|[[19. januar]]
|[[Marius og Martas dag]]
|Minnedag for de hellige Marius og Marta av Persia ( -268)
|Stol
|
|-
|[[20. januar]]
|[[Leksikon:Brødremesse|Brødremesse]]
|Minnedag for de hellige Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved.
|Øks, to kors eller pil
|
|-
|[[24. januar]]
|Babylos, Timoteus, martyrer
|
|Hodeskalle
|
|-
|[[25. januar]]
|[[Pålsmesse]]
|Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus. 
|Fisk, sverd, bue
|
|-
|[[2. februar]]
|[[Kyndelsmesse]]
|Jesu fremstilling i tempelet, renselsesoffer. Navn etter vokslysene som blir båret i prosesjon.
|Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel
|
|-
|[[3. februar]]
|[[Leksikon:Blåsmesse|Blåsmesse]]
|Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også ''Blasiusmesse''.
|Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav
|
|-
|[[5. februar]]
|[[Leksikon:Ågotsmesse|Ågotsmesse]]
|Til minne om den hellige jomfru Agatha fra Sicilia.
|Kors, mus.
|
|-
|[[6. februar]]
|[[Leksikon:Dortemesse|Dortemesse]]
|katolsk messedag for den hellige Dorothea fra Kappadokia
|Kors, kvist
|
|-
|[[8. februar]]
|Corinthia
|
|Årer
|
|-
|[[9. februar]]
|Apollonia
|Apollonia
|Fiskekroker
|
|-
|[[10. februar]]
|Scholastica
|Den hellige Scholastica
|Kniv
|
|-
|[[14. februar]]
|[[Valentinsdag]]
|Den hellige Valentin av Roma (av Terni) ( -~270), kan være to helgener med samme navn, eller to versjoner av samme legende.
|Hjerte
|
|-
|[[16. februar]]
|Julianemesse
|Den hellige Juliana av Cumae (av Nikomedia) (død 305), skytshelgen ved fødsler og mot infeksjonssykdommer
|Halvkors, hake
|
|-
|[[22. februar]]
|[[Peder stol|Peterstoldag]]/[[Leksikon:Per varmstein|Per varmstein]]
|St. Peter
|Nøkkel, hønseegg, stein
|
|-
|[[24. februar]]
|[[Leksikon:Mattiasmesse|Mattiasmesse]]
|Apostelen Mattias
|Øks, fisk
|
|-
|[[1. mars]]
|Odin
|
|Odins hode
|
|-
|[[2. mars]]
|Maurinius, Kunigsunde
|
|Fisk
|
|-
|[[7. mars]]
|Perpetus og Felicitas
|
|Menneskeben
|
|-
|[[9. mars]]
|[[De førti riddere]]
|De førti martyrer av Sebasteia.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/martyr40 «Førti martyrer av Sebasteia (d. 320)» på katolsk.no.]</ref>
|Halv sol
|
|-
|[[11. mars]]
|Martyren Tales
|
|Kors
|
|-
|[[12. mars]]
|[[Leksikon:Gregusmesse|Gregusmesse]]
|Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette [[Leksikon:Faredager|flyttedag]].
|Rokk eller fugl
|
|-
|[[16. mars]]
|[[Gudmundsmesse]]
|Den islandske biskop Gudmund Arasons dødsdag i 1237
|
|
|-
|[[17. mars]]
|[[Gjertrudsmesse]]
|Messedag for den hellige Gertrud av Nivelles.
|Lilje
|
|-
|[[18. mars]]
|[[Leksikon:Petri martyris|Petri martyris]]
|Også kalt ''Per pekk i vatn''. Til minne om den hellige Peter av Verona (Peter Martyr) (1205-1252).
|Piggstav
|
|-
|[[21. mars]]
|[[Bendiktsmesse]]
|Messedag for den hellige Benedikt fra Nursia, stifteren av [[Benediktinerordenen]].
|Ildkule, halvkors
|
|-
|[[25. mars]]
|[[Leksikon:Marimesse|Marimesse om våren]]
|Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt [[Den store brennevinsdagen]] gjerne sammen med denne.
|Kronet hode, kvinnefigur eller tre.
|
|-
|[[31. mars]]
|Balbinamesse
|Til minne om den hellige Balbina av Roma, død rundt 130.
|Kalk
|
|-
|[[1. april]]
|Hellige Hugo
|Til minne om den hellige Hugo av Grenoble (1052-1132)
|Maske
|
|-
|[[4. april]]
|Nanna og Ambrosius
|
|Skip
|
|-
|[[6. april]]
|Åsmund, pave Sixtus
|
|Fiskekrok
|
|}{{thumb|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==

* {{Dag og merke 1981}}.
* [[Harald Winge|Winge, Harald]]: [[Leksikon:Primstav|«Primstav»]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]''

[[Kategori:Kronologi]]

{{bildeønske}}
{{F1}}