Åsne Seierstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. mar. 2020 kl. 12:17

2020-03-05T12:17:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 12:17
Linje 17:		Linje 17:
	''To søstre'' fra 2016 handler om to søstre fra [[Bærum kommune\|Bærum]] som ble radikalisert og reiste til [[Syria]] for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. For denne mottok hun samme år [[Brageprisen]] for beste sakprosabok.		''To søstre'' fra 2016 handler om to søstre fra [[Bærum kommune\|Bærum]] som ble radikalisert og reiste til [[Syria]] for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. For denne mottok hun samme år [[Brageprisen]] for beste sakprosabok.

	Seierstad har mottatt en rekke priser, blant annet [[Fritt ords honnør]] i 2001, [[Bokhandlerprisen]] i 2002 og [[Den store journalistprisen]] og [[Peer Gynt-prisen]] i 2003.		Seierstad har mottatt en rekke priser, blant annet [[Fritt ords honnør]] i 2001, [[Bokhandlerprisen]] i 2002 og [[Den store journalistprisen]], [[Fredrikkeprisen]] og [[Peer Gynt-prisen]] i 2003.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborg på 20. aug. 2019 kl. 12:03

2019-08-20T12:03:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 12:03
Linje 9:		Linje 9:
	11. september 2001 ble USA ramma at et voldsomt terrorangrep, og dette utløste den såkalte krigen mot terror. Seierstad reiste kort tid etter angrepet til [[Tadsjikistan]] og så videre til [[Afghanistan]]. Der rapporterte hun fra Nordalliansens framrykking mot hovedstaden Kabul. Under oppholdet der ble hun kjent med en bokhandler, Shah Mohammad Rais. Hun bodde med ham og hans familie i fire måneder i 2002, og samme år ga hun ut boka ''Bokhandleren i Kabul : et familiedrama''. Den ble en bestselger, og er oversatt til omkring førti språk. I 2003 fikk Shah Mohammad Rais lese en engelsk utgave av boka, og han følte seg krenka av innholdet. Han gikk til sak for ærekrenkelse og ryktespredning. Dette utløste en debatt omkring Seierstads metoder. Mange mente at det var kritikkverdig at hun utleverte intime opplysninger om en familie, spesielt når de lever i en kultur hvor dette kan være svært ødeleggende for dem. På den annen side mente andre at hun hadde gjort en viktig jobb med å avsløre at kvinneundertrykking er et gjennomgående problem i det afghanske samfunnet, også blant de mest liberale. I [[Oslo tingrett]] ble hun og forlaget dømt til å betale 125 000 til Shah Mohammad Rais, og det samme beløpet til hans kone. Seierstad og forlaget anka dommen, og i 2011 ble de frikjent i [[Borgarting lagmannsrett]]. [[Høyesterett]] opprettholdt i 2015 denne dommen.		11. september 2001 ble USA ramma at et voldsomt terrorangrep, og dette utløste den såkalte krigen mot terror. Seierstad reiste kort tid etter angrepet til [[Tadsjikistan]] og så videre til [[Afghanistan]]. Der rapporterte hun fra Nordalliansens framrykking mot hovedstaden Kabul. Under oppholdet der ble hun kjent med en bokhandler, Shah Mohammad Rais. Hun bodde med ham og hans familie i fire måneder i 2002, og samme år ga hun ut boka ''Bokhandleren i Kabul : et familiedrama''. Den ble en bestselger, og er oversatt til omkring førti språk. I 2003 fikk Shah Mohammad Rais lese en engelsk utgave av boka, og han følte seg krenka av innholdet. Han gikk til sak for ærekrenkelse og ryktespredning. Dette utløste en debatt omkring Seierstads metoder. Mange mente at det var kritikkverdig at hun utleverte intime opplysninger om en familie, spesielt når de lever i en kultur hvor dette kan være svært ødeleggende for dem. På den annen side mente andre at hun hadde gjort en viktig jobb med å avsløre at kvinneundertrykking er et gjennomgående problem i det afghanske samfunnet, også blant de mest liberale. I [[Oslo tingrett]] ble hun og forlaget dømt til å betale 125 000 til Shah Mohammad Rais, og det samme beløpet til hans kone. Seierstad og forlaget anka dommen, og i 2011 ble de frikjent i [[Borgarting lagmannsrett]]. [[Høyesterett]] opprettholdt i 2015 denne dommen.

