Vis kilden til Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4)

<onlyinclude>'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4)|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] (gnr.162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som  [[Skjelbredeie (Eiker)|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude> 
<br>
<br>

==Beliggenhet==
Rogndalsbråtan ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]], et par hundre meter sør for elva [[Dørja (Eiker)|Dørja]], som danner grense mot [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]]. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for [[Hokksund]], 4 kilometer vest for [[Vestfossen]] og 2,5 kilometer nordvest for [[Darbu]]. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Svene]]. Den er registrert av [[Riksantikvaren]], med [[Bjarne Svendsrud]] (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.75884836121516,9.736193128527134,59.7104846883184,9.804857679308384&zoom=13&id=32c63dc2-3c2a-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg]</ref> 

I [[Thorkildsens boplassregistrering|Arne Thorkildsens boplassregistrering]] er plassen [[Torevollen (Øvre Eiker, 162/4)|Torevollen]] kartfestet like ved Rogndalsbråtan. 

Kartkoordinater: {{koord|59|43|37.84249|N|9|47|46.34416|E|}} (UTM 32V 6621297 544775)
<br>
<br>

<gallery>
Kart - 162-4 - Rogndalsbråtan - 2 km.jpg|Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 2,5 kilometer nordvest for Darbu, 4 kilometer vest for Vestfossen og 7,5 kilometer sørvest for Hokksund.
Kart (NIBIO) - Rogndalsbråtan gbnr 162-4.jpg|Kart fra NIBIO som viser beliggenheten av Rogndalsbråtan, omtrent 1,8 kilometer nordvest for gårdstunet på Skjelbred.
</gallery>
<br>
<br>

==Eiere og brukere==
De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i [[Skjelbreddalen]], 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan. 

I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] og [[Hegstad (Øvre Eiker)|Hegstad]] seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.
 
I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen. 
<br>
<br>

===Cirka 1750-1795: Halvor Børgesen og Sigri Gabrielsdatter===
Ett av husmannsparene som bodde på [[Skjelbredeie (Eiker)|Skjelbredeie]] i 1765 var [[Halvor Børgesen (ca.1722-1796)|Halvor Børgesen]] og Sigri Gabrielsdatter. Få år seinere, på 1770-tallet, arbeidet Halvor ved [[Skarra sølvgruver (1769-1798)|Skarra sølvgruver]], og han ble da oppført med Rogndalsbråtan som bosted. 

