Vis kilden til Sanna (Træna gnr. 4)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]]
| bilde         = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png
| bildestr      = 
| bildetekst    = Fra venstre ses fjellene [[Gia (Sanna)|Gia]], [[Gumpen (Sanna)|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ses [[Kjølen (Sanna)|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]].
| altnavn       = Sande
| førstnevnt    = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>
| sted          = 
| kommune       = [[Træna kommune|1835 Træna]]
| fylke         = [[Nordland|18 Nordland]]
| gnr           = 4
| bnr           = 
| postnr        = [[8770 Træna]]
}}

<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png|ra venstre ses fjellene [[Gia (Sanna)|Gia]], [[Gumpen (Sanna)|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ses [[Kjølen (Sanna)|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]].}}</includeonly>
'''[[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk|gno.]] hankjønn flertall ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)|Sandflesa]].

<onlyinclude>Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.</onlyinclude>

De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta|Hårek]] på [[Tjøttagodset|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].

Siden [[høymiddelalderen]] var Sanna et [[kosmopolitisk]] sentrum langs kysten. [[Danmark|Dansker]], [[Nederland|nederlendere]], [[Tyskland|tyskere]] og [[Skottland|skotter]] fantes det både på Sanna og på nabogårder som [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]]. Utenlands var Sanna så kjent at øyen hadde eget navn på [[nederlandsk]]. I tillegg kom det tilreisende fiskere fra andre deler av Nordland.

Dagens bebyggelse kalles [[Sannagården]], som i minst tusen år er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs [[Helgelandskysten]], har øyen etter [[1950-årene]] mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i [[fiskeri]]ene. [[Forsvaret]], herunder [[NATO]]s [[Radarstasjonen på Sanna|radarstasjon]], er stort sett eneste arbeidsplass. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har [[hytte]] der, besøkes Sanna både av naturturister, herunder klatrere og padlere, og av kulturturister, herunder under [[Trænafestivalen]].

== Etymologi ==
{{Thumb|Lovund og Træna fra Dønna.jpg|Sanna sett fra nordlige [[Dønna kommune|Dønna]] i [[2009]]}}

Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum|m.]] [[Pluralis|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.

For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria]. Navnet uttales opphavelig med <nowiki>/k/</nowiki>.<ref>Liddell, Henry George & Robert Scott 1889. «Θρινακίη». I: ''An Intermediate Greek-English Lexicon'', redigert av Henry George Liddell og Robert Scott. Oxford: Clarendon Press. http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D*qrinaki%2Fh</ref>

{{Sitat|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}

== Historie ==
{{Thumb|Thule Fridtjof Nansen 1911.png|[[Thule]] i pseudoantikt kart fra [[1911]]|align=left|bredde=250px}}

=== Middelalder ===
{{Thumb|Sandekircke.png|En [[Sandekirke|kirke på Sanna]] nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]])}}
{{Thumb|Olav Engelbrektssons jordebok Rødøy utsnitt.png|''Sande'' i «[[Sankt Olav]]s jord i [[Rødøy prestegjeld]]» fra [[1536]]}}
{{Thumb|Voyage, ofte Schip-Vaert … - no-nb krt 00679.jpg|''Traen ooch'' i [[nederlandsk]] kart ([[1590-årene]])}}

[[Greker]]en Pytheas i Massilia gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Træna kommune|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. Landet hadde [[Midnattssol|lyse sommernetter]],<ref name="Nansen 1911 p 53"/> noe som utelukker det meste som ligger sør for [[Polarsirkelen]]. Samtidig var det rikt på [[korn]] og [[frukt]]er. I [[reiseberetning]]ene etter Pytheas kalles området [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Beretningene har for øvrig flere [[kildekritisk]]e utfordringer.<ref name="Nansen 1991 p 43-44"/>

[[Den yngre edda]]s ''[[Þulur]]'' fra rundt [[1220]] nevner en rekke øyer, blant andre «þriðna», under ''Eyja heiti''. Det at Sanna nevnes sammen med øyer som [[Tjøtta kommune|Tjøtta]], viser at Sanna var et kjent sted langs kysten.

På [[1200-tallet]] synes Sanna å ha vært sete for en [[hirdmann]]sslekt. Det fortelles i [[Håkon Håkonssons saga]] at [[hertug]] [[Skule Bårdsson|Skule]] rundt [[1239]] sendte sine menn til [[Hålogaland]].<ref>Bugge 1914:185.</ref> På [[Øyrating]] hadde Skule latt seg utrope til konge, og for å lykkes var han avhengig av å få hånd over fiskeriene i nord, det vil si store deler av Norges økonomi. Etter å ha plyndret i [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] og i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] satte [[vårbelgene]] kurs ut til Sanna.<ref>Bemerkning: I originalteksten heter det «í Salpta». [[P.A. Munch]] mener at Sanna er riktig sted.</ref> Der drepte de [[Pål Dålk]]s sønner [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]], som var kong [[Håkon IV Håkonsson|Håkon IV]]s hirdmenn. Etter å ha tømt husene for verdisaker dro de videre til [[Salten]]. For øvrig ble de ikke stanset før de hadde nådd [[Håkon Raud]] i [[Hamarøy kommune|Hamarøy]].

[[Svartedøden]] nådde rundt [[1350]] Sanna som et av de første stedene på [[Helgeland]]. Fra [[1300-tallet]] kjennes det en grav med 27 skjeletter i en åker ved Sannas bebyggelse og en grav med 33 skjeletter i [[Kirkhellaren]]. Noen av likene ble pent stedt til hvile, og fikk herunder et [[jern]]stykke i munnen, mens andre nærmest ble hevet oppi. Dette kan antyde at dødstallene etter en viss inkubasjonsperiode begynte å akselerere, slik at de gjenlevende nærmest måtte lempe de omkomne vekk. En annen teori er at graven med henslengte lik var besetningen på et fremmed skip: kanskje det samme som brakte pesten til Træna.

En mann, kvinne og nyfødt barn var blant dem som ble gravlagt i Kirkhellaren. Mannen ble gravlagt sammen med et [[sverd]], noe som gjør det mulig å tro at han var en stormann på stedet.

[[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra [[1430-årene]] nevner Sanna, [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] blant gårdene som [[Nidaros bispedømme|erkebispestolen i Nidaros]] eiet i [[Hålogaland]]: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales [[landvarde]]».<ref name="Jørgensen 1997 p 340"/> [[Gullringen fra Sanna]] skal for øvrig stamme fra samme tid.

{{Thumb|Halogia Saxoni sive Halogaland - utsnitt Helgeland.png|''Træn vel Tranogh forte Trinacia'' ([[Latin|nylat.]] for ''Træna eller Trænas øy oppr. Trinacia'') i kartet ''[[Halogia Saxoni]]'' ([[1713]])|align=left|bredde=250px}}

=== 1500-1799 ===
{{Thumb|Norvegia Regnum, Vulgo Nor-Ryke.jpeg|''Tranö'' i kartet ''[[Norvegia Regnum, Vulgo Nor-Ryke]]'' ([[1662]])}}
{{Thumb|Norlandia 1 Helgeland.jpg|''Trenen'' i kartet ''[[Norlandia (kart)|Norlandia]]'' (rundt [[1750]])}}

På [[1500-tallet]] nevnes Sanna i forbindelse med [[tiendepengeskatt]] i [[1521]] og deretter i [[Olav Engelbrektssons jordebok]] fra [[1536]].<ref name="Hutchinson 1997 p 25"/> I [[1520-årene]] hadde både Sanna og Husøya flere bruk.<ref name="Hutchinson 1997 p 56"/> De skilte seg dermed fra normen ute på kysten, som var to-tre bruk på hver gård. På Sanna fantes det i [[1567]] sju skatteytere.<ref name="Hutchinson 1997 p 56"/> Dermed var antallet bruk neppe færre enn fem. Samme år ble det i [[leidang]] betalt et [[pund]] [[fisk]] fra hvert av tre bruk på Sanna.<ref name="Hutchinson 1997 p 54"/>

I [[1563]] var det på [[Helgeland]] 26 [[skipper]]e og 20 [[styrmenn]] som betalte [[skipsskatt]]. I [[fjerding]]ene [[Meløy kommune|Meløy]], [[Rødøy kommune|Rødøy]] og [[Lurøy kommune|Lurøy]], som Træna tilhørte, var det blant andre fru Anna til Meløya (enke etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya|Trond Benkestok]]), [[Klaus Hollender]] i Træna, [[setesvein]] [[Mikkel Teiste]] og Elling Pedersen. [[Sjur på Sanna]] nevnes i denne sammenhengen som styrmann for Klaus Hollender.<ref name="Hutchinson 1997 p 39"/> Det er usikkert hvor Klaus Hollender hadde skippersete, men det var sannsynligvis på Husøya, for selv om Sanna var tett befolket, var det Husøya som var områdets internasjonale havn. Senere kom det egen skipper på Sanna. Karen nevnes i [[1630-årene]] som skipperenke, og ble etterfulgt av sin styrmann av navn Mikkel.<ref name="Hutchinson 1997 p 79"/>

