Øfstås (Vestre Toten gnr. 64) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3) */

2022-08-30T07:12:45Z

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 07:12
Linje 112:		Linje 112:
	:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23.juni 1838 og tinglyst 2.juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />		:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23.juni 1838 og tinglyst 2.juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />
	:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>		:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>
	*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk ~~to sønner~~ og ~~en datter~~. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />		*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />
	:David Haagensen Øfstaas ble 87 år gammel, og døde i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654590 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920] Begravde 1918</ref> <br />		:David Haagensen Øfstaas ble 87 år gammel, og døde i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654590 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920] Begravde 1918</ref> <br />
	:Øfstås ses stundom omtalt som ''doktorgård.'' Det har aldri vært noen lege inne på eiersiden på noen av brukene, men fra 1873 til 1898 leide kommunelegene husrom hos David Øfstås.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 296-299</ref> Bygdeboka forteller blant annet om én lege som forlovet og giftet seg med budeia på garden. Trivdes gjorde nok også legen som tok i mot 3 andre unge leger som tilreisende julegjester i 1875, og de ble der lenge nok til å bli registrert på Øfstås ved folketellingen det året.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?&bosted=%C3%98vstaas+%C3%B8stre Digitalarkivet Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> En lege som ifølge bygdeboka nøt særlig stor tillit blant befolkningen var Albert Marius Andersen. Han og hans husstand bodde på Øfstås østre ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767002367 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Alt i alt kan en si at siste del av 1800-tallet utmerket Øfstås seg som et senter for offentlige tjenester, med kommunekasse på gardsnummer 1, postkontor på gnr. 2 og kommunelege på gnr. 3.		:Øfstås ses stundom omtalt som ''doktorgård.'' Det har aldri vært noen lege inne på eiersiden på noen av brukene, men fra 1873 til 1898 leide kommunelegene husrom hos David Øfstås.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 296-299</ref> Bygdeboka forteller blant annet om én lege som forlovet og giftet seg med budeia på garden. Trivdes gjorde nok også legen som tok i mot 3 andre unge leger som tilreisende julegjester i 1875, og de ble der lenge nok til å bli registrert på Øfstås ved folketellingen det året.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?&bosted=%C3%98vstaas+%C3%B8stre Digitalarkivet Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> En lege som ifølge bygdeboka nøt særlig stor tillit blant befolkningen var Albert Marius Andersen. Han og hans husstand bodde på Øfstås østre ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767002367 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Alt i alt kan en si at siste del av 1800-tallet utmerket Øfstås seg som et senter for offentlige tjenester, med kommunekasse på gardsnummer 1, postkontor på gnr. 2 og kommunelege på gnr. 3.

TorolHaug: /* Øfstås vestre søndre (Vestre Toten gnr. 64/2) */

2021-10-05T09:43:50Z

Øfstås vestre søndre (Vestre Toten gnr. 64/2)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:43
Linje 88:		Linje 88:
	*'''Ole Johnsen''' var nevø av forrige eier, som sønn av Jakob Grindvolds søster Olga gift Johnsen. Han var født 1911, døde 1995. og eide garden fra 1971 til 1990.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref>		*'''Ole Johnsen''' var nevø av forrige eier, som sønn av Jakob Grindvolds søster Olga gift Johnsen. Han var født 1911, døde 1995. og eide garden fra 1971 til 1990.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref>
	*'''John Johnsen''', sønn av forrige eier, tok over garden i 1990.<ref>Samme kilde og side</ref> Verket Norske gardsbruk opplyste i 1997: «Øfstås står ubebodd». John Johnsen døde i 2012, 72 år gammel.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120726_88_171_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.juli 2012]</ref>		*'''John Johnsen''', sønn av forrige eier, tok over garden i 1990.<ref>Samme kilde og side</ref> Verket Norske gardsbruk opplyste i 1997: «Øfstås står ubebodd». John Johnsen døde i 2012, 72 år gammel.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120726_88_171_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.juli 2012]</ref>
	*'''Pernille C. B. K. Alm''', datter av forrige eier, er eier fra 2003.<ref>Kartverket – grunnboksinformasjon</ref>		*'''Pernille C. B. K. Alm''', datter av forrige eier, var eier fra 2003.<ref>Kartverket – grunnboksinformasjon</ref>
			*Garden ble i februar 2020 overdratt til en kjøper fra nabolaget, '''Arnfinn Gjestrum'''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20200314_97_63_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 14.mars 2020], side 31</ref>

	Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 64/2 er 108,1 mål fulldyrket jord, 10 mål innmarksbeite, 214,2 mål produktiv skog, 12,9 mål er bebygd og 52,1 mål annet markslag.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/64/2/0 Gårdskart 3443-64/2, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>		Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 64/2 er 108,1 mål fulldyrket jord, 10 mål innmarksbeite, 214,2 mål produktiv skog, 12,9 mål er bebygd og 52,1 mål annet markslag.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/64/2/0 Gårdskart 3443-64/2, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>

TorolHaug: /* Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3) */

2021-10-05T09:42:39Z

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:42
Linje 119:		Linje 119:
	*'''Olaf Prestesæter''' kjøpte garden i 1927 med skjøte av 13.november 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130351948 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, side 316]</ref> Kjøpesummen var kr 82.000, inkludert besetning og maskiner med beregnet andel kr 22.500. I tillegg kom oppfyllelse av føderådskontrakt med Hans Øfstås. <br />		*'''Olaf Prestesæter''' kjøpte garden i 1927 med skjøte av 13.november 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130351948 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, side 316]</ref> Kjøpesummen var kr 82.000, inkludert besetning og maskiner med beregnet andel kr 22.500. I tillegg kom oppfyllelse av føderådskontrakt med Hans Øfstås. <br />
	:Olaf Prestesæter var født 1876<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013099334 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877] Døpte 1876</ref> på [[Presteseter (Vestre Toten)\|garden med samme navn]]. Han var sønn av ordfører og bankkasserer [[O.C. Prestesæter]]. Han var utdannet på Vinterlandbruksskolen i hovedstaden, og hadde vært bruker på Lofsrud i Østre Aker, Lindstad i Stange, og Skipsvollen i Østre Toten.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf Pål Prestesæter: "Garden Præstesæter og slekta der", ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 46</ref> Han fortsatte å bruke Prestesæter som etternavn, til forskjell fra den forrige eierfamilien, og deres etterkommere, som har kalt seg ''Øfstås/Øfstaas.'' Olaf Prestesæter var gift med Johanne Antonsdatter Røstøen, og de hadde 5 barn. Både Olaf og Johanne døde i 1959.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>		:Olaf Prestesæter var født 1876<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013099334 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877] Døpte 1876</ref> på [[Presteseter (Vestre Toten)\|garden med samme navn]]. Han var sønn av ordfører og bankkasserer [[O.C. Prestesæter]]. Han var utdannet på Vinterlandbruksskolen i hovedstaden, og hadde vært bruker på Lofsrud i Østre Aker, Lindstad i Stange, og Skipsvollen i Østre Toten.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf Pål Prestesæter: "Garden Præstesæter og slekta der", ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 46</ref> Han fortsatte å bruke Prestesæter som etternavn, til forskjell fra den forrige eierfamilien, og deres etterkommere, som har kalt seg ''Øfstås/Øfstaas.'' Olaf Prestesæter var gift med Johanne Antonsdatter Røstøen, og de hadde 5 barn. Både Olaf og Johanne døde i 1959.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>
	:I 1936 hadde Olaf Prestesæter på Øfstås østre 4 hester, 18 storfe, 4 ungfe, 30 høner og 8 griser. Tallene er hentet fra en forsikringstakst fra 1936, der det samtidig var forsikret 250 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] korn, 600 hektoliter poteter, 250 lass høy og 250 lass halm.		:I 1936 hadde Olaf Prestesæter på Øfstås østre 4 hester, 18 storfe, 4 ungfe, 30 høner og 8 griser. Tallene er hentet fra en forsikringstakst fra 1936, der det samtidig var forsikret 250 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] korn, 600 hektoliter poteter, 250 lass høy og 250 lass halm.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 114</ref>
	<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 114</ref>
	:I 1957 var det 2 hester, 15 kyr, 1 okse, 7 ungdyr, 10 griser og 30 høner på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Dette var siste året man drev med ku.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref>		:I 1957 var det 2 hester, 15 kyr, 1 okse, 7 ungdyr, 10 griser og 30 høner på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Dette var siste året man drev med ku.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref>
	*'''Sverre Prestesæter''', sønn av forrige bruker. Født 1907 mens familien bodde i Østre Aker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060217030540 Digitalarkivet Nordstrand prestekontor Ministerialbok nr. I 1, 1900-1914, side 39] Døpte 1907 nr 12</ref> Sverre drev garden også de siste tiårene faren levde, og er registrert som eier fra 1960.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref> Gift med Lise Lier; ingen etterkommere. Han døde 1990.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>		*'''Sverre Prestesæter''', sønn av forrige bruker. Født 1907 mens familien bodde i Østre Aker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060217030540 Digitalarkivet Nordstrand prestekontor Ministerialbok nr. I 1, 1900-1914, side 39] Døpte 1907 nr 12</ref> Sverre drev garden også de siste tiårene faren levde, og er registrert som eier fra 1960.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref> Gift med Lise Lier; ingen etterkommere. Han døde 1990.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>

