Øl - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Alkoholfritt øl */

2022-01-04T18:30:34Z

Alkoholfritt øl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 18:30
Linje 58:		Linje 58:

	===Alkoholfritt øl===		===Alkoholfritt øl===
	{{thumb\|Zero øl reklame 1972.jpg\|Reklame for det alkoholfrie ølet ''Zero''. Faksimile fra avisa ''Øvre Smaalenene''16. oktober 1972.}}		{{thumb\|Zero øl reklame 1972.jpg\|Reklame for det alkoholfrie ølet ''Zero''. Faksimile fra avisa ''Øvre Smaalenene'' 16. oktober 1972.}}
	Det finnes øltyper som har så lite alkohol at de forhandles under betegnelsen alkoholfritt, skatteklasse A. Øvre grense for å kunne kalle brygget alkoholfritt er 0,7 volumprosent alkohol. For øl med under 1,2 volumprosent alkohol er det ikke nødvendig å opplyse om alkoholprosenten. Slikt øl lages ved at gjæringsprosessen stoppes før det blir utvikla alkohol i nevneverdige mengder. Enkelte typer, som [[vørterøl]], er helt alkoholfrie fordi de ikke har hatt noen gjæringsprosess i det hele tatt. Alkoholmengdene i alkoholfritt øl skal være så små at den som drikker det ikke vil kunne bli berusa.		Det finnes øltyper som har så lite alkohol at de forhandles under betegnelsen alkoholfritt, skatteklasse A. Øvre grense for å kunne kalle brygget alkoholfritt er 0,7 volumprosent alkohol. For øl med under 1,2 volumprosent alkohol er det ikke nødvendig å opplyse om alkoholprosenten. Slikt øl lages ved at gjæringsprosessen stoppes før det blir utvikla alkohol i nevneverdige mengder. Enkelte typer, som [[vørterøl]], er helt alkoholfrie fordi de ikke har hatt noen gjæringsprosess i det hele tatt. Alkoholmengdene i alkoholfritt øl skal være så små at den som drikker det ikke vil kunne bli berusa.

Stigrp: /* Alkoholfritt øl */ illisutrasjon; reklame Zero

2022-01-04T18:30:18Z

Alkoholfritt øl: illisutrasjon; reklame Zero

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 18:30
Linje 58:		Linje 58:

	===Alkoholfritt øl===		===Alkoholfritt øl===
			{{thumb\|Zero øl reklame 1972.jpg\|Reklame for det alkoholfrie ølet ''Zero''. Faksimile fra avisa ''Øvre Smaalenene''16. oktober 1972.}}
	Det finnes øltyper som har så lite alkohol at de forhandles under betegnelsen alkoholfritt, skatteklasse A. Øvre grense for å kunne kalle brygget alkoholfritt er 0,7 volumprosent alkohol. For øl med under 1,2 volumprosent alkohol er det ikke nødvendig å opplyse om alkoholprosenten. Slikt øl lages ved at gjæringsprosessen stoppes før det blir utvikla alkohol i nevneverdige mengder. Enkelte typer, som [[vørterøl]], er helt alkoholfrie fordi de ikke har hatt noen gjæringsprosess i det hele tatt. Alkoholmengdene i alkoholfritt øl skal være så små at den som drikker det ikke vil kunne bli berusa.		Det finnes øltyper som har så lite alkohol at de forhandles under betegnelsen alkoholfritt, skatteklasse A. Øvre grense for å kunne kalle brygget alkoholfritt er 0,7 volumprosent alkohol. For øl med under 1,2 volumprosent alkohol er det ikke nødvendig å opplyse om alkoholprosenten. Slikt øl lages ved at gjæringsprosessen stoppes før det blir utvikla alkohol i nevneverdige mengder. Enkelte typer, som [[vørterøl]], er helt alkoholfrie fordi de ikke har hatt noen gjæringsprosess i det hele tatt. Alkoholmengdene i alkoholfritt øl skal være så små at den som drikker det ikke vil kunne bli berusa.

