Åneby fangeleir - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 1. sep. 2020 kl. 14:31

2020-09-01T14:31:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Åneby fangeleir.png\|Åneby fangeleir\|fra Griniboka,bind i, side 13}}
	'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området og ble forløperen til [[Grini fangeleir]]. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.		'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området og ble forløperen til [[Grini fangeleir]]. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.

PaulVIF på 30. aug. 2020 kl. 17:21

2020-08-30T17:21:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.		'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området og ble forløperen til [[Grini fangeleir]]. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.

	Den 15. mars 1941 kom de første 44 fangene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. Leieren var ikke hellt ferdig da den ble tatt i bruk, de seks brakkene hadde ikke vann. det mangket latriner og gjerde rundt leiren. De manglet fangedrakter og dette kombinert med mangel påå gjerde gjorde at vaktholdet var ganske strengt. Fangene måtte ferdigstille leiren, måkte snø og monterte ovener i brakken og ferdigstilte gjerdet.		Den 15. mars 1941 kom de første 44 fangene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. Leieren var ikke hellt ferdig da den ble tatt i bruk, de seks brakkene hadde ikke vann. det mangket latriner og gjerde rundt leiren. De manglet fangedrakter og dette kombinert med mangel påå gjerde gjorde at vaktholdet var ganske strengt. Fangene måtte ferdigstille leiren, måkte snø og monterte ovener i brakken og ferdigstilte gjerdet.

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-08-30T17:20:15Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 17:20
Linje 16:		Linje 16:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I, side 11, utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|side=12}}.		* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I, side 11–15, utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|side=12}}.
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.

PaulVIF på 30. aug. 2020 kl. 17:16

2020-08-30T17:16:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 17:16
Linje 7:		Linje 7:
	Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.		Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.

	[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], ~~som~~ ble første kommandant på Grini~~, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid~~ etter ~~at leiren åpna~~.		[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. Angerer forsvant fra Åneby etter allerede fem dager, og [[SS-Obersturmführer]] [[Hermann Koch]] overtok som kommandant, og ble første kommandant på Grini etter overføringen dit.

	Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt etter at gjerdet kom på plass. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter, og de hadde ikke fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.		Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt etter at gjerdet kom på plass. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter, og de hadde ikke fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] på [[Ås (Nittedal)\|Ås gård]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.

	Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. ~~Brakkne~~ på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.		Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkene på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.

	Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i [[:Kategori:Grinifanger\|kategorien Grinifanger]]. Dette gjelder også de som aldri var på Grini, ettersom det ble en så direkte overgang hvor fangene til og med beholdt sine fangenumre.		Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i [[:Kategori:Grinifanger\|kategorien Grinifanger]]. Dette gjelder også de som aldri var på Grini, ettersom det ble en så direkte overgang hvor fangene til og med beholdt sine fangenumre.

PaulVIF på 30. aug. 2020 kl. 16:44

2020-08-30T16:44:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 16:44
Linje 23:		Linje 23:
	{{Artikkelkoord\|60.1019\|N\|10.8662\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.1019\|N\|10.8662\|Ø}}
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Grini ~~fagneleir~~]]		[[Kategori:Grini fangeleir]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1941]]		[[Kategori:Etableringer i 1941]]
	[[Kategori:Opphør i 1941]]		[[Kategori:Opphør i 1941]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. aug. 2020 kl. 16:43

2020-08-30T16:43:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.		'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.

	Den 15. mars 1941 kom de første ~~fagene~~ til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. ~~Brakkene~~ var ikke ~~helt ferdige~~, og ~~fangene~~ måtte ~~sette inn ovner~~ og ~~gjøre en del annet arbeid for å få leiren klar~~. ~~En litt spesiell detalj er at~~ det var ~~fangene som satte opp gjerdet rundt~~ leiren. Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.		Den 15. mars 1941 kom de første 44 fangene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. Leieren var ikke hellt ferdig da den ble tatt i bruk, de seks brakkene hadde ikke vann. det mangket latriner og gjerde rundt leiren. De manglet fangedrakter og dette kombinert med mangel påå gjerde gjorde at vaktholdet var ganske strengt. Fangene måtte ferdigstille leiren, måkte snø og monterte ovener i brakken og ferdigstilte gjerdet.

			De første politiske fangene ble overført fra Møllergata 19 22. mars, og det kom stadig flere, både fra Møllergata 19, og dels utenfor. I begynnelsen av april var det noe over 100 fanger i leiren, og det holdt seg på dette nivået.

			Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.

	[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.		[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.

	Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter~~. De måtte~~ ikke ~~gå i~~ fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.		Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt etter at gjerdet kom på plass. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter, og de hadde ikke fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.

	Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.		Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.
Linje 12:		Linje 16:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I, side 11, utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042504009\|side=12}}.
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.
Linje 19:		Linje 23:
	{{Artikkelkoord\|60.1019\|N\|10.8662\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.1019\|N\|10.8662\|Ø}}
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Grini fagneleir]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1941]]		[[Kategori:Etableringer i 1941]]
	[[Kategori:Opphør i 1941]]		[[Kategori:Opphør i 1941]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 28. aug. 2020 kl. 09:30

2020-08-28T09:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 09:30
Linje 15:		Linje 15:
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ånebyleiren\|nb}}.
			* {{kulturminne\|215723}}

			{{Artikkelkoord\|60.1019\|N\|10.8662\|Ø}}
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1941]]		[[Kategori:Etableringer i 1941]]
	[[Kategori:Opphør i 1941]]		[[Kategori:Opphør i 1941]]
			{{bm}}

Cnyborg på 28. nov. 2016 kl. 12:44

2016-11-28T12:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2016 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.		'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir\|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)\|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.

	Den 15. mars 1941 kom de første fagene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. Brakkene var ikke helt ferdige, og fangene måtte sette inn ovner og gjøre en del annet arbeid for å få leiren klar. En litt spesiell detalj er at det var fangene som satte opp gjerdet rundt leiren. Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var ~~185~~, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.		Den 15. mars 1941 kom de første fagene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten\|Svolværraidet]] den 4. mars. Brakkene var ikke helt ferdige, og fangene måtte sette inn ovner og gjøre en del annet arbeid for å få leiren klar. En litt spesiell detalj er at det var fangene som satte opp gjerdet rundt leiren. Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.

	[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.		[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.
Linje 7:		Linje 7:
	Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter. De måtte ikke gå i fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.		Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter. De måtte ikke gå i fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.

	Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de ~~185~~ som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.		Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.

	~~==Se også==~~		Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i [[:Kategori:Grinifanger\|kategorien Grinifanger]]. Dette gjelder også de som aldri var på Grini, ettersom det ble en så direkte overgang hvor fangene til og med beholdt sine fangenumre.

	* Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i [[:Kategori:Grinifanger\|kategorien Grinifanger]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Åneby fangeleir''' i Hakadal var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangel...

2016-11-28T12:40:41Z

Ny side: '''Åneby fangeleir''' i Hakadal var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangel...

Ny side

'''[[Åneby fangeleir]]''' i [[Hakadal]] var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter [[Ulven fangeleir|Ulven]] ved [[Bergen]]. Den lå på et jorde var gården [[Fossen (gård i Nittedal)|Fossen]], nord for bensinstasjonen i Hakadal.

Den 15. mars 1941 kom de første fagene til leiren fra [[Møllergata 19]] i [[Oslo]]. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter [[Første raid mot Lofoten|Svolværraidet]] den 4. mars. Brakkene var ikke helt ferdige, og fangene måtte sette inn ovner og gjøre en del annet arbeid for å få leiren klar. En litt spesiell detalj er at det var fangene som satte opp gjerdet rundt leiren. Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 185, og fangenumrene på [[Grini fangeleir]] fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.

[[Georg Angerer]] var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. [[Hermann Koch]], som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.

Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter. De måtte ikke gå i fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der [[Ingeborg Fearnley]] hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.

Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 185 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.

==Se også==

* Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i [[:Kategori:Grinifanger|kategorien Grinifanger]].

==Litteratur==

* {{Norsk fangeleksikon}}.
* {{WP-lenke|Ånebyleiren|nb}}.

[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nittedal kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
[[Kategori:Opphør i 1941]]