Halvor Børgesen er muligens identisk med den unge mannen «fra Scheen» som ble konfirmert på [[Kongsberg]] høsten 1747.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001540765 Ministerialbok for Kongsberg. Konfirmasjon 8/10-1747]</ref> Det er imidlertid usikkert, og det er heller ikke kjent når han giftet seg med Sigri Gabrielsdatter og når de bosatte seg på Eiker. Flere av barna deres kan ha blitt født i perioden 1753-1764, da kirkebøkene med døpte på Eiker mangler. Dermed er det vanskelig å fastslå hvor mange barn de hadde, men det er sannsynlig at barneflokken kan ha omfattet:
*Dorte Halvorsdatter, født ca.1750. Hun ble konfirmert på Eiker i 1766, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 8/5-1766: Dorteh Halvorsd. Hechstad</ref> Hun døde på Skjelbredeie i 1791, 41 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 13/3-1791: Dorthe Halvorsd. Skielbredeie, 41</ref>
*Gabriel Halvorsen, født ca.1751. Han er ikke registrert som døpt eller konfirmert på Eiker, men i manntallene ved [[Kongsberg sølvverk]] er han oppført som sønn av Halvor Børresen. Han bodde fortsatt på Skjelbred da han giftet seg i 1777,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000390218 Ministerialbok for Eiker - vielse 13/4-1777]</ref>, men seinere bosatte han seg på [[Smedbakken]] under [[Jøranrud (Øvre Eiker)|Jøranrud]].<ref>Folketellingen 1801.</ref> 
*Mari Halvorsdatter, født ca.1753. Hun ble konfirmert på Eiker i 1769, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769: Mari Halvorsd. Hægstad</ref>
*Elen Halvorsdatter, født ca.1754. Hun ble konfirmert på Eiker i 1770, og da ble [[Hegstadeie (Eiker)|Hegstadeie]] oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 22/4-1770: Ellen Halvorsd. Hægstadeie</ref>
*Anne Halvorsdatter, født ca.1756. Hun ble konfirmert i 1772, og [[Skjelbredeie (Eiker)|Skjelbredeie]] ble oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 3/5-1772: Anne Halvorsd. Schelbredeie</ref>
*Kari Halvorsdatter, født ca.1757. Hun ble konfirmert i 1773, og [[Skjelbredeie (Eiker)|Skjelbredeie]] ble oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 25/4-1773: Karen Halvorsd. Schieldbredeie</ref> Hun døde på Skjelbredeie i 1779, 22 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 18/4-1779: Kari Halvorsd. Skielberedeie, 22</ref>
*Børger Halvorsen, født ca.1758. Han ble konfirmert i 1773.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 10/10-1773: Børger Halvorsen Schieldbredeie</ref>
*Sirene Halvorsdatter, født ca.1759. Hun ble konfirmert i 1774.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 24/4-1774: Sirene Halvorsd. Hechstad</ref>
*Hans Halvorsen, født ca.1760. Han var 42 år ved [[folketellingen 1801]] og bodde da i Rogndalsbråtan sammen med moren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058275006831 Folketellingen 1801 - Eiker prestegjeld - liste 228, person 32-33]</ref>
*Anne Marie Halvorsdatter, født ca.1764. Hun døde 6 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 11/2-1770:Anne Maria Halvorsd. Schielbredeie, 6 aar</ref>
*Niels Halvorsen og Erich Halvorsen, født 1768.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 3/1-1768: Niels og Eric, barn av Halvor Børgersen Schareeie og Siri Olsd.</ref> Niels døde 2 år og 3 mnd gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 11/2-1770: Niels Halvorsen Schielbredeie, 2 aar 3 mnd gl</ref>
*Erich Halvorsen, født 1772.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 25/10-1772: Eric, barn av Halvor Børgesen Schielbredeie og Siri Gabrielsd.</ref> Han ble konfirmert i 1788.Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 27/4-1788: Erich Halvorsen Schielbred, 16 aar

Halvor og Siri ser ut til å ha bosatt seg på [[Hegstadeie (Eiker)|Hegstadeie]] rundt 1750 og flyttet til Rogndalsbråtan rundt midten av 1750-tallet. Det var altså en barnerik familie som bodde her, men barna flyttet ut etter hvert som de vokste opp. 

Halvor Børgesen døde i 1796, da han var 74 år gammel – en høy alder for en som hadde arbeidet og slitt i gruvene hele livet. 
<br>
<br>

===1795-1842: Hans Halvorsen og Siri Andersdatter===
[[Hans Halvorsen (ca.1760-1832)|Hans Halvorsen]] var rundt 35 år gammel da han overtok Rogndalsbråtan etter faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030240 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 239]</ref> Han var fortsatt ugift, men i 1799 ble han far til datteren Anne Serine, og moren var den ugifte piken Tora Marie Knudsdatter Sundmand på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006290877 Ministerialbok for Kongsberg - dåp 1/6-1799]</ref> Ved [[folketellingen 1801]] bodde Hans alene i Rogndalsbråtan sammen med den gamle moren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058275006831 Folketellingen 1801 - Eiker prestegjeld - liste 228, person 32-33]</ref>

Først i 1812 giftet Hans seg, med enken [[Siri Andersdatter (1773-1862)|Siri Anderdatter Lundebakken.<ref>Kirkebok for Eiker - trolovelse 19/4-1812 og vielse 18/5-1812: Hans Halvorsen Skjelbredeie og Enken Siri Andersd. Lundebakken</ref> Hun var også født og oppvokst på [[Skjelbredeie (Eiker)|Skjelbredeie]], og hadde bare vært gift i et par måneder med gårdbruker [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)|Peder Christophersen Lundebakken]] da hun ble enke. 