Cnyborg på 4. jan. 2022 kl. 17:26

2022-01-04T17:26:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 17:26
Linje 62:		Linje 62:

	Det første alkoholfrie ølet av pilsnertype i Norge var Zero, som kom på markedet i 1972.		Det første alkoholfrie ølet av pilsnertype i Norge var Zero, som kom på markedet i 1972.

			=== IPA ===
			IPA, eller Indian Pale Ale, er øl med et sterkt innslag av humle og dermed en markant bitterhet. Opprinnelsen til øltypen var et engelsk øl med mer bitterhet enn vanlig, som ble laget på høsten. Dette ble eksportert til det britiskkontrollerte India, og man så at modninga i løpet av den omkring fire måneder lange reisa dit tilsvarte en modning over flere år på fat i England. Dette skjedde omkring 1750, og det tok lang tid før man begynte å selge ølet i Europa. I 1827 ble noen fat fra et forlist skip servert i Liverpool, og kundene likte det godt. Dermed begynte man å produsere IPA for hjemmemarkedet, og ved å bruke sulfatholdig vann som fantes en del steder i England kunne man gjenskape det uten den lange sjøreisa. Under [[første verdenskrig]] ble øltypen mindre vanlig, fordi den gjerne ble laget som et sterkøl som krever mye malt. IPA hadde omtrent forsvunnet før [[andre verdenskrig]]. Først i 1980-åra ble det vekket til live igjen, da den første bølgen med [[Mikrobryggeri\|mikrobryggerier]] begynte. IPA har siden blitt svært populært, og de fleste mikrobryggerier og større bryggerier produserer minst en type IPA.

			Man finner også undervarianter, som NEIPA (New England IPA). I tillegg er det mange ølvarianter som er laget som IPA med et innslag av frukt, særlig sitrus og mango.

	===Andre typer===		===Andre typer===

PaulVIF: /* Pilsner */

2020-08-10T13:27:38Z

Pilsner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 13:27
Linje 43:		Linje 43:
	===Pilsner===		===Pilsner===

	[[Pilsner]] eller bare pils ble utvikla i Pilsen i ~~Bøhmen~~ mot slutten av 1800-tallet, og har blitt den vanligste øltypen i Norge. Det er et undergjæra øl av bayersk type, men det brukes lysere malt enn i det tradisjonelle bayerske ølet, noe som gir et lysere brygg. Det kan være store variasjoner mellom de enkelte merkene. Den typen pilsner som de fleste norske bryggerier lager er en moderne versjon, ofte referert til som «carlsberg-pils-stilen» etter det danske Carlsberg bryggeri. En ekte eller original pilsner har en dypere farge og større fylde enn den moderne typen. Original pilsner lages både av større bryggerier som et spesialøl og av mikrobryggerier. I likhet med lager ligger pilsner normalt opp mot 4,75 volumprosent alkohol (skatteklasse D), og kan selges i dagligvareforretninger.		[[Pilsner]] eller bare pils ble utvikla i Pilsen i [[Böhmen]] mot slutten av 1800-tallet, og har blitt den vanligste øltypen i Norge. Det er et undergjæra øl av bayersk type, men det brukes lysere malt enn i det tradisjonelle bayerske ølet, noe som gir et lysere brygg. Det kan være store variasjoner mellom de enkelte merkene. Den typen pilsner som de fleste norske bryggerier lager er en moderne versjon, ofte referert til som «carlsberg-pils-stilen» etter det danske Carlsberg bryggeri. En ekte eller original pilsner har en dypere farge og større fylde enn den moderne typen. Original pilsner lages både av større bryggerier som et spesialøl og av mikrobryggerier. I likhet med lager ligger pilsner normalt opp mot 4,75 volumprosent alkohol (skatteklasse D), og kan selges i dagligvareforretninger.