TorolHaug: /* Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3) */

2021-10-05T09:41:43Z

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:41
Linje 118:		Linje 118:
	:Det ble vanskelige økonomiske tider, og i 1927 måtte garden selges ut av slekta. Salgsannonsen tilbød 250 mål innmark, 680 mål skog og utmark, og tidsmessige hus med innlagt lys og vann.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270224_44_46_1 ''Vestopland'' 24.februar 1927]</ref> Etter å ha solgt garden i 1927, ble David Øfstås husøkonom på Aas kommunelokale. Han døde i 1938.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>		:Det ble vanskelige økonomiske tider, og i 1927 måtte garden selges ut av slekta. Salgsannonsen tilbød 250 mål innmark, 680 mål skog og utmark, og tidsmessige hus med innlagt lys og vann.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270224_44_46_1 ''Vestopland'' 24.februar 1927]</ref> Etter å ha solgt garden i 1927, ble David Øfstås husøkonom på Aas kommunelokale. Han døde i 1938.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>
	*'''Olaf Prestesæter''' kjøpte garden i 1927 med skjøte av 13.november 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130351948 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, side 316]</ref> Kjøpesummen var kr 82.000, inkludert besetning og maskiner med beregnet andel kr 22.500. I tillegg kom oppfyllelse av føderådskontrakt med Hans Øfstås. <br />		*'''Olaf Prestesæter''' kjøpte garden i 1927 med skjøte av 13.november 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130351948 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, side 316]</ref> Kjøpesummen var kr 82.000, inkludert besetning og maskiner med beregnet andel kr 22.500. I tillegg kom oppfyllelse av føderådskontrakt med Hans Øfstås. <br />
	:Olaf Prestesæter var født 1876<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013099334 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877] Døpte 1876</ref> på [[Presteseter (Vestre Toten)\|garden med samme navn]]. Han var sønn av ordfører og bankkasserer [[O.C. Prestesæter]]. Han var utdannet på Vinterlandbruksskolen i hovedstaden, og hadde vært bruker på Lofsrud i Østre Aker, Lindstad i Stange, og Skipsvollen i Østre Toten.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf Pål Prestesæter: "Garden Præstesæter og slekta der", ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 46</ref> Han fortsatte å bruke Prestesæter som etternavn, til forskjell fra den forrige eierfamilien, og deres etterkommere, som har kalt seg ''Øfstås/Øfstaas.'' Olaf Prestesæter var gift med Johanne Antonsdatter Røstøen, og de hadde 5 barn. Både Olaf og Johanne døde i 1959.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> <br />		:Olaf Prestesæter var født 1876<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013099334 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877] Døpte 1876</ref> på [[Presteseter (Vestre Toten)\|garden med samme navn]]. Han var sønn av ordfører og bankkasserer [[O.C. Prestesæter]]. Han var utdannet på Vinterlandbruksskolen i hovedstaden, og hadde vært bruker på Lofsrud i Østre Aker, Lindstad i Stange, og Skipsvollen i Østre Toten.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf Pål Prestesæter: "Garden Præstesæter og slekta der", ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 46</ref> Han fortsatte å bruke Prestesæter som etternavn, til forskjell fra den forrige eierfamilien, og deres etterkommere, som har kalt seg ''Øfstås/Øfstaas.'' Olaf Prestesæter var gift med Johanne Antonsdatter Røstøen, og de hadde 5 barn. Både Olaf og Johanne døde i 1959.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>
			:I 1936 hadde Olaf Prestesæter på Øfstås østre 4 hester, 18 storfe, 4 ungfe, 30 høner og 8 griser. Tallene er hentet fra en forsikringstakst fra 1936, der det samtidig var forsikret 250 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] korn, 600 hektoliter poteter, 250 lass høy og 250 lass halm.
			<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 114</ref>
	:I 1957 var det 2 hester, 15 kyr, 1 okse, 7 ungdyr, 10 griser og 30 høner på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Dette var siste året man drev med ku.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref>		:I 1957 var det 2 hester, 15 kyr, 1 okse, 7 ungdyr, 10 griser og 30 høner på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Dette var siste året man drev med ku.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref>
	*'''Sverre Prestesæter''', sønn av forrige bruker. Født 1907 mens familien bodde i Østre Aker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060217030540 Digitalarkivet Nordstrand prestekontor Ministerialbok nr. I 1, 1900-1914, side 39] Døpte 1907 nr 12</ref> Sverre drev garden også de siste tiårene faren levde, og er registrert som eier fra 1960.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref> Gift med Lise Lier; ingen etterkommere. Han døde 1990.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>		*'''Sverre Prestesæter''', sønn av forrige bruker. Født 1907 mens familien bodde i Østre Aker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060217030540 Digitalarkivet Nordstrand prestekontor Ministerialbok nr. I 1, 1900-1914, side 39] Døpte 1907 nr 12</ref> Sverre drev garden også de siste tiårene faren levde, og er registrert som eier fra 1960.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 326</ref> Gift med Lise Lier; ingen etterkommere. Han døde 1990.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>