Til tross for sin folketetthet hadde Sanna forholdsvis få [[husmenn]]. Fra [[1618]] til [[1625]] var det høyst en husmann på Sanna, mens det var fem-seks brukere.<ref name="Hutchinson 1997 p 76"/> Mye av husmannstilveksten var nabogården Husøya avtaker av, nemlig fra tre husmenn i 1618 til sju i 1625. Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] hadde på sin side ti og fjorten husmenn, hvorav Anders Schott – kanskje fra [[Skottland]] – på sistnevnt gård. Fiskerhusmenn var tallrike i Træna. Nedgang i fiskeriene fra 1630-årene gjorde likevel at fiskerhusmenn nærmest forsvant, mens det til gjengjeld kom noen flere leilendingebruk. I Træna fantes det i [[1648]] fire husmenn, mot atten i [[1635]] og 35 i [[1617]].<ref name="Hutchinson 1997 p 152"/>

[[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde sju bofaste brukere.<ref>Skattematrikkelen 1647.</ref> I [[1665]] var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.<ref name="Hutchinson 1997 p 119"/> Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.

I slutten av [[1600-tallet]] arbeidet [[Jonas Ramus]] med en teori om at handlingene i det greske oldtidsverket ''[[Odysseen]]'' av Homer egentlig fant sted i [[Hålogaland]]. Verkets helteskikkelse Ulysses var den samme som guden [[Odin]], mente Ramus, mens Thrinacia slett ikke var trekantformede Sicilia, som også heter Trinacria, men Sanna i Træna.<ref>''Wikipedia''. «Thrinacia». https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Senest besøkt [[26. juli]] [[2018]].</ref><ref>''Wikipedia''. «Trinacria». https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Senest besøkt [[26. juli]] [[2018]].</ref> – Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi, skrev Ramus i boken ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1713]]).<ref>Ramus 1713:137.</ref> Dette kan saktens stemme, men bør ansees som ubevist og som mindre sannsynlig.

Fra [[1700]] vokste antallet bruk fra fem til elleve.<ref name="Hutchinson 1997 p 163"/> Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

På [[1700-tallet]] er [[pant]]ebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i [[1786]] trer brukene frem: Petter Angell, eier av [[Trængodset]], tinglyste da åtte [[bygsel]]avtaler på rad.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0003: Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.</ref> Fra [[1788]] til [[1790]] fulgte det ytterligere fire avtaler.<!-->Fem avtaler, men to var til samme person.<!--> Dette tyder på at Sanna i [[1780-årene|1780-]] og [[1790-årene]] hadde tolv brukere.

{{Thumb|CHRISTENSEN Fr Chr Bernhoft (1800-1869).jpg|[[Frederik Christian Bernhoft Christensen|Fr. Chr. B. Christensen]] ([[1800]]-[[1869]]), [[Trænas eier]]|align=left|bredde=250px}}

=== 1800-1849 ===
{{Thumb|Sanna Sande Træna 1801 alder kjønn.png|Sannas populasjonsstruktur pr. alder og kjønn i [[1801]]}}

Ved [[folketellingen 1801]] hadde Sanna 78 innbyggere, hvorav 40 menn og 38 kvinner. Tre femtedeler av befolkningen var under tretti. I gruppen 0-14 år var det omtrent like mange gutter og jenter, mens det i gruppen 15-29 år var litt færre jenter. Dette er lett å forklare, for i denne alderen flyttet mange jenter vekk for å gifte seg, mens gutter ble igjen for å delta i jordbruk og fiskeri. Folk på Sanna ble for øvrig ikke veldig gamle. Det var bare sju innbyggere som var seksti år eller eldre.

På Sanna var det ti [[leilending]]er, en [[husmann]] og en kvinnelig [[innerst]], foruten tre mannlige og fire kvinnelige [[tjenestefolk]]. Videre var det sju som hadde [[kår]]. Noen av disse holdsmennene var bare førti-femti år gamle, og drev i tillegg med fiskeri. Med andre ord var de fremfor alt [[proforma]] holdsmenn som hadde latt sønner eller yngre brødre drive jorden. Slik kunne de være fiskere på heltid, samtidig som de gjennom kåravtalen sikret seg bolig, korn- og melkevarer.

Her viser også forskjellen seg mellom egalitære Sanna og elitistiske Selvær: mens det i Selvær satt to [[styrmenn]] som delte på tre våger, hadde Sanna ti leilendinger som hver enten måtte nøye seg med 2 pund eller med 1 pund og 18 merker.

Den [[5. august]] [[1819]] var det et kraftig [[Jordskjelvet i Lurøy 1819|jordskjelv i Lurøy]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2015]]. «jordskjelv – Store jordskjelv i Norge». Senest endret [[12. oktober]]. https://snl.no/jordskjelv_-_Store_jordskjelv_i_Norge</ref> Skjelvets styrke er blitt anslått til 5,8 på Richters skala. På Sanna hadde folk vansker med å stå oppreist. Jordskjelvet fikk stenblokker til å løsne fra fjellene og dundre ned mot Sannas bebyggelse, som dermed ble etterlatt i en tåke av støv, og i sundet mellom Sanna og Husøya var det store bevegelser i vannet.<ref>Heltzen 1973:23.</ref>

{{Thumb|BAADE Knud 1838 Øen Trænen i Nordland.jpg|[[Knud Baade]]s «Øen Trænen i Nordland» ([[1838]])}}
{{Thumb|Sanna Sande Træna Kirkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png|Firkantede [[kyr]] i [[Kirkhellaren]] rundt [[1892]]}}

I [[1823]] dro [[Iver Ancher Heltzen]] ut til [[Træna kommune|Træna]]: et besøk som kjennes gjennom nedtegnelsen ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]''. Heltzen likte ikke husøyværinger. – Det Vand, hvilket Indbyggerne [paa Husøen] drikke, er et sumpigt rødt grumset Myrvand, maaske Beboernes mavre blege og gustne Udseende, meget kan tilskrives dette Vand, thi unægtelig ere de ej allene de fattigste, men af Udseende de mest sygelige, skrev han.<ref>Heltzen 1973:14.</ref> Da fant Heltzen sannaværinger mer tiltrekkende. – [Sannelandets] Beboere ere nok de mest formuende i Tren, deres Flid paa deres Jord, og deres Huses Vedligeholdelse, synes ved første Øjekast, at bringe en Fremmed paa denne [For]modning. Deres Boeligere ere meget smaae men dog ikke mindre, ja vel endog større end paa Husøen.<ref>Heltzen 1973:15.</ref>

Iver Heltzen så at også firbente sannaværinger hadde gode liv. – Vi vandrede over græsrige Enge ved Siden af smaae meget frodige Agre. […] Kreaturene gik i hin frie for al Tvang, skrev Heltzen,<ref>Heltzen 1973:15.</ref> som for øvrig merket seg fraværet av [[hest]]. – [I] heele det egentlige Tren fødes kun en eneste Hest og denne er paa Sannelandet, skrev han.<ref>Heltzen 1973:37.</ref> To brukere hadde hesten på deling. De forklarte at hesten egentlig var unødvendig. Det stenete åkerlandet gjorde den ubrukelig til pløying. Isteden ble hesten brukt til å frakte korn innomhus.

For Iver Heltzen var det utrolig at så mange mennesker kunne leve av så lite jord.<ref>Heltzen 1973:15.</ref> – Indbyggernes Føde er fornemmelig Fisk og Lever, deraf kommer nok deres almindelig blege Udseende, slo Heltzen fast,<ref>Heltzen 1973:30.</ref> før han listet opp de ulike fiskeriene på Sanna.<ref>Heltzen 1973:34-36.</ref> [[Torsk]]efisket varte fra [[kyndelsmesse]] til den [[14. april]]. Etter åkerpløying fulgte deretter [[sei]]fisket, som de benyttet sekkenot til. Videre ble det fanget [[kveite]], for den saks skyld om sommeren, men særlig om vinteren og tidlig på våren. «[[Skroblonge]]», «[[blanklonge]]» og [[uer]] nevnes også. Endelig kom [[gråsei]]fisket om høsten.