Hans og Siri fikk to barn:
*Anne Syrene Hansdatter, født 1813.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 11/4-1813: Anne Syrene, født 28/3-1813, barn av Hans Halvorsen Skjelbredeie og Siri Andersd.</ref>
*[[Halvor Hansen (1816-1890)|Halvor Hansen]], født 1816.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 24/3-1816: Halvor, født 15/3-1816, barn av Hans	Halvorsen Skjelbredeie og Siri Andersd.</ref> Han ble konfirmert i 1830.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000903458 Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 25/4-1830]</ref>

Da Hans Halvorsen døde i 1832, var enken og de to barna nevnt som arvinger.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skjelbred, plass Rogndalsbraaten  skifte 2/2-1832</ref> 

I [[1838-matrikkelen]] ble Rogndalsbråtan oppført som uskyldsatt, men med eget matrikkelløpenummer - 353.
<br>
<br>

===1842-1865: Halvor Hansen===
Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.<ref>Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.</ref>

[[Halvor Hansen (1816-1890)|Halvor Hansen]] var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved [[folketellingen 1865]] <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091015778 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud]</ref> og <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123013764 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud]</ref> bodde han som [[inderst]] på gården [[Kolsrud (Øvre Eiker,147/1)|Kolsrud]] og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.
<br>
<br>

==1865-1913: Husmannsplass under Skjelbred==
Fram til 1865 ser det ut til at Rogndalsbråtan nærmest hadde status som et selveierbruk, selv om den ikke var skyldsatt i matrikkelen. Den årlige avgiften til eieren av gården må ha vært såkalt «skattehjelp», altså plassens andel av den skatten som var pålagt hele gården. Med salget i 1865 endret dette seg. Halvor Hansen solgte nemlig Rogndalsbråtan til enken [[Petra Petersdatter Skjelbred (1838-1910)|Petra Petersdatter]], som var eier av [[Skjelbred (Øvre Eiker, 162/1)|Skjelbred]].<ref>Panteregister III-5, s.60: Skjøde fra Halvor Hansen til Ole Nilsen Skjelbreds Enke, Petra Pedersdatter paa denne Eiendom for 800 Spd, dat og thl 24 Octbr 1865. Pb.fol.216</ref> Hun var enke etter [[Ole Nilsen Skjelbred (1838-1864)|Ole Nilsen Skjelbred]], og i 1867 giftet hun seg på nytt, med [[Johannes Augustinussen Skjelbred (1832-1909)|Johannes Augustinussen Landfald]] fra [[Drammen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 29/11-1867 i Fiskum kirke: Johannes Augustinusen Landfald, Drammen, 30 og Enken Petra	Pedersd. Schjelbred, Eker</ref> 

I årene som fulgte var Rogndalsbråtan bebodd av ulike familier som var husmenn under [[Skjelbred (Øvre Eiker, 162/1)|Skjelbred]]. 
<br>
<br>

===Beboere i 1865: Lars Pedersen og Margit Hansdatter===
Alt samme år som Halvor Hansen solgte plassen, flyttet en ny familie inn på Rogndalsbråtan. Det var Lars Pedersen og Margit Hansdatter og barna deres.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016227 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 94: Rogndalsbraaten</ref>]

Lars Pedersen var født i 1822 og oppvokst på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]], rett på nordsiden av [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. I 1855 hadde han giftet han seg med Margit Hansdatter fra [[Rollag]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 20/2-1855: Hmd. Lars Pedersen Skarraeie, 24 og Margit Hansd., Rollag, 28</ref>, og de fikk fire barn:
*Peter Andreas Larsen, født 1855 på Skarraeie.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 28/5-1855: Peter Andreas, født 25/4-1855, barn av Ind. Lars Pedersen Skarraeie og Margit Hansd.</ref>
*Mina Sophie Larsdatter, født 1859 på Skarraeie.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 26/6-1859: Mina Sophie, født 14/5-1859, barn av Lars Pedersen Skarraeie og Margrethe Hansd.</ref>
*Hans Larsen, født 1862 på Skarraeie.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 2/11-1862: Hans, født 9/10-1862, barn av Hmd. Lars Pedersen Skarraeie og Margit Hansd.</ref>
*Lars Larsen, født 1866 i Rogndalsbråtan.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 2/9-1866 i Fiskum kirke: Lars, født 7/6-1866, barn av Inderst Lars Pedersen Skjelbredeie og Margit Hansd.</ref>