	Debatten omkring ''Bokhandlere i Kabul'' har gått inn i lærebøker for journalister. En av tingene enkelte, blant annet svenske Jan Guillou, kritiserte var bruken av indre monolog. Ved å skrive ned tanker i hodene til de som omtales kommer man tettere på dem, men samtidig er det da vanskelig å vite om dette er noe personen har sagt, eller om det er noe forfatteren tror at personen tenkte. Hun er selv helt fraværende, en usynlig observatør. Dette fører til at boka kan oppfattes som helt i grenseland mellom journalistikk og skjønnlitteratur. I senere bøker har hun blitt mer synlig, som jeg-forteller, og dermed oppstår heller ikke disse usikkerhetene.		Debatten omkring ''Bokhandlere i Kabul'' har gått inn i lærebøker for journalister. En av tingene enkelte, blant annet svenske Jan Guillou, kritiserte var bruken av indre monolog. Ved å skrive ned tanker i hodene til de som omtales kommer man tettere på dem, men samtidig er det da vanskelig å vite om dette er noe personen har sagt, eller om det er noe forfatteren tror at personen tenkte. Hun er selv helt fraværende, en usynlig observatør. Dette fører til at boka kan oppfattes som helt i grenseland mellom journalistikk og skjønnlitteratur. I senere bøker har hun blitt mer synlig, som jeg-forteller, og dermed oppstår heller ikke disse usikkerhetene. Debatten omkring forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur har senere blitt debattert også med motsatt utgangspunkt, blant annet i forbindelse med romaner av [[Karl Ove Knausgård]] og [[Vigdis Hjorth]] der virkelige personer omtales i svært nærgående tekster.

	I 2003 rapporterte Seierstad fra den amerikanske invasjonen av [[Irak]]. Hun var da en av få vestlige journalister i Bagdad. I boka ''Hundre og én dag'' fra 2003 beskriver hun livet i Bagdad i denne perioden.		I 2003 rapporterte Seierstad fra den amerikanske invasjonen av [[Irak]]. Hun var da en av få vestlige journalister i Bagdad. I boka ''Hundre og én dag'' fra 2003 beskriver hun livet i Bagdad i denne perioden.

Cnyborg: Ny side: '''Åsne Guldahl Seierstad''' (født 10. februar 1970 i Oslo) er journalist og forfatter. Hun har vært krigskorrespondent under flere konflikter, og fler…

2019-08-20T12:01:04Z

Ny side: '''Åsne Guldahl Seierstad''' (født 10. februar 1970 i Oslo) er journalist og forfatter. Hun har vært krigskorrespondent under flere konflikter, og fler…

Ny side

'''[[Åsne Seierstad|Åsne Guldahl Seierstad]]''' (født [[10. februar]] [[1970]] i [[Oslo]]) er journalist og forfatter. Hun har vært krigskorrespondent under flere konflikter, og flere av hennes bøker er også skildringer av livet i konfliktområder.

Hun er datter av amanuensis [[Dag Seierstad]] og lektor [[Frøydis Guldahl]]. Hun vokste opp på [[Lillehammer]] som det andre av tre barn. Familien bodde også i [[Frankrike]] i to år i hennes barndom. Fra hjemmet fikk hun med seg både et politisk engasjement og en global orientering som preger hennes senere virke.

Etter å ha fullført videregående skole reiste hun rundt i [[Latin-Amerika]] i et halvår før hun begynte på spanskstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun ble cand.mag. med dagene russisk, spansk og idéhistorie. I 1993 begynte hun å studere statsvitenskap i Moskva. Under oppholdet der fikk hun avtale med ''[[Arbeiderbladet]]'' om å skrive artikler om krigen i [[Tsjetsjenia]]. Dette ble hennes første oppdrag som krigskorrespondent. I 1997 rapporterte hun fra [[Kina]] til ''Arbeiderbladet'', som det året skifta navn til ''[[Dagsavisen]]''. I 1998 fikk hun så avtale med [[NRK]] som journalist for Dagsrevyen. Hun dekka krigen i [[Kosovo]] i 1999, og fikk prisen [[Gullruten]] for en av sine reportasjer. Hun arbeida for NRK til 2000, og har senere vært frilanser.

Hennes første bok ble ''Med ryggen mot verden : portretter fra Serbia'' fra 2000. Den er en samling intervjuer med serbere. Boka kom ut i bearbeida form i 2004 med tittelen ''Med ryggen mot verden - fremdeles''.