{{Sitat|Af alle de Mangler jeg syntes Husøen havde, hvor jeg opholdt mig i 3 Dage, var ingen Mangel større og mer[e] følelig end Savnet af det rene og sunde Vand, der er saa nødvendig for Mennesket. Lykkeligvis indtraf saa heldigt Vejer, at man daglig kunde afhente samme fra Sannelandet, hvor en liden Bæk, maaske den eneste i heele Tren, løber fra Fjeldtinderne|[[Iver Ancher Heltzen]] ([[1823]])}}

Familien [[Jeppesen (slekt fra Træna)|Jeppesen]] fra [[Danmark]] ble i [[1810-årene]] eier av [[Trængodset]]. Midt i [[1830-årene]] ble dette solgt til familien Christensen på Husby i [[Nesna kommune]], som dermed fikk adgang til å føre den gamle betegnelsen ''Trænas eier''. Noe av det første som familien gjorde, var å gripe tak i problemet med at langsveisfarende kom ut til Træna og forsynte seg av naturressursene der. [[Husbygodset]] kunngjorde i [[1837]] [[fredlysning]] som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.<ref>SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1 (1826-1842). P. 329. https://media.digitalarkivet.no/tl20080104640333</ref> Et liknende forbud hadde Sannas brukere nitti år tidligere lyst på tinget.

{{Sitat|Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden [[Husøya (Træna gnr. 1)|Huusøen]], Sanna, [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Erøen]], [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikkelen]], [[Rødskjærholmen (Træna gnr. 6)|Rødskjærholmen]], [[Sandøya (Træna gnr. 5)|Nord og Sør-Sandøen]] samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold|[[Husbygodset]] ([[1837]])}}

{{Thumb|Træna i FC Schübeler 1873 Die Pflanzenwelt Norwegens.jpg|Sanna i ''[[Die Pflanzenwelt Norwegens]]'' ([[1873]])|align=left|bredde=250px}}

=== 1850-1899 ===
{{Thumb|Træna Hilmar Borchgrevink 1893.png|[[Hilmar Borchgrevink]]s [[landmåling]]er i [[1893]]}}

En høstmorgen i [[1850]] dro [[Johan Rasmussen (1814–1850)|Johan Rasmussen]] og [[Nils Anderssen (1809–1850)|Nils Anderssen]] ut på havet for å fiske.<ref>[[Øyvind Hirsti|Hirsti, Øyvind]] [[2012]]. «Trænværing slukt levende av hval». ''[[Rana Blad]]'', [[28. desember]].</ref> Men de kom ikke tilbake, og i søket etter mennene ble en halvdel av båten funnet. Folk på Sanna slo seg da til ro med at mennene var omkommet. Samme vinter strandet det en hval på [[Hitra]] i [[Trøndelag]]. De innfødte gikk straks i gang med å flense hvalen, men da de nådde spekket, fant de liket av en mann som holdt en [[tollekniv]] i hånden. Merkene i hvalens buk avslørte at mannen hadde kjempet en hard, men forgjeves kamp. Nyheten spredte seg snart langs kysten. Det ble fortalt at mannen hadde en [[vest]] med innvevede striper. Samme plagg hadde Johan båret, og folk mente derfor det var han som ble funnet.

Ved [[folketellingen 1865]] var det 43 [[kyr]] og 155 [[sau]]er på Sanna. Ved [[folketellingen 1875]] var det 45 kyr og kalver og 177 sauer, foruten fem [[svin]]. På denne tiden ble det nærmest utelukkende dyrket [[potet]] og [[bygg]]. Bygg egnet seg godt i subarktisk klima, og i likhet med [[høy]] og [[tang]] kunne det også brukes som [[fôr]].

[[Maler]] [[Thorolf Holmboe]] fra [[Mosjøen]] besøkte i [[1880-årene]] Husbygodset, og fikk der se trænværinger for første gang. Senere gav Holmboe en malerisk beskrivelse av øyfolket. Mennene gikk med røde toppluer og svære sjøstøvler, mens kvinnene hadde store, hvite tørklær på hodet, svære sjal og fotside stakker, og bar i tillegg på blå og røde nistebommer. Holmboe beundret øyfolkets tålmodighet.

{{Sitat|Fra den tidlige morgenstund stod de lenet opp til en eller annen gjenstand utenfor budøra, stille og tause og ventet på at noen skulle komme og lukke opp. Men der kom ingen. Handelsbetjentene var opptatt hele dagen på bryggen med å veie fisk og hadde annet å gjøre enn å ekspedere trænværinger. Jekten lå borte på vågen og tok inn last til det annet Bergensstevne. Han «far sjøl», handelsmannen, skulle først spise sin frokost og lese sine aviser, og posten skulle ordnes. På de store handelssteder var som regel handelsmannen «poståpner». Så ble det middag med derpå følgende lang middagslur. Ettermiddagskaffen skulle drikkes, og endelig ved 6-siden kom han ruslende nedover mot kramboden med den svære smidde jernnøkkel som en annen St. Peter, som skulle åpne himmeriks porter. For trænværingene ''var'' kramboden himmerik. Der fikk de mel og gryn, sirup, kaffe, tobakk og brennevin, spekelasi og sukkertøy til barna. Så avleverte de sin fisk og seilet tilbake til sine hjem på øen, langt ute i havet|[[Thorolf Holmboe]]<ref name="Sørhaug 1993 p 16"/>}}

[[Hilmar Borchgrevink]] gjennomførte i [[1893]] [[landmåling]]er på [[Nord-Helgeland]]. Han var blant annet på [[Lovundfjellet]] på [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]], og dro deretter opp på [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] sør for [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] i [[Træna kommune]]. Men [[Trænstaven]] på Sanna ble i overkant dristig, selv for den fjellvante landmåleren, som avslo tilbudet om å bestige staven. – Fra nordvestsiden er Trænstaven bestigelig, naar man ''ikke'' har sit liv kjært, skrev Borchgrevink senere.<ref name="Borchgrevink 1897 p 19"/> Da var [[Gumpen (Sanna)|Gumpen]] heller et fjell etter Borchgrevinks smak, som skrev: «Nei, da er «Gompen» et ganske anderledes gemytligt fjeld – der kan man da komme baade op og ned uden bogstavelig helt at nedværdige sig til kryberi. I det hele tror jeg, at det er en misforstaaet æresfølelse med slige vilde bestigninger, hvor man maa klore sig fast i fjeldvæggen baade med øine, arme og ben.»<ref name="Borchgrevink 1897 p 19"/>

{{Sitat|«Gompen» har – efter mine begreber – ganske andre og mere tiltrækkende betingelser for os tobenede væsener|[[Hilmar Borchgrevink]] ([[1897]])}}

{{Thumb|Sanna Sande Træna 1910 fra Husøya.png|[[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] i [[1910]] med Trænfjellan som bakgrunn|align=left|bredde=250px}}

=== 1900-1945 ===
{{Thumb|Sannagården Træna omkr. 1910-1920.png|[[Sannagården]] rundt [[1910]]-[[1920]]}}

En høstdag i [[1912]] var det to gutter som besteg [[Trænstaven]], og av alle ting gjorde de opp bål der.<ref>''[[Aftenposten]]'' [[1912]]. «En eiendommelig ildebrand. Trænstaven i flammer.» ''[[Aftenposten]]'', [[24. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120824_53_428_2}}</ref> Ilden grep straks tak i lyng og gress, og før guttene hadde rukket å komme ned, stod det en veldig ildsøyle opp fra fjelltoppen. Brannen fortsatte gjennom hele natten og påfølgende dager. Sten og gnitrende torv raste nedover fjellsiden, samtidig som det dalte glør over bebyggelsen. Mest utsatt følte de seg nok på [[Stavheim (Træna gnr. 4/15)|Stavheim]], som lå ved Trænstavens fot. Ildsøylen kunne sees på store deler av [[Helgeland]], og fra [[Herøy kommune|Herøy]] til [[Rødøy kommune|Rødøy]] var det et fryktinngytende skue som utspilte seg ute i havgapet. På Sanna var folk mildt sagt forbannet over slik uvettig omgang med ild. Lenge truet brannen med å spre seg til øvrige Sanna, som dermed stod i fare for å måtte frarømmes. Hvis de ikke kom i klammeri med [[lensmannen i Lurøy og Træna]], fikk guttene i alle fall en kraftig irettesettelse.