De ble bare boende i Rogndalsbråtan noen få år, før de i[[1871]] kjøpte bruket [[Mobekken (Øvre Eiker, 134/7)|Mobekken]] under [[Liverud (Øvre Eiker)|Liverud]] og bosatte seg der.
<br>
<br>

===Beboere i 1875: Thore Gulbrandsen og Olea Jakobsdatter===
Ved [[folketellingen 1875]] bodde ekteparet Thore Gulbrandsen og Olea Jakobsdatter i Rogndalsbråtan med sine barn:[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123013471 Folketellingen 1975. Eker prestegjeld - krets 30, liste 15: Rogndalsbraaten]
*Johanne Marie Thoresdatter, født 1859 på Fiskum
*Gulbrand Martinius Thoresen, født 1862 på Fiskum
*Jakob Thoresen, født 1865 på Fiskum
*Erik Thoresen, født 1868 på Fiskum
*Antonette Ottillie Thoresdatter, født 1871 på Fiskum
*Hanna Dorthea Thoresdatter, født 1875 på Fiskum
*Ida Thoresdatter, født 1875 på Fiskum
*Hanna Dorthea Thoresdatter, født 1878 på Fiskum<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005961301 Klokkerbok for Fiskum. Dåp 17/3-1878]
</ref>

Thore Gulbrandsen var født i 1828 på plassen [[Svartvik (Øvre Eiker, 112/2)|Svartvik]] under [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]]. I 1858 giftet han seg med Olea Jakobsdatter fra Nøstevold i [[Gudbrandsdalen]],[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000201659 Ministerialbok for Eiker. Vielse 9/7-1858] og de hadde bodd noen år på ulike plasser under [[Darbueie (Eiker)|Darbueie]], [[Rødeie (Eiker)|Rødeie]] og [[Hegstadeie (Eiker)|Hegstadeie]] før de flyttet inn på Rogndalsbråtan på begynnelsen av 1870-tallet. Det er usikkert hvor lenge de ble boende der, men ved [[folketellingen 1891]] forpaktet de gården [[Bollerud (Øvre Eiker, 199/8)|Bollerud]].[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001280 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 30: Bollerud]
<br>
<br>

===Beboere mellom 1890 og 1900: Helge Halvorsen og Berthe Kirstine Thoresdatter===
En eller annen gan før 1890 ble Rogndalsbråtan overtatt av Helge Halvorsen, som opprinnelig kom fra [[Sigdal]], men som helt siden han var ung hadde bodd på [[Eiker]] og vært tjenestegutt i [[Lundteigen (Øvre Eiker, 163/1)|Lundteigen]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016308 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 106]</ref> og jord- og skogarbeider på [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/2)|Skarra]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123002175 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 5, liste 67]</ref> Han var gift med Berthe Kirstine Thoresdatter fra [[Sandsvær]], og ved [[folketellingen 1891]] bodde de i Rogndalsbråtan, uten barn, men sammen med Berthes ti år gamle søstersønn, Ole Nilsen Korsgaarden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001199 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 44: Skjelbredeie]</ref>

Helge Halvorsen var oppført i folketellingen som jordbruker og tømmerhogger. Høsten 1894 inngikk han en kontrakt med gårdeieren, [[Johannes Augustinussen Skjelbred (1832-1909)|Johannes Skjelbred]], der han leide Rogndalsbråtan i seks år mot en årlig avgift på 60 kroner.<ref>Panteregister  nr. V 10, s. 297: Leiekontrakt fra J.A.Skjelbred til Helge Halvorsen på d.e for 6 år mod årlig afgift 60 kr, dat 9 thl 15 septbr 1894. Pb.fol.1143</ref>

