Vis kilden til Rasmus Meyer (1858–1916)

{{thumb|515. Vossebanen, Vaksdal Møller - no-nb digifoto 20151106 00096 bldsa AL0515.jpg|Familiebedriften [[Vaksdal mølle]] som han eide fram til 1915.|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1890}}
'''[[Rasmus Meyer (1858–1916)|Rasmus Wold Meyer]]''' (født [[4. juni]] [[1858]] i [[Bergen]], død [[14. januar]] [[1916]] på [[Lysaker (strøk)|Lysaker]] i [[Bærum]]) var en kjøpmann, brukseier og kunstsamler. Han er særlig da hans kunstsamling dannet grunnlaget for [[Rasmus Meyers samlinger]], nå en del av Bergen kunstmuseum/KODE.

Han var sønn av kjøpmann [[Gerdt Hinrich Meyer (1817–1897)|Gerdt Hinrich Meyer]] (1817–1897) og Kaia Wilhelmine Wold (1831–1864).

Han gikk på [[Tanks skole]] i Bergen og etter eksamen i 1874 begynte han i lære ved [[Vaksdal mølle]]. 

I 1875 foretok han en dannelsesreise sammen med faren og søsteren Michaeline. De reiste gjennom [[Tyskland]] til [[Italia]], og han skrev en dagbok som er delvis bevart i en kopibok. De oppsøkte de store kunstsamlingene og han var mest opptatt av maleriene av de store mestrene. Notatene vitner om svært godt kunstfaglig og historisk kunnskap, noe som kan ha blitt oppmuntret av faren som delte disse interessene.

Tidlig i 1880-årene studerte han moderne mølledrift i Tyskland, men også her benyttet han tiden til å pleie sin interesse for bildekunst, men også litteratur og besøk i teater og opera, noe han forteller om i et bevart brev, sendt fra Stuttgart til søsteren i 1883.

Da faren døde i 1897 overtok han som eneinnehaver i Vaksdal mølle, som var Vestlandets største møllebruk, som etter brann i 1890 ble bygd ut til et stort, tidsmessig industrianlegg. En ny brann i 1899 ødela mye av den nye anlegget, og Meyer bygget da en ny og enda større mølle, arkitekt for denne var [[Johan Adolf Fischer]]. I årene fram til 1912 gikk virksomheten meget godt og bedriften ble dette året  omgjort til et aksjeselskap med Meyer som hovedaksjonær.

I 1911 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

Under [[første verdenskrig]] led firmaet under den vanskelige råvaretilgangen, og Meyer ble kraftig kritisert da han svarte på denne situasjonen med å sette opp prisene. I 1915 ble [[Statens kornmonopol]] etablert for å sikre avsetningen og stabile priser. I november trakk Meyer seg fra firmaets ledelse, offisielt på grunn av dårlig helbred, men kan også skyldes at han opplevde å bli umyndiggjort.

Han oppholdt seg etter dette på et kursted i Sverige. Ved juletider i 1915 kom han til [[Kristiania]], men tok sitt eget liv 14. januar 1916 på Lysaker. Vaksdal mølle ble da leid ut til Staten av arvingene og solgt i 1919.

Ved hans død besto hans kunstsamling besto av antikke møbler og en billedsamling på 962 kunstverk. Samlingen inneholdt både nasjonalromatiske verk og den daværende samtidskunsten, og var den tredje største samlingen av [[Edvard Munch]]s kunst. Han var tidlig ute med å samling på Munchs kunst, og hadde verker fra alle Munchs perioder, til  sammen 100 papirverk og 50 malerier. I hans samling befinner det seg i dag kjente verker som «Sjalusi», «Melankoli», «Kvinnen i tre stadier», «Sommernatt», «Vårdag på Karl Johan» og «Aften på Karl Johan».

== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Rasmus_Meyer Rasmus Meyer] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{DEFAULTSORT:Meyer, Rasmus}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Næringslivsledere]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
{{bm}}