[[Sanna poståpneri]] ble åpnet den [[1. juli]] [[1914]] med Andreas Svendsen på [[Sande (Træna gnr. 4/1)|bruk nr. 1]] som bestyrer.<ref name="Nordland fylkesleksikon 1900-tallet i Træna"/> Samme år hadde [[Stortinget]] bevilget 2.500 kroner til fyrlampe på [[Røssneset (Sanna)|Røssneset]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1914]]. Bevilgninger til fyranlæg og fyrlamper. '' ''[[Nordlands Avis]]'', [[15. mai]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19140515_22_27_1}}</ref>

Radikale ideer som [[Kommunisme|kommunistisk revolusjon]] og [[Nasjonalisme|rasistisk basert nasjonalisme]] fikk aldri oppslutning i Træna. Forklaringen kan ligge i områdets historie. Den [[kapitalist]]iske [[fiskerbonde]]n hadde i alle fall røtter tilbake til [[høymiddelalderen]]. Markedsøkonomi kom aller først til utkantstrøkene i nord, har [[Gutorm Gjessing]] skrevet om den økende europeiske handelen som Træna allerede på [[1200-tallet]] ble trukket inn i. Dermed ble området både urbanisert og internasjonalisert. Folk var vant til tett bebyggelse, til handel og ikke minst til utlendinger. Dessuten var de [[sjøfolk]] som hadde seilt til [[Bergen]] og enda lengre. Derfor hadde nasjonalisme og fremmedfrykt lite appell. Revolusjon var det rett og slett ingen interesse for.

{{Thumb|Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Rana kommune - Utsikt fra Svartisen mot Træna - 1936-1939.png|Sanna sett fra [[Svartisen]] (vel 1.500 m) i [[Rana kommune|Rana]] rundt [[1935]]}}
{{Thumb|Likholmen under Sanna Sande Træna 1943 hvalflensing.png|[[Hvalflensing]] på [[Likholmen (Sanna)|Likholmen]] i [[1943]]}}

På Sanna var folk heller ikke for [[Lokal språkstrid|innføring av nytt skriftspråk]]. Allerede i [[1893]] hadde sannaværinger vendt tommelen ned for [[landsmål]], da Sanna skolekrets erklærte full enighet med Træna skolestyre om at landsmål ville skape språklig forvirring og gå på bekostning av viktigere opplæring.<ref>Sørhaug 1993:85.</ref> Stemmetall kjennes ikke fra avstemningene i [[1928]] og [[1939]], men i Selvær ble landsmål i 1928 avvist med 20 mot 2 stemmer, mens Husøya i 1939 avviste landsmål med 47 mot 12 stemmer.

[[Træna spareparti]] ble i [[1922]] stiftet i forbindelse med [[Herredsstyrevalget 1922 i Træna|herredsstyrevalget]].<ref>''[[Nationen]]'' [[1922]]. «Ned med skolen – op med bidragene til de arbeidsledige. Et tidsmæssig program.» ''[[Nationen]]'', [[23. september]]. {{Bokhylla|}NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19220923_10_222_1}}</ref> I hovedsak var medlemmene fra [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og fra Sanna. – Da tiden maner til sparsomhet baade i stat og kommune, tillater man sig ved nærværende at opsætte et program for det vordende herredsstyre, for at forsøke bremse litt imot – tidligere herredsstyrer, som i de senere aar synes at ha været saa alt for rundhaandet i sine bevilgninger, skrev Træna spareparti. De ønsket å kutte i alle «overflødige utgifter», blant annet ved å sløyfe et årstrinn i [[folkeskole]]n, avvikle «[[Framhaldsskole|fortsættelsesskolen]]» og sette kommunale reparasjoner på vent, og heller bruke midler på støtte til arbeidsledige og på innkjøp av matfisk til fattige. På Sanna stilte Aksel Antonsen, Albert Andersen, Jakob Jakobsen og Per Olsen som partiets kandidater.

Før samme valg skal en mann på Husøya ha ertet en mann fra Sanna ved å si: «Vi skal ha 9 representanter paa Husøy.»<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1922]]. «Fra Trænen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[20. oktober]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19221020_30_81_1}}</ref> Mannen dro hjem til Sanna og fortalte dette, noe som førte til at femti sannaværinger gikk til urnene, mens det både på Husøya og ellers i Træna var lavt oppmøte. Følgelig fikk Sanna seks representanter, mot tidligere to-tre, mens Husøya, [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær,]] [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]] og øvrige Træna henholdsvis fikk to, en, en og to. – [D]et var baade frekt og taapelig handlet av Sanna-folket, som ved en smule selvkritik burde ha skammet sig og ikke fulgt en saadan trafik. Men ogsaa Husøy-folket har sin fulde skyld for utfaldet! skrev en anonym person i ''[[Nordlands Avis]]''. For øvrig skal omvalg ha blitt drøftet.

En sommerdag i [[1929]] ble det funnet tre skjeletter etter voksne mannfolk under spading av kjøpmann Wilhelm Olsens åker.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1929]]. «Skjelettfunn i Træna. 3 skjeletter i en åker.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[18. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19290618_36_47_1}}</ref> Levningene ble sendt til [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1929]]. «Skjeletfunnet i Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[8. oktober]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19291008_36_79_1}}</ref> Lite ante folk at dette skulle snu Sanna på hodet. Det tok ikke lang tid før funnene kom [[Gutorm Gjessing]] i [[Tromsø]] for øre. I [[1930-årene]] ble Sanna inntatt av [[arkeolog]]er, som foretok omfattende utgravning på øyens sørlige og vestlige deler.

I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>

[[Arbeiderpartiet]]s [[Hans Reiersen]] var i [[1936]] på agitasjonstur på Helgeland.<ref>[[Eivind Reiersen|Reiersen, Eivind]] [[1936]]. «På agitasjon i Helgeland.» ''[[Arbeiderbladet]]'', [[11. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19360811_53_185_1}}</ref> – Kommunen har «upolitisk» borgerlig styre. Arbeiderpartiet har ingen representant i herredstyret, skrev Reiersen om Træna kommune. Likevel fikk nystiftede [[Sanna Arbeiderparti]] 21 medlemmer. – Vi har også fått hull på Selvær, som alltid har vært en fast venstreborg. Og de som ikke stemte med [[venstre]], stemte med [[høire]]. Arbeiderpartiet var en vederstyggelighet, skrev Reiersen.

I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær|pingvinkoloni]].

{{Thumb|Sanna Sande Træna Øverkaiet etter 1945.png|Fisking etter [[mort]] på [[Øverkaiet (Sanna)|Øverkaiet]] rundt [[1946]]}}
{{Thumb|Sanna Sande Træna 1946-1969 heimhusan.png|Det urgamle [[tun]]et på Sanna rundt [[1946]]-[[1969]]}}

Gjennom flere tiår på [[1900-tallet]] var [[Sanna Fiskeriforening]] en drivkraft for utvikling av Sannas infrastruktur. Dårlige havneforhold var blant de første sakene som de tok fatt på. Senest i [[1925]] hadde foreningen søkt [[Nordland fylkesting|fylket]] om å få bygge [[molo]]: en søknad som [[Træna kommunestyre|herredsstyret i Træna]] sluttet seg til.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1925]]. «Træna herredsstyre». ''[[Nordlands Avis]]'', [[23. oktober]], (36): 1.</ref> Men det skulle ta lang tid før molo ble virkelighet. I [[1934]] arbeidet foreningen fremdeles for å bygge molo med kai, og søkte i denne forbindelsen om å få motta litt av 800.000 kroner som staten hadde avsatt til utvikling i Træna.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1934]]. «Træna herredsstyre». ''[[Nordlands Avis]]'', [[22. mai]], 41 (38): 4.</ref> Mange av Sannas innbyggere skrev under på søknaden, som dermed også fikk preg av [[opprop]]. [[1935|Påfølgende år]] fikk de støtte fra [[Nordlands Avis]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1935]]. «Havnearbeide på Sanna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[20. august]], 44 (64): 2.</ref> I [[1936]] pågikk det forberedende arbeid, da tolv mann gjorde moloens landfeste ferdig. <ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1936]]. [[8. desember]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19361208_43_96_1}}</ref> Deretter synes arbeidet igjen å ha stanset. Voksende utålmodighet kom til uttrykk da herredsstyret i [[1938]] «på det kraftigste» anbefalte ny molo.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Træna herredsstyre». ''[[Nordlands Avis]]'', [[22. juli]], (56): 1.</ref> Dette var sterk ordbruk fra ellers sindige øyværinger. Først i [[1946]] stod moloen ferdig.<ref name="Nordland fylkesleksikon 1900-tallet i Træna"/> Fra [[Pålneset (Sanna)|Pålneset]] strakk moloen seg vel sytti meter mot [[Skinnbroka (Sanna)|Skinnbroka]].

