Økri (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. okt. 2020 kl. 19:27

2020-10-06T19:27:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 19:27
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1339 Vøyenenga		\| postnr = 1339 Vøyenenga
	}}		}}
			{{thumb\|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0049.jpg\|Gården\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}}
			{{thumb\|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0051.jpg\|Gården\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Økri (gård i Bærum)\|Økri]]''', senere skrevet ''Økern'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnr. 77. Dette var en [[fullgård]] fra [[eldre jernalder]]. Navnet kommer av ''eik'' og ''-vin'', altså gården hvor det vokste eiketrær.		'''[[Økri (gård i Bærum)\|Økri]]''', senere skrevet ''Økern'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnr. 77. Dette var en [[fullgård]] fra [[eldre jernalder]]. Navnet kommer av ''eik'' og ''-vin'', altså gården hvor det vokste eiketrær.

PaulVIF: /* Økri skole */

2020-10-06T19:24:02Z

Økri skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 19:24
Linje 57:		Linje 57:

	== Økri skole ==		== Økri skole ==
			{{thumb\|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0050.jpg\|Skolebygninigen\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}}
	G.nr. 77/14. Folkeskolen ble innviet i 1866, og var i bruk til 1901, da Skui skole ble tatt i bruk.		G.nr. 77/14. Folkeskolen ble innviet i 1866, og var i bruk til 1901, da Skui skole ble tatt i bruk.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:04:36Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:04
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 77		\| gnr = 77
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 27. sep. 2019 kl. 10:56

2019-09-27T10:56:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 10:56
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Økri		\| navn = Økri
	\| bilde = Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0048.jpg		\| bilde = Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0048.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{Byline\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}
	\| altnavn = Økern		\| altnavn = Økern
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: /* Lille Økern (Mellemhavnen) */

2018-04-09T07:04:59Z

Lille Økern (Mellemhavnen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 07:04
Linje 66:		Linje 66:

	== Lille Økern (Mellemhavnen) ==		== Lille Økern (Mellemhavnen) ==
	Bruksnr. 77/5, 8 og 9, var et småbruk på 32 dekar inkl. 15 dekar skog skilt ut fra Økri gård. Besetningen var i 1939 på 1 hest, 1 kalv, 1 ku, 1 fetesvin, 1 kanin med 5 unger og 15 høns. Småbrukeren Ole Hurum dyrket 2,5 dekar poteter og 3 dekar hvete. I hagen var det 2 sommerepletrær, 4 vinterepletrær, 3 plommetrær, 5 ripsbusker og 4 solbærbusker. Småbruket er i dag utparsellert til boliger.		'''[[Lille Økern (Mellemhavnen)\|Bruksnr. 77/5, 8 og 9]]''', var et småbruk på 32 dekar inkl. 15 dekar skog skilt ut fra Økri gård. Besetningen var i 1939 på 1 hest, 1 kalv, 1 ku, 1 fetesvin, 1 kanin med 5 unger og 15 høns. Småbrukeren Ole Hurum dyrket 2,5 dekar poteter og 3 dekar hvete. I hagen var det 2 sommerepletrær, 4 vinterepletrær, 3 plommetrær, 5 ripsbusker og 4 solbærbusker. Småbruket er i dag utparsellert til boliger.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.92270193042629\|N\|10.47072831802977\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.92270193042629\|N\|10.47072831802977\|Ø}}

Kallrustad: /* Makedonien */

2018-04-03T07:59:22Z

Makedonien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 07:59
Linje 63:		Linje 63:

	== Makedonien ==		== Makedonien ==
	Bruksnr. 77/3 og 19, var i 1939 et 42 dekar stort småbruk og dyrket havre på 5,5 dekar og poteter på 3 dekar. Besetningen var på 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 20 høns og 57 kaniner. Småbruket er utparsellert til boliger.		[[Makedonien (bruk i Bærum)\|Bruksnr. 77/3 og 19]], var i 1939 et 42 dekar stort småbruk og dyrket havre på 5,5 dekar og poteter på 3 dekar. Besetningen var på 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 20 høns og 57 kaniner. Småbruket er utparsellert til boliger.

	== Lille Økern (Mellemhavnen) ==		== Lille Økern (Mellemhavnen) ==

Kallrustad: /* Husmannsplasser under Økri */ Gata

2017-09-14T07:35:47Z

Husmannsplasser under Økri: Gata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 07:35
Linje 33:		Linje 33:

	== Husmannsplasser under Økri ==		== Husmannsplasser under Økri ==
	Gata og Badstuen (Makedonien) var husmannsplasser under Økri.		[[Gata under Økri\|Gata]] og Badstuen (Makedonien) var husmannsplasser under Økri.

	== Nordre Økern ==		== Nordre Økern ==

Kallrustad på 19. mai 2017 kl. 08:16

2017-05-19T08:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 08:16
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt = [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner ~~gård~~]]		\| utskilt = [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner]]
	\| sted = [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]		\| sted = [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]
	\| sokn =		\| sokn =
Linje 24:		Linje 24:

	== Historie ==		== Historie ==
	Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner ~~gård~~]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].		Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].

	Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk, [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]] gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.		Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk, [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]] gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T13:08:22Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 13:08
Linje 26:		Linje 26:
	Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].		Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].

	Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte ~~etterkommere~~ etter [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.		Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk, [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]] gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.

	Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk.		Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk.

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T13:06:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 13:06
Linje 26:		Linje 26:
	Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].		Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)\|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke\|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]].

	Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte [[~~Hermann~~ Krefting]]~~s etterkommere~~ på Bærums Verk gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.		Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte etterkommere etter [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.

	Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk.		Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk.