«Smuglingssaken» - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dommen opphevet av Høyesterett */

2018-08-08T17:05:00Z

Dommen opphevet av Høyesterett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 17:05
Linje 40:		Linje 40:
	Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.		Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.

	De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.		De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Henrik Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.

	<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

Cnyborg: {{ikke koord}}

2016-10-27T08:18:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 08:18
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			{{ikke koord}}

Maren Dahle Lauten: /* Litteratur */

2015-02-02T10:17:28Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2015 kl. 10:17
Linje 67:		Linje 67:
	* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]
	* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.		* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.
			* Upublisert manuskript av Bente Hartviksen, "Kyrre Grepp og «Smuglingssaken»", 2014

	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T12:05:53Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 12:05
Linje 65:		Linje 65:

	* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.		* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.
	* [http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/80a59c6ef392cd395d47711e602138b6?index=1~~#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]
	* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.		* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.

Maren Dahle Lauten på 19. jan. 2015 kl. 13:35

2015-01-19T13:35:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2015 kl. 13:35
Linje 53:		Linje 53:

	== Saken er dokumentert i politiarkivet ==		== Saken er dokumentert i politiarkivet ==
	~~Høyesteretts arkiv~~ fram til ~~1975 er avlevert~~ til [[Riksarkivet]]. Arkivet har mange serier med protokoller der man finner dommer, votering med videre. Saksdokumentene ble imidlertid sendt tilbake til den instansen der saken startet. Fra 1890-tallet av ble sivile saker returnert til tingretten, eventuelt via lagmannsretten. I lagmannsretts- og tingrettsarkivene er dommene bevart i egne serier med domsprotokoller. Straffesaker ble returnert til det politikammeret som startet saken. Dermed er det i politiets saksmapper, som er avlevert til statsarkivene, at man kan følge sakene fra begynnelse til slutt.		Høyesterett har avlevert arkivsaker fram til midten av 1980-tallet til [[Riksarkivet]]. Arkivet har mange serier med protokoller der man finner dommer, votering med videre. Saksdokumentene ble imidlertid sendt tilbake til den instansen der saken startet. Fra 1890-tallet av ble sivile saker returnert til tingretten, eventuelt via lagmannsretten. I lagmannsretts- og tingrettsarkivene er dommene bevart i egne serier med domsprotokoller. Straffesaker ble returnert til det politikammeret som startet saken. Dermed er det i politiets saksmapper, som er avlevert til statsarkivene, at man kan følge sakene fra begynnelse til slutt.

	I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til [[Statsarkivet i Oslo]], finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.		I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til [[Statsarkivet i Oslo]], finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.

Cnyborg: /* Dommen opphevet av Høyesterett */

2015-01-16T13:45:11Z

Dommen opphevet av Høyesterett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2015 kl. 13:45
Linje 44:		Linje 44:
	<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

	<poem>		{{sitat\|<poem>
	''~~«Ti~~ hesten vilde sikkert ha gjemt''		''Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''
	''av sin fornuft en ganske liten rest''		''av sin fornuft en ganske liten rest''
	''og fundet ut at hester ei er bøker!»''		''og fundet ut at hester ei er bøker!''
	</poem>		</poem>}}

	Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.		Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.

Cnyborg: /* Dommen opphevet av Høyesterett */

2015-01-16T13:44:29Z

Dommen opphevet av Høyesterett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2015 kl. 13:44
Linje 44:		Linje 44:
	<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

	''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''		<poem>
	''av sin fornuft en ganske liten rest''		''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''
	''og fundet ut at hester ei er bøker!»''		''av sin fornuft en ganske liten rest''
			''og fundet ut at hester ei er bøker!»''
			</poem>

	Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.		Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.

Kallrustad på 12. des. 2014 kl. 10:08

2014-12-12T10:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2014 kl. 10:08
Linje 24:		Linje 24:
	Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av ''Die kommunistische Internationale'', som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av ''Den kommunistiska internationalen'', organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.		Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av ''Die kommunistische Internationale'', som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av ''Den kommunistiska internationalen'', organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.

	~~{{thumb\|Rudolf Nilsen foto.JPG\|Forfatteren Rudolf Nilsen var en av de tiltalte i «Smuglingssaken».\|Ukjent}}~~
	I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer [[Trygve Lie]] framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat [[Emil Stang]], som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.		I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer [[Trygve Lie]] framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat [[Emil Stang]], som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.

	== Litteratursmuglerne dømt i byretten ==		== Litteratursmuglerne dømt i byretten ==
			{{thumb\|Rudolf Nilsen foto.JPG\|Forfatteren Rudolf Nilsen var en av de tiltalte i «Smuglingssaken».\|Ukjent}}
	Den 27. januar 1921 skrev [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.		Den 27. januar 1921 skrev [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.

Kallrustad: /* Politiet går til aksjon */

2014-12-12T10:07:08Z

Politiet går til aksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2014 kl. 10:07
Linje 24:		Linje 24:
	Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av ''Die kommunistische Internationale'', som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av ''Den kommunistiska internationalen'', organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.		Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av ''Die kommunistische Internationale'', som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av ''Den kommunistiska internationalen'', organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.