{{Sitat|I lang tid har innbyggerne på Sanna i Træna gjort krav på bevilgning til molo. Stedet har ikke havn. Når høsten og uværet kommer må båtene – både store og små – tas på land. Ikke mange havnekrav er så berettiget som dette fra Sanna|[[Nordlands Avis]] ([[20. august]] [[1935]])}}

Etter [[Tyskland]]s angrep på [[Norge]] i [[1940]] ble folk i Træna innkalt til krigstjeneste.<ref>Sørhaug 1993:152-153.</ref> Blant annet lå sannaværinger på vakt nord for [[Mosjøen]] [[ladested]], men til slutt ble de dimittert, og dro tilbake til øyene. Ikke desto mindre ble Træna senter for [[Våpentransporten på Helgeland under andre verdenskrig|illegal transport av våpen på Helgeland]]. Nærmere seksti tonn våpen og annet utstyr kom i land i Træna, i hovedsak med fiskeskøyter fra [[Shetlandsgjengen|Shetland]]. Våpnene ble deretter fraktet innover til [[Vefsn kommune|Vefsn]] og til [[Grane kommune|Grane]] over [[Visten]]. Våpensmuglingen skjedde i hovedsak på [[Rødskjærholmen (Træna gnr. 6)|Rødskjærholmen]] og i [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]. Det var lettere å gjemme seg inne mellom holmene enn på en stor og åpen øy som Sanna.

Likevel ble også folk på Sanna dratt inn i våpensmuglingen. Mot krigens slutt hadde tyskerne fått skjellig mistanke om at våpensmugling fant sted, og den [[11. august]] [[1944]] ble hele Træna avsperret. På Sanna, i Selvær og ellers i Træna ble alle voksne menn innbrakt på Husøya skole.<ref>Åsvang 1975:154.</ref> Ikke bare for mennene, men kanskje særlig for kvinnene og ungene som ble stående igjen, var det en dramatisk situasjon. Under forhørene snek en tysk soldat seg for øvrig over til Sanna, hvor han tok seg inn i et hus og forsøkte å forulempe to venninner.<ref>Åsvang 1975:154.</ref> Til alt overmål var den ene kvinnen svanger. Soldaten bad dem om å kle seg nakne. Kvinnene gikk med på dette, men bare hvis avkledningen fikk skje i enerom. En av kvinnene rømte da gjennom stuevinduet, og fikk varslet folk. Det ble sendt bud til Husøya, og selv om grunnen er ukjent, ble tyskernes aksjon brått avbrutt den [[14. august]]. Men aksjonen satte en støkk i mange, som fryktet at de for siste gang hadde sett hverandre. I forhold til andre steder på Helgeland, blant andre [[Majavasstragedien|Majavatn]] i Grane, ble Sanna likevel forskånet fra krigens verste sider. Alt i alt slapp sannaværinger fra det uten fysiske mén.

{{Sitat|Dersom tyskerne hadde fått bevis for den rolle Træna spilte i det allierte forsøk på å opprette en geriljastyrke i Nordland, er det ikke tvil om at Træna da ville ha blitt et nytt [[Brenningen av Tælavåg|Telavåg]]|[[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1972]])}}

{{Thumb|Sanna Sande Træna frimerke.png|Sanna på [[frimerke]] fra [[1969]]|align=left|bredde=250px}}

=== 1946-1999 ===
{{Thumb|Sanna Sande Træna 1978 havn.png|Utsikt mot havnen i [[1978]]}}
{{Thumb|Sanna Sande Træna 1978 rikstelefon.png|[[Rikstelefonen]] i [[1978]]}}
{{Thumb|Sanna Sande Træna 1978 sanking ener.png|Sanking av [[ener]] på Merrahella i [[1978]] til røking av [[laks]]}}

Frem til [[1950]] var folk på Sanna [[leilending]]er under [[Husbygodset]]. De eiet dermed ikke brukene sine, men betalte årlig avgift for å bebo og drive jorden. Selv om [[bygsel]]avgiften var beskjeden, økte misnøyen med leilendingevesenet. Før [[andre verdenskrig]] fantes det spredte forsøk på frikjøp, som da Martin Olsen i [[1932]] søkte [[Træna herredsstyre]] om å ekspropriere tomten [[Sandbakken (Træna gnr. 4/60)|Sandbakken]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1932]]. «Træna herredsstyre.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19320621_39_47_1}}</ref> Men herredsstyret var nølende. Noen søknader ble avvist, mens andre ble satt på vent. Først etter [[1945]] kom det til handling. Et etter et ble brukene på Sanna innløst, og i [[1950]] var alle unntatt to bruk i [[selveie]].<ref>Matrikkelutkastet 1950.</ref> Selv om det i noen tilfeller var uenighet om beløpets størrelse, fikk enkefru Gidtske erstatning etter [[Grunnloven]].<ref>Nordenstjerne 2018:42.</ref>

I etterkrigsårene skulle brukerne selv få erfare hva lovverket om [[ekspropriasjon]] kunne anvendes til. Stat og kommune tok seg godt til rette på Sanna. Mye land ble overtatt, ofte med minimal kompensasjon.<ref>Nordenstjerne 2018:44.</ref> Blant annet gikk [[Forsvarsdepartementet]] inn for å anlegge [[Radarstasjonen på Sanna|radarstasjon]] på [[Gumpen (Sanna)|Gumpen]]. [[Træna kommune]] ville på sin side ha uttak av vann, mens [[Lurøy-Rødøy Kraftverk]] la kraftlinjer. Allerede i [[1956]] ble en vannåre tvangsavstått til fordel for [[Sanna vannverk]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1956]]. [[10. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19560810_63_60_1}}</ref> Og mens det vanligvis ikke var snakk om formell ekspropriasjon, gikk brukerne ofte tapende ut av [[skjønn]] og [[overskjønn]]. I saken om radarstasjon ble både erstatning for avstått grunn og erstatning for skader på beitemark vesentlig lavere enn brukerne var innstilt på. Dette var kanskje prisen å betale for moderne infrastruktur, og hvis man tar i betraktning at Sanna så vel fikk innlagt vann og strøm som opprustet havn, vei og tunnel, fikk brukerne kanskje mer enn de selv gav.

Frivillige salg fant også sted. Etter forhandling mellom [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne fikk [[Tromsø Museum]] i [[1973]] kjøpe [[Kirkhellaren]] med omliggende land. Det ble i alt gitt 115.000 kroner for 87.700 m² land.<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref><ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref> Grunneierne på Sanna var ikke kjent for å gi fra seg viktig beite- eller slåtteland, som det allerede var knapphet på. Derfor må salget også ha bygget på forståelse for den enestående arkeologiske attraksjonen som Kirkhellaren var.

I juli [[1993]] svømte [[oter]]ungen [[Ottar (oter på Sanna)|Ottar]] i land på Sanna, og slo seg ned på [[Sande (Træna gnr. 4/6)|bruk nr. 6]] ovenfor [[Heimersanda (Sanna)|Heimersanda]].<ref>[[Øyvind Hirsti|Hirsti, Øyvind]] [[1994]]. «Oter Ottar på Sanna». ''[[Rana Blad]]'', [[2. juli]], 7.</ref> Ottar var glad i menneskelig selskap. Han trivdes rundt husveggene, hvor det også ble laget liggested til ham under en av bygningene, og fikk av og til [[fisk]] til middag og nystekte [[vafler]] til dessert. I minst et år var Ottar bofast på og rundt Sanna, før han en dag dro sin vei for å søke make.

I [[1994]] fant det kanskje første bryllupet i Kirkhellaren sted da en mann fra [[Lurøy kommune]] og en kvinne fra [[Alstahaug kommune]] ble viet.<ref>Rødsten 1994.</ref> Fra [[Mo i Rana]] reiste [[sorenskriveren på Nord-Helgeland]], sorenskriverens kone og en del av brudefølget ut til Træna, mens andre kom fra Lurøy og fra Alstahaug. Fremme på Sanna ble brudefølget møtt av forloveren, som landet i fallskjerm på [[Heimersanda (Sanna)|Heimersanda]], før de til trompetfanfare vandret til Hellarvika. Brudebuketten ble selvsagt plukket fra lokal flora. Under vielsen fremførte sorenskriveren en [[Petter Dass]]-inspirert tale som hans kone hadde skrevet. Med årene kom mange flere til å gifte seg i Kirkhellaren.