TorolHaug: /* Øfstås på 1600-tallet */

2021-10-05T09:34:56Z

Øfstås på 1600-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:34
Linje 34:		Linje 34:
	*'''Knut Pedersen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. I den trykte skattematrikkelen står han som bruker i 1647.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808241 ''Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke'' Universitetsforlaget, 1970] side 34</ref> Han var gift med datteren på garden, Magnhild Gulliksdatter. I skattematrikkelen for 1657 er det registrert at Knud på «Øffstaas» hadde 18 stk. fe, 4 hester, 14 sauer og 3 svin.<ref>Avskrift i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />		*'''Knut Pedersen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. I den trykte skattematrikkelen står han som bruker i 1647.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808241 ''Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke'' Universitetsforlaget, 1970] side 34</ref> Han var gift med datteren på garden, Magnhild Gulliksdatter. I skattematrikkelen for 1657 er det registrert at Knud på «Øffstaas» hadde 18 stk. fe, 4 hester, 14 sauer og 3 svin.<ref>Avskrift i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />
	:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>		:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>
	*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref~~> <br /~~>		*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref>
	:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>		:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>
	:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.		:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.

TorolHaug: /* Øfstås på 1600-tallet */

2021-10-05T09:34:14Z

Øfstås på 1600-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:34
Linje 35:		Linje 35:
	:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>		:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>
	*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref> <br />		*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref> <br />
	:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.		:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>
	<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>
	:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.		:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.

TorolHaug: /* Øfstås på 1600-tallet */

2021-10-05T09:33:40Z

Øfstås på 1600-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 09:33
Linje 35:		Linje 35:
	:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>		:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>
	*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref> <br />		*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref> <br />
			:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.
			<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>
	:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.		:Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.

Kallrustad: lenke

2021-01-22T09:38:28Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 09:38
Linje 99:		Linje 99:
	:Som enke giftet Siri seg med Matias Paulsen.		:Som enke giftet Siri seg med Matias Paulsen.
	*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>		*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>
	*'''Daniel Hansen Øfstås''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />		*'''[[Daniel Hansen Øfstås]]''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />
	:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>		:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>
	*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />		*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />

TorolHaug: /* Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3) */

2020-11-03T10:51:27Z

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 10:51
Linje 100:		Linje 100:
	*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>		*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>
	*'''Daniel Hansen Øfstås''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />		*'''Daniel Hansen Øfstås''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />
	:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>		:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>
	*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />		*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />
	:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />		:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />

TorolHaug: /* Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3) */

2020-11-03T10:50:11Z

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 10:50
Linje 100:		Linje 100:
	*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>		*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>
	*'''Daniel Hansen Øfstås''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />		*'''Daniel Hansen Øfstås''' var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002041684 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1748</ref> Daniel var født 1721<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008419472 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> på [[Jørenset]] i [[Nordlia]] i nåværende [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]] som tredje eldste sønn av [[Hans Danielsen Jørenset]]. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han. <br />
	:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.<ref>[https: //www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>		:Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> Daniel døde i 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001266427 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809] Begravde 1803</ref>
	*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />		*'''Hans Danielsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, og født 1751.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009442515 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Døpte 1751</ref> Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007016 Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld]</ref> <br />
	:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />		:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />