Åmot bru - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:23

2023-06-20T07:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:23
Linje 59:		Linje 59:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.926235\|N\|10.752911\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.926235\|N\|10.752911\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Bruas opprinnelse */

2021-06-28T11:29:32Z

Bruas opprinnelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:29
Linje 18:		Linje 18:
	Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning.		Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning.

	Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler.		Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler.

	[[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira.		[[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira.

As-arne: Rettet årstall for montasje over Akerselva. Lagt til to eksterne lenker

2020-08-17T08:36:55Z

Rettet årstall for montasje over Akerselva. Lagt til to eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Åmot bru i Oslo 001.JPG\|Åmot bru over Akerselva.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Åmot bru i Oslo 001.JPG\|Åmot bru over Akerselva.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[~~1962~~]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].		'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1957]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].

	Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:		Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:
Linje 29:		Linje 29:
	== Ferdigstilling ==		== Ferdigstilling ==
	Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på [[1930-tallet]] og demontert og gitt til [[Oslo kommune]] i [[1952]].		Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på [[1930-tallet]] og demontert og gitt til [[Oslo kommune]] i [[1952]].

			==Eksterne lenker==
			* [http://www.industrimuseum.no/59_aamodtbru_tekst Om Åmot bro på Industrimuseets nettside]
			* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1957/FMAA57001957/avspiller Innslag i filmavisen fra 9. mai 1957 [NRK]]

	== Artikler ==		== Artikler ==

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 09:06

2015-11-18T09:06:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Åmot bru i Oslo 001.JPG\|Åmot bru over Akerselva\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Åmot bru i Oslo 001.JPG\|Åmot bru over Akerselva.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].		'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].

Cnyborg: koordinater

2013-09-04T12:21:38Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2013 kl. 12:21
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Akerselva]]		[[Kategori:Akerselva]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.926235\|N\|10.752911\|Ø}}

Cnyborg: bytter ut overeksponert bilde

2013-07-29T11:59:41Z

bytter ut overeksponert bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2013 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Aamodt Bro-2~~.~~jpg~~\|~~Aamodt bro~~ over Akerselva}}		<onlyinclude>{{thumb\|Åmot bru i Oslo 001.JPG\|Åmot bru over Akerselva\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].~~</onlyinclude>~~		'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].

	Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:		Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:
	:100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH.		:100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. </onlyinclude>

	[[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»:		[[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»:

Cnyborg: retter navn

2013-07-29T11:56:07Z

retter navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2013 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aamodt Bro-2.jpg\|Aamodt bro over Akerselva}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aamodt Bro-2.jpg\|Aamodt bro over Akerselva}}
	'''[[~~Aamodt bro~~]]''' ('''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].</onlyinclude>		'''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]].</onlyinclude>

	Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:		Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:

Cnyborg: Aamodt bro flytta til Åmot bru: Offisielt navn

2013-07-29T11:55:10Z

Aamodt bro flytta til Åmot bru: Offisielt navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. jul. 2013 kl. 11:55
(Ingen forskjell)

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T09:10:38Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 09:10
Linje 49:		Linje 49:
	}}		}}

			[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Bruer i Oslo kommune]]~~
	[[Kategori:Akerselva]]		[[Kategori:Akerselva]]
	{{F1}}		{{F1}}

Sjakkper på 13. apr. 2012 kl. 07:56

2012-04-13T07:56:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2012 kl. 07:56
Linje 16:		Linje 16:
	Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune\|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier.		Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune\|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier.

	Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[~~1939~~]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning.		Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning.

	Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler.		Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler.