Ålgård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 18. feb. 2022 kl. 09:35

2022-02-18T09:35:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ålgård]]''' er et ~~sted~~ og [[administrasjonssenter]]et i [[Gjesdal kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]]. Stedet ligger 94 meter over havet, like over 10 km sør for [[Sandnes]], hvor elva [[Figgjo (elv)\|Figgjo]] renner ut av [[Edlandsvatnet]]. Tettstedet består i dag av Ålgård, Fiskebekk, Opstad, Solås og Solbakkane. Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere ([[2013]]) bor på Ålgård.		'''[[Ålgård]]''' er et tettsted og [[administrasjonssenter]]et i [[Gjesdal kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]]. Stedet ligger 94 meter over havet, like over 10 km sør for [[Sandnes]], hvor elva [[Figgjo (elv)\|Figgjo]] renner ut av [[Edlandsvatnet]]. Tettstedet består i dag av Ålgård, Fiskebekk, Opstad, Solås og Solbakkane. Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere ([[2013]]) bor på Ålgård.

	==Navnet==		==Navnet==

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-12T22:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 22:25
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Gjesdal kommune]]		[[Kategori:Gjesdal kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2019-04-15T08:35:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 08:35
Linje 8:		Linje 8:
	Ålgård hørte til [[Gand kirke\|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»		Ålgård hørte til [[Gand kirke\|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»

	Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)\|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern\|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet. Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik\|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.		Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)\|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern\|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet. Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik\|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]] (ark. [[Ole Eriksen Stein]]), som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.

	[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.		[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.

Stigrp: /* Historie */

2019-04-15T00:27:10Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 00:27
Linje 8:		Linje 8:
	Ålgård hørte til [[Gand kirke\|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»		Ålgård hørte til [[Gand kirke\|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»

	Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)\|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern\|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet.~~<ref name=reisefører Ålgård />~~ Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik\|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.		Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)\|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern\|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet. Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik\|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.

	[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.		[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.

Stigrp på 15. apr. 2019 kl. 00:26

2019-04-15T00:26:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 00:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ålgård]]''' er et sted og [[administrasjonssenter]]et i [[Gjesdal kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]]. Stedet ligger 94 meter over havet~~<ref name=reisefører Ålgård>[http://www.gjesdal.kommune.no/web/cmsmm6_5.nsf/lupgraphics/reiseforar2.pdf/$file/reiseforar2.pdf Reiseførar (Guide)~~, ~~Ålgård tettsted]</ref>~~ like over 10 km sør for [[Sandnes]], hvor elva [[Figgjo (elv)\|Figgjo]] renner ut av [[Edlandsvatnet]]. Tettstedet består i dag av Ålgård, Fiskebekk, Opstad, Solås og Solbakkane. Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere ([[2013]]) bor på Ålgård.		'''[[Ålgård]]''' er et sted og [[administrasjonssenter]]et i [[Gjesdal kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]]. Stedet ligger 94 meter over havet, like over 10 km sør for [[Sandnes]], hvor elva [[Figgjo (elv)\|Figgjo]] renner ut av [[Edlandsvatnet]]. Tettstedet består i dag av Ålgård, Fiskebekk, Opstad, Solås og Solbakkane. Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere ([[2013]]) bor på Ålgård.

	==Navnet==		==Navnet==

PaulVIF: Ny side: '''Ålgård''' er et sted og administrasjonssenteret i Gjesdal kommune på Jæren i Rogaland. Stedet ligger 94 meter over havet[http://...

2017-08-23T18:23:03Z

Ny side: '''Ålgård''' er et sted og administrasjonssenteret i Gjesdal kommune på Jæren i Rogaland. Stedet ligger 94 meter over havet<ref name=reisefører Ålgård>[http://...

Ny side

'''[[Ålgård]]''' er et sted og [[administrasjonssenter]]et i [[Gjesdal kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]]. Stedet ligger 94 meter over havet<ref name=reisefører Ålgård>[http://www.gjesdal.kommune.no/web/cmsmm6_5.nsf/lupgraphics/reiseforar2.pdf/$file/reiseforar2.pdf Reiseførar (Guide), Ålgård tettsted]</ref> like over 10 km sør for [[Sandnes]], hvor elva [[Figgjo (elv)|Figgjo]] renner ut av [[Edlandsvatnet]]. Tettstedet består i dag av Ålgård, Fiskebekk, Opstad, Solås og Solbakkane. Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere ([[2013]]) bor på Ålgård.

==Navnet==
Navnet Ålgård har hatt flere skrivemåter. I [[1462]] ble det skrevet Aalægard, i [[1519]] Aalgardt, i [[1563]] Aalgaadt og fra [[1567]] Aalgaard. Opphavet til navnet er antagelig ålagjerde, også kalt «mærgard» som er betegnelsen for gjerdet eller karet som ble brukt til å fange fisken ål med.

==Historie==
{{thumb|Ålgård gamle kirke 2016.jpg|[[Ålgård gamle kirke]]|Stig Rune Pedersen|2016}}
Ålgård hørte til [[Gand kirke|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»

Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet.<ref name=reisefører Ålgård /> Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.

[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.

== Referanser ==
<references/>

{{Artikkelkoord|58.764828|N|5.855483|Ø}}
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Gjesdal kommune]]