	===Stout / porter ===		===Stout / porter ===

Cnyborg: /* Lager */

2017-05-10T13:28:47Z

Lager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:28
Linje 35:		Linje 35:
	===Lager===		===Lager===

	[[Lager (øl)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet, begynte man å forbeholde navnene bayersk øl og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.		[[Lager (øl)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet, begynte man å forbeholde navnene [[bayerøl\|bayersk øl]] og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.

	To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].		To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].

Cnyborg: /* Pilsner */

2017-05-10T13:28:19Z

Pilsner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:28
Linje 43:		Linje 43:
	===Pilsner===		===Pilsner===

	Pilsner eller bare pils ble utvikla i Pilsen i Bøhmen mot slutten av 1800-tallet, og har blitt den vanligste øltypen i Norge. Det er et undergjæra øl av bayersk type, men det brukes lysere malt enn i det tradisjonelle bayerske ølet, noe som gir et lysere brygg. Det kan være store variasjoner mellom de enkelte merkene. Den typen pilsner som de fleste norske bryggerier lager er en moderne versjon, ofte referert til som «carlsberg-pils-stilen» etter det danske Carlsberg bryggeri. En ekte eller original pilsner har en dypere farge og større fylde enn den moderne typen. Original pilsner lages både av større bryggerier som et spesialøl og av mikrobryggerier. I likhet med lager ligger pilsner normalt opp mot 4,75 volumprosent alkohol (skatteklasse D), og kan selges i dagligvareforretninger.		[[Pilsner]] eller bare pils ble utvikla i Pilsen i Bøhmen mot slutten av 1800-tallet, og har blitt den vanligste øltypen i Norge. Det er et undergjæra øl av bayersk type, men det brukes lysere malt enn i det tradisjonelle bayerske ølet, noe som gir et lysere brygg. Det kan være store variasjoner mellom de enkelte merkene. Den typen pilsner som de fleste norske bryggerier lager er en moderne versjon, ofte referert til som «carlsberg-pils-stilen» etter det danske Carlsberg bryggeri. En ekte eller original pilsner har en dypere farge og større fylde enn den moderne typen. Original pilsner lages både av større bryggerier som et spesialøl og av mikrobryggerier. I likhet med lager ligger pilsner normalt opp mot 4,75 volumprosent alkohol (skatteklasse D), og kan selges i dagligvareforretninger.

	===Stout / porter ===		===Stout / porter ===

Stigrp: pirk bildetekst

2016-09-26T12:49:53Z

pirk bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\| Etikett, Frydenlunds juleøl 1959.\| ~~Hentet~~ fra Petersen: ''Frydenlunds bryggeri 100 år'', utgitt 1959 av bryggeriet selv.}}		{{thumb høyre\| Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\| Etikett, Frydenlunds juleøl 1959.\| Faksimile fra Petersen: ''Frydenlunds bryggeri 100 år'', utgitt 1959 av bryggeriet selv.}}
	'''[[Øl]]''' er alkoholholdige drikker [[brygging\|brygget]] på korn. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og var i perioder påbudt på alle gårder. Det eldste norske ølet ble laget av [[bygg]] eller [[havre]]. For å gi smak tilsatte man i eldre tid bark eller annet, men fra [[1100-tallet]] ble det vanlig å bruke [[humle]] for å gi ølet en bitter smak. I nyere tid er det vanlig å bruke [[malt]] av bygg smaksatt med humle, men det lages også øl av [[hvete]] og man finner øltyper med andre smakstilsetninger. Det finnes en rekke øltyper, med forskjellig smak, fyldighet og alkoholprosent. Den mest solgte typen i Norge er [[pilsner]].		'''[[Øl]]''' er alkoholholdige drikker [[brygging\|brygget]] på korn. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og var i perioder påbudt på alle gårder. Det eldste norske ølet ble laget av [[bygg]] eller [[havre]]. For å gi smak tilsatte man i eldre tid bark eller annet, men fra [[1100-tallet]] ble det vanlig å bruke [[humle]] for å gi ølet en bitter smak. I nyere tid er det vanlig å bruke [[malt]] av bygg smaksatt med humle, men det lages også øl av [[hvete]] og man finner øltyper med andre smakstilsetninger. Det finnes en rekke øltyper, med forskjellig smak, fyldighet og alkoholprosent. Den mest solgte typen i Norge er [[pilsner]].

