Åmot (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. jul. 2023 kl. 19:37

2023-07-31T19:37:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 19:37
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Åmot		\| navn = Åmot
	\| bilde =		\| bilde = Åmot Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]\|1954}}
	\| altnavn = Aamot		\| altnavn = Aamot
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: /* Historie */

2023-07-31T19:19:41Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 19:19
Linje 26:		Linje 26:
	Gården var en [[halvgård]] skilt ut i tidlig [[middelalder]] mellom [[By (gård i Bærum)\|By]] og [[Vensås (gård i Bærum)\|Vensås]].		Gården var en [[halvgård]] skilt ut i tidlig [[middelalder]] mellom [[By (gård i Bærum)\|By]] og [[Vensås (gård i Bærum)\|Vensås]].

	Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte [[Conrad Clauson]] på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. I 1899 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. I 1899 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

PaulVIF: /* Historie */

2023-07-31T12:57:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 12:57
Linje 28:		Linje 28:
	Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. ~~Ca 1900~~ ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. I 1899 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==

PaulVIF på 31. jul. 2023 kl. 11:58

2023-07-31T11:58:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 11:58
Linje 28:		Linje 28:
	Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen O. Aamodt]]. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965). Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==
	Bruksnr. 105/1, har vært bondeeid fra 1730. Gården hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 [[tylft]]er sagtømmer og 60 [[favn]]er ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 11 tønner poteter. I 1922 kjøpte [[Kristen O. Aamodt]] på Søndre Åmot også den andre Åmotgården, bruksnr. 4 fra Bærums Verk og drev gårdene sammen. Han var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1920–22.		Bruksnr. 105/1, har vært bondeeid fra 1730. Gården hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 [[tylft]]er sagtømmer og 60 [[favn]]er ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 11 tønner poteter. I 1922 kjøpte [[Kristen Olsen Aamodt (1880–1965)\|Kristen O. Aamodt]] (1880–1965) på Søndre Åmot også den andre Åmotgården, bruksnr. 4 fra Bærums Verk og drev gårdene sammen. Han var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1920–22.

	== Øvre Åmot ==		== Øvre Åmot ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:54:47Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:54
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 105		\| gnr = 105
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 17. nov. 2016 kl. 17:03

2016-11-17T17:03:54Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Åmot (gård i Bærum)|Åmot]]''', også skrevet ''Aamot'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 105. Gården ligger i [[Lommedalen]], og var en [[halvgård]] skilt ut i tidlig [[middelalder]] mellom [[By (gård i Bærum)|By]] og [[Vensås (gård i Bærum)|Vensås]].
+{{Infoboks gard
-Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.
+== Historie ==
 Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen O. Aamodt]]. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

PaulVIF på 17. nov. 2016 kl. 16:46

2016-11-17T16:46:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2016 kl. 16:46
Linje 3:		Linje 3:
	Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av [[Kristen O. Aamodt]]. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==

PaulVIF på 17. nov. 2016 kl. 16:37

2016-11-17T16:37:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2016 kl. 16:37
Linje 3:		Linje 3:
	Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag]] ~~med høvleri~~ bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag og høvleri]] bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==

PaulVIF på 16. nov. 2016 kl. 09:43

2016-11-16T09:43:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2016 kl. 09:43
Linje 3:		Linje 3:
	Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.		Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag]] med høvleri bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk.		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag]] med høvleri bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk. Åmotgårdene har gitt navn til [[Åmotkollene]] på [[Krokskogen]].

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==

PaulVIF på 16. nov. 2016 kl. 09:39

2016-11-16T09:39:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2016 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]''', også skrevet Aamot, ~~gårdsnr~~. ~~105~~ i Lommedalen ~~i Bærum~~, var en halvgård skilt ut i tidlig middelalder mellom By og Vensås.		'''[[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]''', også skrevet ''Aamot'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 105. Gården ligger i [[Lommedalen]], og var en [[halvgård]] skilt ut i tidlig [[middelalder]] mellom [[By (gård i Bærum)\|By]] og [[Vensås (gård i Bærum)\|Vensås]].

	Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom Lomma og Vesleelva. Gården ble avfolket ved Svartedauden, men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården tilhørte kirken. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på Bærums Verk den nordre halvparten av Åmot.		Navnet kommer av at gården ligger ved elvemøtet mellom [[Lomma (elv)\|Lomma]] og [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]]. Gården ble avfolket ved [[Svartedauden]], men tidlig gjenreist. Den var i bruk i 1613. I 1665 var det to brukere på Åmot. Gården [[Kirkegods\|tilhørte kirken]]. I 1730 ble den solgt til brukeren Gulbrand Svendsen. I 1778 kjøpte Conrad Clauson på [[Bærums Verk]] den nordre halvparten av Åmot.

	Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag]] med høvleri bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk.		Ved fossen i Vesleelva lå allerede på 1600-tallet Åmots bekkekvern. Fra tidlig på 1600-tallet var det bondeeid sag på Åmot. Den ble snart tatt i bruk etter forordningene i 1616. Ca 1900 ble ny [[Aamot sag]] med høvleri bygget av Kristen O. Aamodt. Det ble bygd rørgate fra Åmotdammen og ned til saga. Saga tok i mot leieskur for mange av bøndene i Lommedalen. Da saga brant i 1962, var den nedslitt og ute av bruk.

	== Søndre Åmot ==		== Søndre Åmot ==
	Bruksnr. 105/1, har vært bondeeid fra 1730. Gården hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 ~~tylfter~~ sagtømmer og 60 ~~favner~~ ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 11 tønner poteter. I 1922 kjøpte Kristen O. Aamodt på Søndre Åmot også den andre Åmotgården, bruksnr. 4 fra Bærums Verk og drev gårdene sammen. Han var ordfører i Bærum 1920–22.		Bruksnr. 105/1, har vært bondeeid fra 1730. Gården hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 [[tylft]]er sagtømmer og 60 [[favn]]er ved. Utsæden var på 9 tønner korn og 11 tønner poteter. I 1922 kjøpte [[Kristen O. Aamodt]] på Søndre Åmot også den andre Åmotgården, bruksnr. 4 fra Bærums Verk og drev gårdene sammen. Han var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1920–22.

	== Øvre Åmot ==		== Øvre Åmot ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Husmannsplasser under Åmot ==		== Husmannsplasser under Åmot ==
	Engaløkka (Engen), Rønningen, Skredderstua, Tyttebærhaugen og Dalsbråten var ~~husmannsplasser~~ under Åmot.		Engaløkka (Engen), Rønningen, Skredderstua, Tyttebærhaugen og Dalsbråten var [[husmannsplass]]er under Åmot.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.97706721401055\|N\|10.468306894811995\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97706721401055\|N\|10.468306894811995\|Ø}}