Vis kilden til Veisystemet i Strømmen

<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo, fire veier.jpg|Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen}}
Den eldste delen av '''[[veisystemet i Strømmen]]''' består av fire veier. [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] var en viktig ferdselsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]]. 
[[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] eller ''Skjettenbakken'' hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] – dagens [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] – forbi [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten gård]] og videre forbi [[Stav]]. 
På vestsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] var det [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] som etter hvert ble hovedåren. 
[[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. 

Omkjøringsveien fra [[Strømmen kirke]] via [[Strømmen stasjon]] til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i [[2003]] med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av [[Strømmen Vel]], ble veien fra [[Sagdalen skole]] til Strømmen stasjon døpt [[Sagbruksveien (Skedsmo)|Sagbruksveien]].</onlyinclude> 

==Gamle Strømsvei==
{{:Gamle Strømsvei (Skedsmo)}}

==Strømsveien==
{{:Strømsveien (Skedsmo)}}

==Skjettenveien==
{{:Skjettenveien (Skedsmo)}}

==Sagdalsveien==
{{:Sagdalsveien (Skedsmo)}}

==Veivedlikeholdet i eldre tid==
Etter [[Magnus Lagabøtes landslov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 [[alen]] bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et 8 alen langt spyd på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en [[vidjehank]], og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert [[hankefall]] måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. 
Senere var vedlikeholdsansvaret generelt tillagt bøndene, men for [[Langbrua (Skedsmo)|Langbrua]] over [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] fram til Strømske Hovedvei, det vil si [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]], var vedlikeholdet i henhold til eldre opptegnelser tillagt brukseierne.

<!-- ==Referanse==
<references/> -->

==Litteratur og kilder==
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. 
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind II. Oslo 1950 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}} 
*Oslo Byantikvars Kulturminneatlas for Groruddalen
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. 
*Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo kommune 1976. Boka er lagt ut på [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes lokalhistoriesider].

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]


{{F1}}