Seinere bodde Helge og Berthe Kirstine som leieboere på [[Skjelbred (Øvre Eiker, 162/3)|Nordre Skjelbred]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001387 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 33: Skjelbred]</ref> og [[Lundteigen (Øvre Eiker, 163/5)|Lundteugen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004488 Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 10, liste 62: Lundteigen]</ref> 
<br>
<br>

===Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter===
Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble [[Theodor Olausen Svendsrud (1856-1913)|Theodor Olausen Svendsrud]] og hans kone [[Olava Borgine Borgersdatter Svendsrud|Olava Borgine Borgersdatter]]. Theodor var født i [[1856]] på plassen [[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)|Svendsrud]] under [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]], men han vokste opp på [[Stenshorneeie (Eiker)|Stenshorneeie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091000426 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77]</ref> 

Ved [[folketellingen 1891]] var Theodor ugift og bodde på plassen [[Tollåsletta (Eiker)|Tolåsen]] under [[Såsen (Øvre Eiker)|Såsen]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000230 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34]</ref>, men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på [[Lorthølsetra (Eiker)|Lorthølsetra]] nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:
*Ottilie Svendsrud, født 1898.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000076950 Klokkerbok fro Fiskum. Dåp 18/12-1898]</ref>
*Bjarne Svendsrud, født 1900.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000077020 Klokkerbok for Fiskum. Dåp 18/11-1900]</ref>
*Ingar Svendsrud, født 1902.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000862511 Klokkerbok for Fiskum. Dåp 28/12-1902]</ref>
*Ingrid Therese Svendsrud, født 1906.<ref>[[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000077183 Klokkerbok for Fiskum. Dåp 16/4-1906]</ref>
*Ambjørg Svendsrud, født 1911.<ref>I folketellingen 1920 er fødselsdatoen oppgitt til 5/1-1911</ref>
*Martha Svendsrud, født 1913.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000077183 Klokkerbok for Fiskum. Dåp 29/6-1913]</ref>

Både ved [[folketellingen 1900]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001397 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 43: Skjelbredpladsen]</ref> og [[folketellingen 1910]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004460 Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 10, liste 57: Skjelbredpladsen]</ref>> bodde familien i Rogndalsbråtan, og Theodor var oppført som husmann, skogsarbeider og dagarbeider. I 1900 bodde også Olavs yngre søster, Ragna Borgersdatter, hos dem, og i 1910 hadde de en leieboer - jernbane- og skogsarbeider Herman B.Lien, som var en yngre bror av Olava. Han stiftet seinere familie på [[Skjelbredplassen (Eiker)|Skjelbredplassen]] og ble dermed nærmeste nabo til Rogndalsbråtan.
<br
<br>

<br>
<br>
==Eier 1913-1921: Grosserer H.E. Evjen==
Ekteparet [[Johannes Augustinussen Skjelbred (1832-1909)|Johannes Augustinussen]] og [[Petra Petersdatter Skjelbred (1838-1910)|Petra Petersdatter]] var eiere av [[Skjelbred (Øvre Eiker, 162/1)|Skjelbred]] med underliggende plasser - inkludert Rogndalsbråtan - fram til 1909, da de solgte hele gården til grosserer [[Halgrim Eriksen Evjen (1849-1918)|Halgrim Eriksen Evjen]], som sto bak det store trelasthandelfirmaet [[Evjen & Co]] i [[Drammen]]. I 1913 kjøpte Evjen også Rogndalsbråtan av Petra, som da var blitt enke for annen gang.<ref>Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Johannes Skjelbreds arvinger ved Nils Skjelbred til grosserer H.E.Evjen paa d.e for 3500 kr, dat 12 thl 21 juli 1913. Pb.5-720</ref>

[[Evjen & Co]] eide flere skogeiendommer i [[Drammensdistriktet]], som de kjøpte opp for uthogst og deretter solgte igjen. De var eiere av Rogndalsbråtan med det vesle skogstykket der fra 1913 til 1921.

