Øisetengen under Øiset øvre - Sideversjonshistorikk

Per tore på 18. okt. 2022 kl. 09:04

2022-10-18T09:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 09:04
Linje 31:		Linje 31:
	* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.
	* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 262 Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}.		* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 262 Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}.
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 08:34

2022-03-07T08:34:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 08:34
Linje 30:		Linje 30:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.
	* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. ~~side 262~~		* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 262 Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}.
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 5. feb. 2021 kl. 11:25

2021-02-05T11:25:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 11:25
Linje 4:		Linje 4:
	\| førstnevnt = 1690		\| førstnevnt = 1690
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 43		\| gnr = 43
	\| bnr = 9		\| bnr = 9
Linje 20:		Linje 20:
	[[Reisplassen under Øiset øvre\|Øisetstuen (Reisplassen)]] omtales for seg, her litt om Øisetengen.		[[Reisplassen under Øiset øvre\|Øisetstuen (Reisplassen)]] omtales for seg, her litt om Øisetengen.

	De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.		De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.

	I 1696 ble to av sorenskriver Hejdes tjenere trulovet og etablerte seg på Øisetengen etter giftemål. Det var Lars Johansen og Berthe Ingebrigtsdatter. Berthe døde allerede i 1698, 31 år gammel, og Lars rømte da til Sverige.		I 1696 ble to av sorenskriver Hejdes tjenere trulovet og etablerte seg på Øisetengen etter giftemål. Det var Lars Johansen og Berthe Ingebrigtsdatter. Berthe døde allerede i 1698, 31 år gammel, og Lars rømte da til Sverige.

Per tore på 2. feb. 2021 kl. 13:17

2021-02-02T13:17:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 13:17
Linje 32:		Linje 32:
	* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. side 262		* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. side 262
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			{{bm}}

Per tore på 14. nov. 2020 kl. 13:54

2020-11-14T13:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2020 kl. 13:54
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Øisetengen under Øiset øvre\|Øisetengen]]''' er en meget gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Øisetengen under Øiset øvre\|Øisetengen]]''' er en meget gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som [[~~Hakestuen under Øiset nedre~~\|Hakestuen]], er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.		Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestuen]], er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.

	Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen.		Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen.

Per tore på 7. jul. 2020 kl. 08:43

2020-07-07T08:43:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2020 kl. 08:43
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. s. 262		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.
			* Om Øiset øvre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. side 262
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 26. jun. 2020 kl. 10:35

2020-06-26T10:35:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 10:35
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 42		\| gnr = 43
	\| bnr = 9		\| bnr = 9
	\| type = [[Husmannsplass]]		\| type = [[Husmannsplass]]

Per tore på 26. jun. 2020 kl. 10:30

2020-06-26T10:30:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Øisetengen		\| navn = Øisetengen
	\| altnavn = Øisetstuen		\| altnavn = Også omtalt som Øisetstuen
	\| førstnevnt = 1690		\| førstnevnt = 1690
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

	Øisetengen er en meget gammel husmannsplass under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune.		'''[[Øisetengen under Øiset øvre\|Øisetengen]]''' er en meget gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som Hakestuen, er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.		Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som [[Hakestuen under Øiset nedre\|Hakestuen]], er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.
	Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen. Øisetstuen (Reisplassen) omtales for seg, her litt om Øisetengen.
			Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen.

			[[Reisplassen under Øiset øvre\|Øisetstuen (Reisplassen)]] omtales for seg, her litt om Øisetengen.

	De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.		De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.
Linje 27:		Linje 30:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. s. 262		* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. s. 262
			[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 26. jun. 2020 kl. 10:23

2020-06-26T10:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 10:23
Linje 24:		Linje 24:

	Ole Joensen var handlanger hos sorenskriveren da han i juli 1711 ble gift med tjenestepiken Anne Bergersdatter. De overtok Øisetengen som husmenn og fikk datteren Berthe i 1712 og Kari i 1715. Disse er de siste brukerne vi har sikre opplysninger om. Plassen er for lengst borte og det er ikke mulig å gjenfinne tuftene.		Ole Joensen var handlanger hos sorenskriveren da han i juli 1711 ble gift med tjenestepiken Anne Bergersdatter. De overtok Øisetengen som husmenn og fikk datteren Berthe i 1712 og Kari i 1715. Disse er de siste brukerne vi har sikre opplysninger om. Plassen er for lengst borte og det er ikke mulig å gjenfinne tuftene.
	Kilder og litteratur
	[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=~~a +~~ 265}}. 262		== Kilder og litteratur ==
			* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side= 265}}. s. 262

Per tore: Lagt tekst og kilder

2020-06-26T10:19:17Z

Lagt tekst og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 10:19
Linje 11:		Linje 11:
	}}		}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

			Øisetengen er en meget gammel husmannsplass under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune.

			Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som Hakestuen, er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.
			Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen. Øisetstuen (Reisplassen) omtales for seg, her litt om Øisetengen.

			De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.

			I 1696 ble to av sorenskriver Hejdes tjenere trulovet og etablerte seg på Øisetengen etter giftemål. Det var Lars Johansen og Berthe Ingebrigtsdatter. Berthe døde allerede i 1698, 31 år gammel, og Lars rømte da til Sverige.

			Den nye brukeren av plassen var finnen Lars Eriksen, også han tjener hos Hejde. Han ble i 1703 gift med Dorte Gulbrandsdatter som også hadde tjent hos sorenskriveren. I mars 1705 bar de datteren Gunhild til dåpen. Heller ikke disse ble lenge på plassen for den ble etter få år overtatt av nye folk.

			Ole Joensen var handlanger hos sorenskriveren da han i juli 1711 ble gift med tjenestepiken Anne Bergersdatter. De overtok Øisetengen som husmenn og fikk datteren Berthe i 1712 og Kari i 1715. Disse er de siste brukerne vi har sikre opplysninger om. Plassen er for lengst borte og det er ikke mulig å gjenfinne tuftene.
			Kilder og litteratur
			[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=a + 265}}. 262