{{Sitat|Vær hilset i Kirkehelleren brudgom og brud hvor I står omgitt av storslått natur som i tusinder av år er oss givet. Vær hilset alle som rundt her står, for å hylle vårt brudepar så det forslår, når de snart til ektefolk er viet|[[Sorenskriveren på Nord-Helgeland]] ([[1994]])}}

{{Thumb|Sannas Venner 14.03.2014 bårebukett.png|Båreblomst fra [[Sannas Venner]] i [[2014]]|align=left|bredde=250px}}

=== 2000- ===
{{Thumb|MTB-skvadron 21 og 22 Pinguin-missiler 2005 Træna.png|[[MTB-skvadron nr. 21|MTB-skvadroner nr. 21]] og [[MTB-skvadron nr. 22|nr. 22]] utenfor Sanna i [[2005]]}}
{{Thumb|Audimagasinet 2010-2 Sanna Husøya Træna.png|[[Audi]]-reklame i [[2010]], for øvrig med [[Mo i Rana|Mo]]-registrert bil}}
{{Thumb|Sanna Sande Træna 12.07.2014 Kirkhellaren konsert.jpg|Festivalkonsert i [[Kirkhellaren]] i [[2014]]}}

Ved inngangen til [[2000-tallet]] var Sanna for det meste avfolket: bare fem-seks mennesker bodde mer eller mindre fast der. Til gjengjeld ble Sanna hver sommer et folkerikt sted når hyttefolk kom reisende til fra fjern og nær. Dette skapte utfordringer for lossing, lasting og fortøyning. Innenfor moloen fantes det bare to brygger, nemlig [[Sjøforsvaret]]s flytebrygge og [[Øverkaiet (Sanna)|Øverkaiet]], som hørte til to bruk.<ref>http://kart.kvasir.no/?c=66.507094,12.061797&z=17&l=aerial</ref>

Hyttefolks krav om bedre landingsforhold rettet seg derfor raskt mot sistnevnt brygge. En avtale ble i [[2009]]<!-->26.04.2009. Kilde: selve kontrakten.<!--> fremforhandlet mellom bryggeeierens barnebarn<!-->Bruker:Andreas Mar-Nor<!--> og en representant for [[Sannas Venner]]: foreningen fikk overta bryggen mot å oppføre langflytebrygge, hvorav bryggeeieren skulle ha to båtplasser. Jordbruket på Sanna var nedlagt, og med Sannas nye rolle som ferieparadis var det ikke lenger hensiktsmessig at noen ferierende kunne nyte godt av brygge fordi hytten teknisk stod på et bruk, mens andre ferierende var henvist til vassing i fjæretang fordi hytten teknisk stod på en parsell. Gamle driftsinnretninger måtte derfor tilpasses en ny, demokratisert realitet på Sanna.

Etter sin grunnleggelse i [[1992]]<!-->GF 16/7<!--> ble Sannas Venner en stadig større deltaker i grendelivet på Sanna. De arrangerte basar, og bidro til å utvikle kommunikasjon og infrastruktur. De gav til og med båreblomst når sannaværinger gikk bort, noe som viser den allsidige rollen som foreningen med årene både ville og kunne påta seg. Ikke minst var de talerør overfor stat og kommune, og mens boligtomteiere og gårdbrukere ikke alltid hadde sammenfallende økonomiske interesser, ble Sannas Venner på mange måter en høringsinstans i saker som angikk Sanna.

Selv om Sanna ble fraflyttet, ble det på ingen måte et folketomt eller glemt sted: det var bare bruksformålene som endret seg. Uten tvil er det fjellene på Sanna som har gitt Træna landsdekkende berømmelse. Sanna har opptrådt i en lang rekke reklamefotografier, -filmer og så videre: gjerne som bakgrunn for produktet som skulle markedsføres. Blant annet reiste [[MøllerGruppen]] i [[2010]] til Træna for å fotografere modellen [[Audi]] Q5. Sanna var noen år senere også sted for en omfattende reklamekampanje for såpemerket [[Klar (såpe)|Klar]].

Men enda viktigere var [[Trænafestivalen]]. I likhet med andre etterkommere av trænværinger tilbrakte [[Erlend Mogård-Larsen]] mangen sommer i Træna.<ref>Wallace 2008.</ref> Tidlig i [[2000-årene]] hadde Mogård-Larsen en idé om å arrangere konsert i [[Kirkhellaren]]. I [[2004]] ble ideen realitet, og vokste på kort tid til et internasjonalt arrangement. Fire år senere var Trænafestivalen så kjent at til og med britiske ''The Guardian'' dekket den. Samtidig kom det stadig flere utlendinger til festivalen, blant annet fra land som [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[USA]] og [[Australia]]: i [[2016]] hadde festivalen rundt 4.000 deltakere, hvorav 400-500 fra utlandet.<ref>Skjeseth 2016.</ref> Mens Trænafestivalen i hovedsak ble avviklet på Husøya, ble flere konserter lagt til Kirkhellaren på Sanna, hvis natur jo var en vesentlig grunn til festivalens suksess.

Blant annet innen politikk og reiseliv hadde man lenge ivret for å gjøre Sanna til [[verdensarv]].<ref>Stangen 2011:30.</ref> I [[2011]] ble forslaget drøftet av lokalpolitikere, og mens ideen ble betegnet som god, måtte man også forvisse seg om at samfunnet ikke ble «vernet i hjel» av forpliktelser ved slik status. Samtidig behandlet politikerne en annen sak om Sanna. Etter avvikling av jordbruket begynte Sanna nemlig å gro igjen. Derfor ønsket noen folk på Husøya å ha [[småfe]] på [[beite]] der, noe som fikk enstemmig tilslutning fra kommunestyret. Både [[Nordland fylkeskommune]] og [[Tromsø Museum]] hadde påpekt det problematiske ved at kulturlandskapet på Sanna langsomt forsvant. Likevel var det ikke bare å sende sauer over til Sanna. Sauer kunne ikke ferdes fritt i vannverkets nedslagsfelt, og det var heller ikke ønskelig å la dem tråkke rundt husene. I tillegg er det folk som eier utmarken. Dermed måtte saken utredes nærmere.

I januar [[2014]] dukket det opp en [[hvalross]] på [[Nordsanda (Sanna)|Nordsanda]]. Dette var et sjeldent syn. Den hadde svømt fra [[Jan Mayen]], og hadde tidligere bodd på [[Færøyene]], på [[Orknøyene]], på [[Sørlandskysten]] og på [[Island]].<ref>[[Ole Marius Rørstad|Rørstad, Ole Marius]] [[2015]]. «Denne hvalrossen er en ekte globetrotter». ''[[NRK]]'', [[25. januar]]. https://www.nrk.no/1.11495020</ref> I juni [[2018]] fløy det en [[gråspurv]] fra Træna til [[Røst kommune|Røst]].<ref>[[Andreas Nilsen Trygstad|Trygstad, Andreas Nilsen]] & [[Oliver Rønning]] [[2018]]. «Den veier 30 gram og fløy 12 mil over åpent hav: – Det er helt unikt». ''[[NRK]]'', [[26. juni]]. https://www.nrk.no/1.14097901</ref> De tre siste årene hadde den tilbrakt i Træna, før fuglen på tretti gram bestemte seg for å forsere den tolv mil lange strekningen over åpent hav.

== Matrikkel ==
=== Bruk ===
Før [[1838]] hadde brukene på Sanna ingen faste grenser eller faste mengder jord. Folk hadde hus i Sannagården, og leiet i tillegg ønsket jordmengde etter avtale med gårdens eier (se [[Trængodset]]). Brukere før 1838 finnes i artikkelen [[Kjeldearkiv:Brukere på Sanna (Træna gnr. 4)|Brukere på Sanna]].

Etter 1838 kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk (nr. 1-12). De to siste brukene (nr. 14-15) ble opprettet i [[1949]].

{| class="wikitable sortable"
|-
! [[Gnr.]]/[[bnr.]] !! [[Lnr.]] !! Bruk || Utskilt fra !! Innmark !! Utmark<br /><small>i sameier</small> !! Utmark<br /><small>felles</small> !! Kulturminner
|-
| 1835-4/1 || 6a || [[Sande (Træna gnr. 4/1)|Sande]] || ukjent ||align="right"|13.400 m² ||align="right"|291.700 m² ||rowspan="14" align="right"|> 2.500.000 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| 1835-4/2 || 6b || [[Sande (Træna gnr. 4/2)|Sande]] || ukjent ||align="right"|14.000 m² ||align="right"|699.000 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=36916 36916]
|-
| 1835-4/3 || 6c || [[Sande (Træna gnr. 4/3)|Sande]] || ukjent ||align="right"|7.200 m² ||align="right"|699.000 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17373 17373] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| 1835-4/4 || 6d || [[Sande (Træna gnr. 4/4)|Sande]] || ukjent ||align="right"|14.000 m² ||align="right"|171.900 m² ||
|-
| 1835-4/5 || 6e || [[Sande (Træna gnr. 4/5)|Sande]] || ukjent ||align="right"|14.900 m² ||align="right"|171.900 m² ||
|-
| 1835-4/6 || 6f || [[Sande (Træna gnr. 4/6)|Sande]] || ukjent ||align="right"|41.300 m² ||align="right"|291.700 m² ||
|-
| 1835-4/7 || 6g || [[Sande (Træna gnr. 4/7)|Sande]] || ukjent ||align="right"|18.800 m² ||align="right"|291.700 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| 1835-4/8 || 6h || [[Sande (Træna gnr. 4/8)|Sande]] || ukjent ||align="right"|62.800 m² ||align="right"|104.600 m² ||
|-
| 1835-4/9 || 6i || [[Sande (Træna gnr. 4/9)|Sande]] || ukjent ||align="right"|18.300 m² ||align="right"|173.000 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=127564 127564]
|-
| 1835-4/10 || 6k || [[Sande (Træna gnr. 4/10)|Sande]] || ukjent ||align="right"|16.900 m² ||align="right"|503.400 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=127564 127564]
|-
| 1835-4/11 || 6l || [[Sande (Træna gnr. 4/11)|Sande]] || ukjent ||align="right"|11.400 m² ||align="right"|503.400 m² ||
|-
| 1835-4/12 || 6m || [[Sande (Træna gnr. 4/12)|Sande]] || ukjent ||align="right"|20.700 m² ||align="right"|503.400 m² ||
|-
| 1835-4/14 || || Fløtan || 1835-4/1 ||align="right"|27.200 m² ||align="right"|291.700 m² || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60086 60086]
|-
| 1835-4/15 || || [[Stavheim (Træna gnr. 4/15)|Stavheim]] || 1835-4/3 ||align="right"|7.700 m² ||align="right"|699.000 m² ||
|}

Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand, skjell med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene.

Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om [[Sanna beitestyre]].

Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (''sølandingsplads og sildfjære fælleds''). Merrahella ble i eller etter [[1960-årene]] oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.

{| class="wikitable"
|-
! Øy e.l. !!colspan="14"|Tilhørende bruk !! Kart <small>(berør for å se beskrivelse)</small>
|-
| Bussøyan (3) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 || ||rowspan="17"|[[Fil:1835-4 Sanna kart øygrupper.png|275px|(1) [[Arværet]], (2) [[Kangvadskjæran]], (3) [[Sannaværet]], (4) Sanna og [[Reinsøya (Sanna)|Reinsøya]], (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litjselsholmen og Fløttingen og (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret. Videre ser man (8) Brakvad, Merra og [[Søholmen (Sanna)|Søholmen]], som hører til [[Trænas øygruppe]]]]
|-
| Laukøya (3) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 ||
|-
| [[Storarværet]] (1) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 ||
|-
| Storraudholmen (3) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 ||
|-
| Visværet (3) || 1 || || || || || 6 || 7 || || || || || || 14 ||
|-
| Bukkøya (3) || || 2 || 3 || || || || || || 9 || 10 || 11 || 12 || || 15
|-
| Litjlamøya (3) || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15
|-
| Haugøya (6) || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15
|-
| Selsholmen (6) || || 2 || 3 || || || || || || || 10 || 11 || 12 || || 15
|-
| Enakken (3) || || 2 || 3 || || || || || || || || || || || 15
|-
| [[Litjarværet]] (1) || || 2 || 3 || || || || || || || || || || || 15
|-
| [[Reinsøya (Sanna)|Reinsøya]] (4) || || 2 || 3 || 4 || 5 || || || 8 || || || || || || 15
|-
| Fløttingen (6) || || || || 4 || 5 || || || || || || || || ||
|-
| Stornesholmen (3) || || || || 4 || 5 || || || || || || || || ||
|-
| Litjselsholmen (6) || || || || || || || || 8 || || || || || ||
|-
| Grytneset (4) || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 7 || 8 || 9 || 10 || 11 || 12 || 14 || 15
|-
| Pålneset (4) || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 7 || 8 || 9 || 10 || 11 || 12 || 14 || 15
|}

=== Tomter ===
Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Bilde !! [[Gnr.]]/[[bnr.]] !! Bruk !! Utskilt fra !! Kulturminner
|-
|  [[Fil:Sanna Sande Træna 08.03.2009 bnr. 13 Fjellmo.png|100px]] || 1835-4/13 || Fjellmo || 1835-4/7 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/16 || Veium || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 18.07.2009 bnr. 17 Staulen nærmere.png|100px]] || 1835-4/17 || Staulen av Sanne || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/18 || Sjøberg av Sande || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/19 || Nystad || 1835-4/2 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/20 || Myrvang || 1835-4/5 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/21 || Skoletomten || 1835-4/4 ||
|-
| || 1835-4/22 || vannuttak || 1835-4/7 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 25.07.2005 kirkegård.png|100px]] || 1835-4/23 || [[Sanna kirkegård]] || 1835-4/6 ||
|-
| || 1835-4/24 || → 1835-4/23 || 1835-4/14 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 1971 bnr. 25 Rokstad.png|100px]] || 1835-4/25 || Rokstad av Sanne || 1835-4/8 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 10.06.2008 bnr. 26 Sandstøbakken.png|100px]] || 1835-4/26 || Sandstøbakken || 1835-4/8 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=67232 67232]
|-
| || 1835-4/27 || → 1835-4/25 || 1835-4/8 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/28 || Soltun av Sanna || 1835-4/26 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=67232 67232]
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 1997 bnr. 29 Bakkebu nærmere.png|100px]] || 1835-4/29 || Bakkebu || 1835-4/8 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna springfloåret bnr. 30 Bergheim.png|100px]] || 1835-4/30 || Bergheim || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/31 || Solstad || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/32 || Isstad av Sande || 1835-4/1 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/33 || Vågen av Sande || 1835-4/1 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=67233 67233]
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/34 || Sjåhaugen av San || 1835-4/1 ||
|-
| || 1835-4/35 || → 1835-4/23 || 1835-4/14 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/36 || Bergly av Sanna || 1835-4/14 ||
|-
| || 1835-4/37 || vannuttak || 1835-4/7 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna om. 1995 bnr. 38 Buvoll.png|100px]] || 1835-4/38 || Buvoll av Sande || 1835-4/6 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 1990-årene Kirkhellaren.png|100px]] || 1835-4/39-52 || [[Kirkhellaren]] || 1835-4/1-12, 14-15 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17372 17372] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=46967 46967] [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=60088 60088]
|-
| || 1835-4/53 || vannuttak || 1835-4/7 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/54 || Sjøberg || ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/55 || Bergly || 1835-4/10 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/56 || Vangen || 1835-4/14 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 1997 bnr. 57 Solstad.png|100px]] || 1835-4/57 || Solstad || 1835-4/3 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/58 || Synsvollen || 1835-4/12 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/59 || Trænbu || 1835-4/4 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/60 || Sandbakken || 1835-4/3 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/61 || Mærehella || 1835-4/7 ||
|-
| [[Fil:Sanna Sande Træna 1980-årene bebyggelse utsnitt bnr. 62 Laloft.png|100px]] || 1835-4/62 || Laloft || 1835-4/1 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/63 || naust || 1835-4/12 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/64 || naust || 1835-4/8 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/65 || naust || 1835-4/8 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/66 || naust || 1835-4/2 ||
|-
| || 1835-4/67 || KLASSIFISERT || ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/68 || naust || 1835-4/4 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/69 || naust || 1835-4/2 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/70 || «Juliestua»<!-->om selve huset; uttales ju'li:e'stuæ<!--> || 1835-4/6 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/71 || tomt uten bolig || 1835-4/2 ||
|-
| [[Fil:Last opp bilde.png|100px]] || 1835-4/72 || bolig || 1835-4/14 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| || 1835-4/73 || KLASSIFISERT || ||
|-
| || 1835-4/74 || → 1835-4/72 || 1835-4/3 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|-
| || 1835-4/75 || → 1835-4/28 || 1835-4/26 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=67232 67232]
|-
| || 1835-4/76 || → 1835-4/72 || 1835-4/8 || [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=17374 17374]
|}

== Galleri ==
<gallery>
Sannagården Træna omkr. 1910-1920 (2).png|Sannagården rundt [[1910]]-[[1920]]
Sanna Sande Træna 1978 bebyggelse.png|Sannagården i [[1978]]
Sanna Sande Træna 1980-årene bebyggelse.png|Sannagården i [[1980-årene]]
Sanna Sande Træna 1990-årene bebyggelse.png|Sannagården i [[1990-årene]]
Sanna Sande Træna 05.07.2008 bebyggelse Storkråksteinen.png|Sannagården i [[2008]]
</gallery>

== Referanser ==
<small>{{Reflist|3|refs=
<ref name="Borchgrevink 1897 p 19">Borchgrevink 1897:19.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 25">Hutchinson 1997:25.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 39">Hutchinson 1997:39.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 54">Hutchinson 1997:54.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 56">Hutchinson 1997:56.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 76">Hutchinson 1997:76.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 79">Hutchinson 1997:79.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 119">Hutchinson 1997:119.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 152">Hutchinson 1997:152.</ref>
<ref name="Hutchinson 1997 p 163">Hutchinson 1997:163.</ref>
<ref name="Nansen 1991 p 43-44">Nansen 1991:43-44.</ref>
<ref name="Nansen 1911 p 53">Nansen 1911:53.</ref>
<ref name="Jørgensen 1997 p 340">Jørgensen 1997:340.</ref>
<ref name="Rygh Sande">Rygh 1905:162.</ref>
<ref name="Sørhaug 1993 p 16">Sørhaug 1993:16.</ref>
<ref name="Nordland fylkesleksikon 1900-tallet i Træna">[[Nordland fylkesleksikon]] [[2011]]. «1900-tallet i Træna». Senest endret [[22. januar]] [[2018]]. Senest besøkt [[15. februar]] [[2018]]. https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/trana/1900-tallet-i-trana.852544.aspx</ref>
}}</small>