11. september 2001 ble USA ramma at et voldsomt terrorangrep, og dette utløste den såkalte krigen mot terror. Seierstad reiste kort tid etter angrepet til [[Tadsjikistan]] og så videre til [[Afghanistan]]. Der rapporterte hun fra Nordalliansens framrykking mot hovedstaden Kabul. Under oppholdet der ble hun kjent med en bokhandler, Shah Mohammad Rais. Hun bodde med ham og hans familie i fire måneder i 2002, og samme år ga hun ut boka ''Bokhandleren i Kabul : et familiedrama''. Den ble en bestselger, og er oversatt til omkring førti språk. I 2003 fikk Shah Mohammad Rais lese en engelsk utgave av boka, og han følte seg krenka av innholdet. Han gikk til sak for ærekrenkelse og ryktespredning. Dette utløste en debatt omkring Seierstads metoder. Mange mente at det var kritikkverdig at hun utleverte intime opplysninger om en familie, spesielt når de lever i en kultur hvor dette kan være svært ødeleggende for dem. På den annen side mente andre at hun hadde gjort en viktig jobb med å avsløre at kvinneundertrykking er et gjennomgående problem i det afghanske samfunnet, også blant de mest liberale. I [[Oslo tingrett]] ble hun og forlaget dømt til å betale 125 000 til Shah Mohammad Rais, og det samme beløpet til hans kone. Seierstad og forlaget anka dommen, og i 2011 ble de frikjent i [[Borgarting lagmannsrett]]. [[Høyesterett]] opprettholdt i 2015 denne dommen.

Debatten omkring ''Bokhandlere i Kabul'' har gått inn i lærebøker for journalister. En av tingene enkelte, blant annet svenske Jan Guillou, kritiserte var bruken av indre monolog. Ved å skrive ned tanker i hodene til de som omtales kommer man tettere på dem, men samtidig er det da vanskelig å vite om dette er noe personen har sagt, eller om det er noe forfatteren tror at personen tenkte. Hun er selv helt fraværende, en usynlig observatør. Dette fører til at boka kan oppfattes som helt i grenseland mellom journalistikk og skjønnlitteratur. I senere bøker har hun blitt mer synlig, som jeg-forteller, og dermed oppstår heller ikke disse usikkerhetene.

I 2003 rapporterte Seierstad fra den amerikanske invasjonen av [[Irak]]. Hun var da en av få vestlige journalister i Bagdad. I boka ''Hundre og én dag'' fra 2003 beskriver hun livet i Bagdad i denne perioden.

Etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]] begynte hun å skrive om gjerningsmannen, og i 2013 kom ''En av oss : en fortelling om Norge''. Denne ble brukt som grunnlag for filmen [[22 July (film)|22 July]] fra 2018.

''To søstre'' fra 2016 handler om to søstre fra [[Bærum kommune|Bærum]] som ble radikalisert og reiste til [[Syria]] for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. For denne mottok hun samme år [[Brageprisen]] for beste sakprosabok.

Seierstad har mottatt en rekke priser, blant annet [[Fritt ords honnør]] i 2001, [[Bokhandlerprisen]] i 2002 og [[Den store journalistprisen]] og [[Peer Gynt-prisen]] i 2003.

==Bibliografi==

* ''Med ryggen mot verden : portretter fra Serbia''. Utg. Cappelen. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120908145}}.
* ''Bokhandleren i Kabul : et familiedrama''. Utg. Cappelen. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009033104050}}.
* ''Hundre og én dag : en reportasjereise''. Utg. Cappelen. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060806076}}.
* ''Med ryggen mot verden - fremdeles : portretter fra Serbia''. Utg. Cappelen. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071206042}}.
* ''De krenkede : historier fra Tsjetsjenia''. Utg. Cappelen. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012102306019}}.
* ''En av oss : en foretelling om Norge''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062607572}}.
* ''To søstre''. Utg. Kagge. 2017.

==Litteratur og kilder==

* [https://nbl.snl.no/%C3%85sne_Seierstad Åsne Seierstad] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Åsne Seierstad|nb}}.
* Bech-Karlsen, Jo: ''Åpen eller skjult : råd og uråd i fortellende journalistikk''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121206154}}.
* Engen, Anfinn: ''Opplendingar som skapte framtid : 30 opplendingar som har vore med på å forme samfunnet vårt i perioden 1905-2005''. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015011208068}}.
* Hoem, Knut: ''Åsne Seierstad : forfatterhefte''. Utg. Biblioteksentralen. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082808117}}.

{{DEFAULTSORT:Seierstad, Åsne}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Journalister]]
[[kategori:Forfattere]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Forfatternett Oppland]]
[[kategori:Fødsler i 1970]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}