	~~[[Fil:~~Rudolf Nilsen foto.JPG~~\|miniatyr~~\|Forfatteren Rudolf Nilsen var en av de tiltalte i «Smuglingssaken». ~~Foto:~~ Ukjent]]		{{thumb\|Rudolf Nilsen foto.JPG\|Forfatteren Rudolf Nilsen var en av de tiltalte i «Smuglingssaken».\|Ukjent}}
	I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer [[Trygve Lie]] framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat [[Emil Stang]], som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.		I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer [[Trygve Lie]] framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat [[Emil Stang]], som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.

Kallrustad: formatering, F2

2014-12-12T10:06:06Z

formatering, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2014 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Kyrre Grepp.jpg~~\|miniatyr\|høyre~~\|Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken». ~~Foto:~~ Ukjent]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kyrre Grepp.jpg\|Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken».\|Ukjent}}
	'''[[«Smuglingssaken»]]''' dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom [[Kristiania]] på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann [[Kyrre Grepp]] var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i [[Høyesterett]]. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd.		'''[[«Smuglingssaken»]]''' dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom [[Kristiania]] på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann [[Kyrre Grepp]] var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i [[Høyesterett]]. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. </onlyinclude>

	[[Fil:Forside kommunistiskeinternationale.jpg\|miniatyr\|Den kommunistiska internationalen, svensk revolusjonært tidsskrift, var blant det som ble smuglet og senere beslaglagt av politiet. Foto: Statsarkivet i Oslo]]
	== Smugling av revolusjonær litteratur ==		== Smugling av revolusjonær litteratur ==
	Etter revolusjonen i november 1917 ville russerne spre de revolusjonære ideene til omverdenen. Internasjonal blokade gjorde dette vanskelig, men gjennom den norske sjøfarten fant de en tilnærmet åpen rute for å spre sine trykksaker til utlandet.		Etter revolusjonen i november 1917 ville russerne spre de revolusjonære ideene til omverdenen. Internasjonal blokade gjorde dette vanskelig, men gjennom den norske sjøfarten fant de en tilnærmet åpen rute for å spre sine trykksaker til utlandet.
Linje 9:		Linje 8:

	== Den kongelige resolusjonen skulle stanse spredning av revolusjonære ideer ==		== Den kongelige resolusjonen skulle stanse spredning av revolusjonære ideer ==
			{{thumb\|Forside kommunistiskeinternationale.jpg\|''Den kommunistiska internationalen'', svensk revolusjonært tidsskrift, var blant det som ble smuglet og senere beslaglagt av politiet.\|[[Statsarkivet i Oslo]]}}
	De første dokumentene i politiets saksmappe om «Smuglingssaken» er rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angående etterforskning av smugling av russisk «bolsjeviklitteratur» med skip til England i desember 1920. Smuglervarene skal ha blitt levert sammen med pakker med julehefter.		De første dokumentene i politiets saksmappe om «Smuglingssaken» er rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angående etterforskning av smugling av russisk «bolsjeviklitteratur» med skip til England i desember 1920. Smuglervarene skal ha blitt levert sammen med pakker med julehefter.

Linje 31:		Linje 31:
	Den 27. januar 1921 skrev [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.		Den 27. januar 1921 skrev [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.

	Da dommen falt den 8. juli 1921 sto det på første side av Social-Demokraten med store typer: «Det frie ord for meddomsret i dag». Olav Kyrre Grepp, som var hovedmannen bak smuglervirksomheten, ble dømt til å betale 1000 kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen og en annen medhjelper, Olav Thorsen, til 100 kroner i bot, subsidiært 10 dagers fengsel. De sistnevnte fikk lavere straff blant annet fordi det ble tatt hensyn til deres formuesforhold.		Da dommen falt den 8. juli 1921, sto det på første side av Social-Demokraten med store typer: «Det frie ord for meddomsret i dag». Olav Kyrre Grepp, som var hovedmannen bak smuglervirksomheten, ble dømt til å betale 1000 kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen og en annen medhjelper, Olav Thorsen, til 100 kroner i bot, subsidiært 10 dagers fengsel. De sistnevnte fikk lavere straff blant annet fordi det ble tatt hensyn til deres formuesforhold.

	De tre tiltalte anket dommen til Høyesterett. De hevdet at resolusjonen av 6. november 1920 ikke hadde hjemmel i lovverket, og var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.		De tre tiltalte anket dommen til Høyesterett. De hevdet at resolusjonen av 6. november 1920 ikke hadde hjemmel i lovverket, og var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.
Linje 43:		Linje 43:
	De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.		De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.

	Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''. Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

	''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''		''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''
Linje 63:		Linje 63:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* Erling Sandmo, Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord, Cappelen Damm 2006.		* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.
	* [http://www.nb.no/nbsok/nb/80a59c6ef392cd395d47711e602138b6?index=1#169 Johan Faltin Bjørnsen, Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie. Gyldendal 1951.]		* [http://www.nb.no/nbsok/nb/80a59c6ef392cd395d47711e602138b6?index=1#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]
	* Per Maurseth, Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt, Tiden Norsk forlag 1987.		* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.

	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}
	{{DEFAULTSORT:Smuglingssaken}}		{{DEFAULTSORT:Smuglingssaken}}

			{{F2}}
			[[Kategori:Rettssaker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]