===Beboere 1913-1921: Enken Olava Svendsrud===
Theodor Svendsrud døde samme år som H.E. Evjen ble eier av Rogndalsbråtan. Olava og barna ble imidlertid boende på plassen. Ved [[folketellingen 1920]] bodde alle de fem barna fortsatt hjemme, og de to eldste sønnene - Bjarne og Ingar - var tømmerhoggere og tømmerkjørere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787007515 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - kerst 9, liste 68]</ref> Året etter fikk imidlertid skogstykket ved Rogndalsbråtan nye eiere.
<br>
<br>

==Selveierbruk etter 1921==
Trelasthandler [[Halgrim Eriksen Evjen (1849-1918)|H.E.Evjen]] døde i 1913, og i årene som fulgte ble de store skogeiendommene hans solgt på en serie med auksjoner.
<br>
<br>

===1921-1925: Jens Hammerborg===
Rogndalsbråtan ble solgt på auksjon i desember 1921, og kjøper var Jens Hammerborg.<ref>Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra skifteretten i H.E.Evjens døsdbo til Jens Hammerborg for 8500 kr, dat 16 decbr 1921, thl 2 aug 1922. Pb.10-313</ref> Hammerborg var opprinnelig fra [[Hof (Vestfold)|Hof]] i [[Vestfold]]. Sannsynligvis bosatte han seg i Rogndalsbråtan i noen år, men det er usikkert. Han solgt plassen igjen alt i 1925. 
<br>
<br>

===1925-1936: Gustav Hansen===
I 1936 solgte Jens Hammerborg eiendommen til Gustav Hansen.<ref>Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Jens Hammerborg til Gustav Hansen for 8500 kroner dat 8 novbr thgl 12 jan 1925. Pb.12-28</ref> Han var eier av plassen i drøyt ti år, men det er uklart om han bodde der. Da han solgte den igjen, ble salget tinglyst først i 1943, etter at Gustav Hansen var satt under vergemål.<ref>Panteregister V-10, fol.231: Skjøte fra Hans O. Korsgård f.25/12-1858, vedtatt av Gustav Hansen og overformynderi, til Bjarne Svendsrud f.11/7-1900 for 5000 kr. dat 7/4-1936, dbf 26/2, grbf 1/3-1943. pb.391/43. Erklæring om at Gustav Hansen ved Stokke verjemålsrettskjennelse av 12/10-42 er satt under verjemål, dbf 28 grbf 29/10-1942. Pb.2401/1942.</ref>
<br>
<br>

===1936-1988: Bjarne og Martha Svendsrud===
Våren 1936 kjøpte [[Bjarne Svendsrud (1900-1969)|Bjarne Svendsrud]] plassen der han var født og hadde bodd fram til han var 20 år gammel. Han hadde giftet seg med [[Martha Svendsrud (1895-1988)|Martha Lande]] fra [[Drammen]], og de ble boende i Rogndalsbråtan fram til midten av 1970-tallet. De fikk ingen barn. 

Etter at Bjarne døde i 1969, bodde Martha noen år på plassen som enke. Da hun var rundt 80 år gammel flyttet hun til [[Drammen]], men både hun og nevøen, Arvid Lindahl, fortsatte å bruke Rogndalsbråtan som sommersted i flere år.
<br>
<br>

==Bilder==
<gallery>
Plasser på Fiskum (oeb-191438).jpg|Arne Thorkildsen ved låven på plassen i 1984.
Arne Thorkildsen med gammel kornrense i Rogndalsbråtan (oeb-182921).jpg|Thorkildsen med kornrensemaskinen, som ble stående igjen på låven.
</gallery>
<br>
<br>

==Referanser==
<references/>
<br>
<br>

==Kilder==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030240 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 239]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310073 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 60]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390388 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 297-298]
<br>
<br>

{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Fiskum]]
[[Kategori: Garder]]
[[Kategori: Husmannsplasser]]