Kallrustad: /* Lager */

2016-09-26T12:32:16Z

Lager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 12:32
Linje 35:		Linje 35:
	===Lager===		===Lager===

	[[Lager (øl)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet begynte man å forbeholde navnene bayersk øl og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.		[[Lager (øl)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet, begynte man å forbeholde navnene bayersk øl og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.

	To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].		To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Lovgivning */

2015-02-05T21:49:40Z

Lovgivning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 21:49
Linje 9:		Linje 9:

	==Lovgivning==		==Lovgivning==
	{{thumb\|Bysyrereferat om ølbevillinger i Haalogaland 11. februar 1938.jpg\|Avisreferat fra bystyrets diskusjon om ølbevillinger i Harstad, fra ''Haalogaland'' 11. februar 1938}}		{{thumb\|Bysyrereferat om ølbevillinger i Haalogaland 11. februar 1938.jpg\|Avisreferat fra bystyrets diskusjon om ølbevillinger i Harstad, fra avisa ''[[Haalogaland]]'' 11. februar 1938}}
	Den [[12. oktober]] [[1857]] ble ''renhetsloven'' vedtatt. Den bygde på den tyske ''Reinheitsgebot'' fra [[1516]], som fastslo at øl skulle lages av malt, humle, vann og gjær, og ingen andre ingredienser. Den ble opphevet i [[1994]], men de fleste norske bryggerier følger den fortsatt fordi dette er den type øl konsumentene forventer å finne. Opphevingen av loven har ført til at det også produseres noen andre typer øl.		Den [[12. oktober]] [[1857]] ble ''renhetsloven'' vedtatt. Den bygde på den tyske ''Reinheitsgebot'' fra [[1516]], som fastslo at øl skulle lages av malt, humle, vann og gjær, og ingen andre ingredienser. Den ble opphevet i [[1994]], men de fleste norske bryggerier følger den fortsatt fordi dette er den type øl konsumentene forventer å finne. Opphevingen av loven har ført til at det også produseres noen andre typer øl.

Marianne Wiig: Fjerner revisjon 563193 av Marianne Wiig (diskusjon)

2014-11-17T11:24:40Z

Fjerner revisjon 563193 av Marianne Wiig (diskusjon)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 11:24
Linje 35:		Linje 35:
	===Lager===		===Lager===

	[[~~Landsøl_~~(~~lagerøl~~)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet begynte man å forbeholde navnene bayersk øl og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.		[[Lager (øl)\|Lager]] var i Norge på 1800-tallet en betegnelse på bayersk øl. Da [[pilsner]]typen kom mot slutten av 1800-tallet begynte man å forbeholde navnene bayersk øl og lager for mørkt, undergjæra øl, brygga på mørkere malt enn pilsnerølet. I engelsktalende land brukes lager om et hvilket som helst undergjæra øl, og påvirkning fra engelsk ølkultur har ført til at enkelte øltyper nå selges under dette navnet også i Norge. Lager ligger normalt opp mot 4,75 volumprosent (skatteklasse D), som er øvre grense for salg i dagligvarebutikk.

	To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].		To spesielle typer lager er [[export (øl)\|export]] og [[bokkøl]], som er mørke øltyper med høyere alkoholprosent. De skal ha minst 4,8 volumprosent alkohol, og ligger gjerne på 6 til 7 volumprosent. Slikt sterkøl selges kun på [[Vinmonopolet]].