Ånnerud (Asker gnr 8) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:49:09Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:49
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 8		\| gnr = 8
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenker

2018-05-08T09:39:55Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 09:39
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].		'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Asker kommune\|Asker]], gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].

	I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)\|Mathias Mathiasen Abel]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.		I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)\|Mathias Mathiasen Abel]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

Cnyborg på 6. aug. 2016 kl. 14:23

2016-08-06T14:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2016 kl. 14:23
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].		'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].

	I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.		I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)\|Mathias Mathiasen Abel]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

	Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.		Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.

Cnyborg på 6. aug. 2016 kl. 14:23

2016-08-06T14:23:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2016 kl. 14:23
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].		'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].

	I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.		I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1702 var det strid om bruken av gården. [[Dorthe Johannesdatter Guddens]], enke etter sokneprest [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)]] som døde ved årsskiftet 1699/1700, hevda å ha [[bygsel]] på et bruk på denne gården.<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1702:175.</ref> I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

	Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.		Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.
Linje 64:		Linje 64:

	Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: [[Ånnerudbakken under Ånnerud\|Ånnerudbakken]] (første gang registrert 1771), [[Dreierplassen under Ånnerud\|Dreierplassen]] (1825, [[Ånnerudskogen (Asker)\|Ånnerudskogen]] 4), [[Simensrud under Søndre Ånnerud\|Simensrud]] (1825, Gamle Drammensvei 277), [[Lysthuset under Ånnerud\|Lysthuset]] (1835, [[Lysthusbråten (Asker)\|Lysthusbråten]] 11) og [[Sletta under Ånnerud\|Sletta]] (1865).		Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: [[Ånnerudbakken under Ånnerud\|Ånnerudbakken]] (første gang registrert 1771), [[Dreierplassen under Ånnerud\|Dreierplassen]] (1825, [[Ånnerudskogen (Asker)\|Ånnerudskogen]] 4), [[Simensrud under Søndre Ånnerud\|Simensrud]] (1825, Gamle Drammensvei 277), [[Lysthuset under Ånnerud\|Lysthuset]] (1835, [[Lysthusbråten (Asker)\|Lysthusbråten]] 11) og [[Sletta under Ånnerud\|Sletta]] (1865).

			==Referanser==

			<references/>

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Ånnerud (gård i Asker) til Ånnerud (Asker gnr 8)

2016-06-07T09:28:06Z

Cnyborg flyttet siden Ånnerud (gård i Asker) til Ånnerud (Asker gnr 8)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 09:28

Cnyborg på 7. jun. 2016 kl. 09:27

2016-06-07T09:27:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	Ånnerud~~, tidligere gård~~ i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ønneru. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i Hukenbekken.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Ånnerud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Arnarud
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 8
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].

	I 1647 var eierskapet delt mellom Asker kirke (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.		I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

	Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.		Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.
Linje 7:		Linje 29:
	== Vestre Ånnerud ==		== Vestre Ånnerud ==

	Bruksnr. 8/1, Ånnerudjordet 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av Asker Præstegjelds Vel både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.		[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/1)\|Bruksnr. 8/1]], [[Ånnerudjordet (Asker)\|Ånnerudjordet]] 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av [[Asker Præstegjelds Vel]] både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.

	I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.		I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.
Linje 13:		Linje 35:
	== Vestre Ånnerud ==		== Vestre Ånnerud ==

	Bruksnr. 8/2, Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.		[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/2)\|Bruksnr. 8/2]], Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.
Linje 19:		Linje 41:
	== Vestre Ånnerud ==		== Vestre Ånnerud ==

	Bruksnr. 8/3, Gamle Drammensvei 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.		[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/3)\|Bruksnr. 8/3]], [[Gamle Drammensvei (Asker)\|Gamle Drammensvei]] 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.

	== Østre Ånnerud ==		== Østre Ånnerud ==

	Bruksnr 8/4, Ånnerudhagen 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da Søndre Ånnerud, bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.		[[Østre Ånnerud (Asker gnr 8/4)\|Bruksnr 8/4]], [[Ånnerudhagen (Asker)\|Ånnerudhagen]] 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da [[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)\|Søndre Ånnerud]], bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.

	I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.		I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.
Linje 29:		Linje 51:
	==Søndre Ånnerud ==		==Søndre Ånnerud ==

	Bruksnr 8/6, ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på Vøyen, senere Øvre Båstad og Bondibråten. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen Simensrud er utskilt fra Søndre Ånnerud.		[[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)\|Bruksnr 8/6]], ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på [[Vøyen (gård i Asker)\|Vøyen]], senere [[Øvre Båstad (Asker)\|Øvre Båstad]] og [[Bondibråten (Asker)\|Bondibråten]]. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen [[Simensrud under Søndre Ånnerud\|Simensrud]] er utskilt fra Søndre Ånnerud.

	I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.		I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.
Linje 35:		Linje 57:
	== Huken ==		== Huken ==

	Bruksnr. 8/7, Hogstadveien 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket Dæli, bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.		[[Huken (Asker gnr 8/7)\|Bruksnr. 8/7]], [[Hogstadveien (Asker)\|Hogstadveien]] 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket [[Dæli (Asker gnr 4/2)\|Dæli]], bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.

	I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.		I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.
Linje 41:		Linje 63:
	== Husmannsplasser under Ånnerud ==		== Husmannsplasser under Ånnerud ==

	Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: Ånnerudbakken (første gang registrert 1771), Dreierplassen (1825, Ånnerudskogen 4), Simensrud (1825, Gamle Drammensvei 277), Lysthuset (1835, Lysthusbråten 11) og Sletta (1865).		Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: [[Ånnerudbakken under Ånnerud\|Ånnerudbakken]] (første gang registrert 1771), [[Dreierplassen under Ånnerud\|Dreierplassen]] (1825, [[Ånnerudskogen (Asker)\|Ånnerudskogen]] 4), [[Simensrud under Søndre Ånnerud\|Simensrud]] (1825, Gamle Drammensvei 277), [[Lysthuset under Ånnerud\|Lysthuset]] (1835, [[Lysthusbråten (Asker)\|Lysthusbråten]] 11) og [[Sletta under Ånnerud\|Sletta]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-07T09:22:05Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Ånnerud, tidligere gård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ønneru. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i Hukenbekken.

I 1647 var eierskapet delt mellom Asker kirke (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.

== Vestre Ånnerud ==

Bruksnr. 8/1, Ånnerudjordet 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av Asker Præstegjelds Vel både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.

I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.

== Vestre Ånnerud ==

Bruksnr. 8/2, Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.

== Vestre Ånnerud ==

Bruksnr. 8/3, Gamle Drammensvei 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.

== Østre Ånnerud ==

Bruksnr 8/4, Ånnerudhagen 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da Søndre Ånnerud, bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.

I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.

==Søndre Ånnerud ==

Bruksnr 8/6, ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på Vøyen, senere Øvre Båstad og Bondibråten. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen Simensrud er utskilt fra Søndre Ånnerud.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.

== Huken ==

Bruksnr. 8/7, Hogstadveien 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket Dæli, bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.

I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.

== Husmannsplasser under Ånnerud ==

Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: Ånnerudbakken (første gang registrert 1771), Dreierplassen (1825, Ånnerudskogen 4), Simensrud (1825, Gamle Drammensvei 277), Lysthuset (1835, Lysthusbråten 11) og Sletta (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]