== Litteratur ==
* {{Borchgrevink 1897}}
* {{Bugge 1914}}
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1938]]. «Utgravningene på Sanna i Træna». ''[[Håløygminne]]'': 243-250.
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1941]]. ''Fangstfolk'' [[Oslo]]: [ukjent forlag]. [Sider 42-50.]
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1942]]. ''Yngre steinalder i Nord-Norge'' [[Oslo]]: [ukjent forlag]. [Sider 285-287, 419.]
* {{Gjessing 1943}}
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1944]]. «Træna, et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid – langt uti havet». ''[[Ord och Bild]]'': 127-134.
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1945]]. ''Norges steinalder'' [[Oslo]]: [ukjent forlag]. [Sider 92-97, 121-146, 152-155, 229.]
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1958]](?). «Nordnorske samfunnsorganisasjoner i steinalderen». ''Wissenschaftliche Zeitschrift für Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald'', 7 (3): 147-152.
* [[Gutorm Gjessing|Gjessing, Gutorm]] [[1972]]. «Det mest interessante funn fra mi Tromsø-tid». ''[[Håløygminne]]'': 323-325.
* {{Heltzen 1973}}
* {{Hutchinson 1997}}
* {{Jørgensen 1997}}
* [[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]] [[1943]]. «Gullringen». I ''Træn-funnene'', redigert av [[Gutorm Gjessing]].  [[Oslo]]: [ukjent forlag].
* [[Alf Ludvigsen|Ludvigsen, Alf]] [[1980]]. «Trænstavens overmann». ''[[Vårt blad]], (10): 24-25.
* [[Torbjørn Løvland|Løvland, Torbjørn]] & [[Paal Ravnaas]] [[2002]]. «Her slutter NATO». ''[[Forsvarets forum]]'', (10): 42-51. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017042181040_001}}
* [[Sverre Mogård-Larsen|Mogård-Larsen, Sverre]] [[1998]]. ''Leik- og Sangleiktradisjon på Helgeland fra 1.halvdel av 1900-tallet'' [[Sandnessjøen]]: [eget forlag]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010041603042}}
* [[Svein Molaug|Molaug, Svein]] [[1960]]. «[Ukjent tittel]». ''[Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning]''.
* [[Jens Storm Munch|Munch, Jens Storm]] [[1962]]. «Boplasser med asbestkeramikk på Helgelandskysten». ''[[Acta Borealia]]''.
* {{Nansen 1911a}}
* [[O. Nicolaissen|Nicolaissen, O.]] [[1910]]. «Undersøgelser i Nordlands Amt». ''[[Tromsø Museums aarshefter]]'': 5-6.
* {{Nicolaissen 1917}}
* NN [[2010]]. «På gjengrodde stier». ''[[Audimagasinet]]'', (2): 18-21. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581012_001}}
* {{Nordenstjerne 2018}}
* [[Inga E. Næss|Næss, Inga E.]] [[1998]]. «Fangstfolket på Træna». ''[[Fotefar mot nord]]'', (26): 1-20.
* [[Kristian Pettersen|Pettersen, Kristian]] [[1985]]. ''Helgelands Historie''. [Sider 96-97.]
* {{Ramus 1702}}
* {{Ramus 1713}}
* [[Hilde Roland|Roland, Hilde]] [[1995]]. «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder». I ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ørnulf Kibsgaard]]. [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. (PP. 41-48)
* [[O. Rygh|Rygh, O.]] [[1905]]. «Sande». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
* [[Leonid Rødsten|Rødsten, Leonid]] [[1994]]. «Tri heile dagar til ende». ''[[Helgelands Blad]]''(?), [[2. august]].
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1943]]. «Skjelettene». I  ''Træn-funnene'', redigert av [[Guttorm Gjessing]]. [[Oslo]]: [ukjent forlag].
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1946]]. ''Crania Norvegica''. [Sider 4-10.]
* [[Povl Simonsen|Simonsen, Povl]] [[1971]]. «Huleboere på den ytterste øy». ''Vårt Verk'', (4): 30-33.
* [[Povl Simonsen|Simonsen, Povl]] [[1974]]-[[1979]]. ''Veidemenn på Nordkalotten''. [tre volumina]
* [[Povl Simonsen|Simonsen, Povl]] [[1981]]. ''Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger''.
* [[Povl Simonsen|Simonsen, Povl]] [[1991]]. ''Fortidsminner nord for polarsirkelen''.
* [[Heidi Taksdal Skjeseth|Skjeseth, Heidi Taksdal]] [[2016]]. «Internasjonalt i havgapet». ''[[Dagsavisen]]'', [[9. juli]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20160709_131_156_1}}
* [[Håkon Stang|Stang, Håkon]] [[1981]]. «Hvaler og hvalbeinshus». ''[[Håløyminne]]'': 37-51.
* [[Kari-Ann Dragland Stangen|Stangen, Kari-Ann Dragland]] [[2011]]. «Sier ja til sau på Sanna». ''[[Helgelands Blad]]'', [[2. mai]], 30.
* [[Kari-Ann Dragland Stangen|Stangen, Kari-Ann Dragland]] [[2011]]. «Vurderer å søke verdensarvstatus». ''[[Helgelands Blad]]'', [[2. mai]], 30.
* [[Kari-Ann Dragland Stangen|Stangen, Kari-Ann Dragland]] [[2013]]. «Kort sagt – lang varighet». ''[[Helgelands Blad]]'', [[8. juli]], 16-17.
* [[Turid Narvestad Svestad|Svestad, Turid Narvestad]] [[1996]]. «Træna midt i gullhavet». ''[[Statoil Magasin]]'', (3): 4-8. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2012090780033_003}}
* {{Sørhaug 1993}}
* Wallace, Wyndham [[2008]]. «Festival on top of the world». ''The Guardian''. Senest endret [[21. juli]]. https://www.theguardian.com/travel/2008/jul/21/norway.festivals
* [[Birgitta Wik|Wik, Birgitta]] [[1985]]. ''Helgelands Historie''. [Sider 178-181.]
* [[Arnt O. Åsvang|Åsvang, Arnt O.]] [[1975]]. ''Våpentransport Helgeland 1942/1944'' [[Mosjøen]]: [eget forlag]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014052308146}}

== Kilder ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091 Aslak Bolts jordebok (1430-årene)] (side 349)
* [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattnordland1647&sideid=22&storleik= Skattematrikkel 1647]
* [https://media.digitalarkivet.no/view/77139/223 Lensregnskap 1650]
* [https://media.digitalarkivet.no/ft10041006011091 Fogdemanntall 1665]
* [https://digitalarkivet.no/search/62/100536?gard=Sande Skatteliste 1668]
* [https://digitalarkivet.no/search/62/100333?gard=Sande|Sanna Husmannsskatt 1700-1799]
* [https://www.digitalarkivet.no/view/205/oc00000000678227 Manntall 1701]
* [https://digitalarkivet.no/search/62/100511?gard=Sande Skoskatt 1711]
* [https://digitalarkivet.no/search/38/100500?gard=Sande Ekstraskatt 1711]
* [https://digitalarkivet.no/search/62/100512?gard=Sande Ekstraskatt 1721]
* [https://media.digitalarkivet.no/ma20090820650325 Matrikkelutkast 1723]
* [https://media.digitalarkivet.no/rk10051112010499 Ekstraskatt 1762-1772]
* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058472003565 Folketelling 1801]
* [https://digitalarkivet.no/search/31/52637?gard=Sanna Sølvskatt 1816]
* [https://media.digitalarkivet.no/ma10061005000054 Matrikkel 1838]
* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038365000201 Folketelling 1865] (med påfølgende sider)
* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052420000170 Folketelling 1875] (med påfølgende sider)
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1835&gnr=4 Matrikkel 1886]
* [https://media.digitalarkivet.no/ft20100208310954 Folketelling 1891] (kun huslisteoversikt)
* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037518000054 Folketelling 1900] (med påfølgende sider)
* [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01036913000500 Folketelling 1910]
* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkast 1950]

{{Træna gårder}}
{{Sanna (Træna gnr. 4)}}

{{DEFAULTSORT:Sanna (Træna gnr. 4)}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Militærleirer]]
[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Træna kommune]]
{{bm}}
{{F2}}
{{Artikkelkoord|66.507097|N|12.054035|Ø}}