Ølbolle - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-01-13T15:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 15:10
Linje 62:		Linje 62:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}
			[[Kategori:Husgeråd]]

Kallrustad: noen lenker

2021-08-05T09:18:51Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra [[Telemark]], datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}

Kallrustad på 16. jun. 2021 kl. 06:38

2021-06-16T06:38:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 06:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er ~~har form~~ mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].		<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er forma mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].

	Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur\|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude>		Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur\|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude>

Kallrustad: {{bm}}, oppgraderer til F2

2021-06-16T06:37:11Z

{{bm}}, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 06:37
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Treskurd]]		[[Kategori:Treskurd]]
	{{F1}}		{{bm}}
			{{F2}}

Cnyborg: /* Kilder */

2014-01-15T10:00:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 10:00
Linje 52:		Linje 52:
	* {{WP-lenke\|Ølbolle\|nn}}		* {{WP-lenke\|Ølbolle\|nn}}
	* [http://snl.no/%C3%B8lbolle Ølbolle] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/%C3%B8lbolle Ølbolle] i ''Store norske leksikon''
			* {{Gjærder 1982}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 09:55

2014-01-15T09:55:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:55
Linje 11:		Linje 11:

	En kjenner noen spesielle former for ølboller:		En kjenner noen spesielle former for ølboller:
	* Einskilsbolle /einskilskopp: Liten bolle beregna for én person.		* Einskilsbolle /einskilskopp: Liten bolle beregna for én person. Også kalt ''skant'' ([[Hardanger]])''pist'' ([[Nordfjord]]) og ''mungerskål'' ([[Voss]]).
	* Vangar / vengeskål / vengebolle: Bolle med to flate hanker.		* Vangar / vengeskål / vengebolle: Bolle med to flate hanker.
	* Snippebolle / snippeskål: Bolle med fire hanker.		* Snippebolle / snippeskål: Bolle med fire hanker.
Linje 22:		Linje 22:
	* Tumling: Svært liten bolle, oftest brukt til brennevin.		* Tumling: Svært liten bolle, oftest brukt til brennevin.

	Bollene kan videre deles inn i grupper etter størrelse og funksjon. Man har de små bollene som ble brukt av én person, og som romma to–tre desiliter. Så var det større boller som ble sendt rundt så flere drakk av dem. De virkelig store bollene som romma fem liter eller mer ble satt på bordet så hver enkelt kunne øse opp i mindre boller. De største man kjenner kunne romme så mye som førti til femti liter. I slike fløt gjerne en [[ølhane]] eller ølgås, en fugleforma øseskål. Det finnes mange historier om sterke karer som kunne løfte og drikke av ~~den store bollen~~ med en hånd. ~~De minste bollene~~, ~~tumlingene~~, ~~romma halvannen desiliter eller mindre~~.		Bollene kan videre deles inn i grupper etter størrelse og funksjon. Man har de små bollene som ble brukt av én person, og som romma to–tre desiliter. Så var det større boller som ble sendt rundt så flere drakk av dem. De virkelig store bollene som romma fem liter eller mer ble satt på bordet så hver enkelt kunne øse opp i mindre boller. De største man kjenner kunne romme så mye som førti til femti liter. I slike fløt gjerne en [[ølhane]] eller ølgås, en fugleforma øseskål. Det finnes mange historier om sterke karer som kunne løfte og drikke av boller som romma åtte–ni liter med en hånd. På en ølbolle fra [[Orkdal]] (1831) står det «Hvo mig tager med een Haand fuldskjenket og drikker, han maa være fuld kar og sikker.»<ref>Sitert fra Gjærder, 1982 s. 126.</ref>.

	~~Noen ølboller har lokk~~, ~~og man finner~~ også ~~metallbeslag~~.		De minste bollene, tumlingene, romma halvannen desiliter eller mindre. De antas å være etterligninger av tumlinger i sølv, en form som også er kjent fra mange andre land.

	Nyere boller er gjerne små boller for én person, ettersom de fleste vil kvie seg for å dele drikkekar med hele bordet. Skikken med å sende bollen rundt døde ut mye på grunn av kampen mot [[tuberkulose]]. Man finner også større boller, som da ofte er ment først og fremst som dekorative gjenstander.		Nyere boller er gjerne små boller for én person, ettersom de fleste vil kvie seg for å dele drikkekar med hele bordet. Skikken med å sende bollen rundt døde ut mye på grunn av kampen mot [[tuberkulose]]. Man finner også større boller, som da ofte er ment først og fremst som dekorative gjenstander.
Linje 31:		Linje 31:

	De eldste malte bollene vi kjenner er fra 1500-tallet. De var gjerne dekorert med bladverk i [[middelalder]]- og [[renessanse]]stil. Muligens har de utenlandske forbilder. På 1700-tallet oppsto [[rosemaling]], og denne formen for dekor ble svært populær. Den kan brukes i sin rene form, eller den kan være kombinert med figurmotiv. Som i rosemaling ellers utvikla det seg et lokalt særpreg.		De eldste malte bollene vi kjenner er fra 1500-tallet. De var gjerne dekorert med bladverk i [[middelalder]]- og [[renessanse]]stil. Muligens har de utenlandske forbilder. På 1700-tallet oppsto [[rosemaling]], og denne formen for dekor ble svært populær. Den kan brukes i sin rene form, eller den kan være kombinert med figurmotiv. Som i rosemaling ellers utvikla det seg et lokalt særpreg.

			Man finner også boller med utskjæringer, enten alene eller kombinert med maling. Slike er mest vanlige i [[Numedal]], [[Setesdal]] og [[Hallingdal]]<ref>Jf. Gjærder, 1982 s. 127.</ref>.

			Boller med metallbeslag var spesielt kostbare, og er bare kjent fra [[Vestlandet]]. Metalldekoren består alltid av et bånd rundt munningen, og man kan også finne store knapper, bånd og beslag på foten. Denne formen for dekor skal gå tilbake til middelalderen, og man finner ofte religiøse motiv som Kristusmonogrammet eller helgenbilder på bevarte eksemplarer eller i eldre beskrivelser.

	==Bollerim==		==Bollerim==

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 09:15

2014-01-15T09:15:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:15
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Treskurd]]		[[Kategori:Treskurd]]
			{{F1}}

Cnyborg: /* Bollerim */

2014-01-15T09:14:59Z

Bollerim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:14
Linje 36:		Linje 36:
	{{thumb\|Ølbolle fra Eid 1845.jpg\|Denne ølbolle fra Eid i Sogn og Fjordane, lagd i 1845, har et mer oppbyggelig rim enn det som er vanlig: «Skaal for Konge! Skaal for Laand! Skaal! for Norges Bondestand. 1845». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Eid 1845.jpg\|Denne ølbolle fra Eid i Sogn og Fjordane, lagd i 1845, har et mer oppbyggelig rim enn det som er vanlig: «Skaal for Konge! Skaal for Laand! Skaal! for Norges Bondestand. 1845». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	Bollerimene var ofte morsomme tekster, noen ganger litt frekke som et fra [[Orkdal]] (1619): «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»<ref>Sitert fra ''[http://snl.no/%C3%B8lbolle Store norske leksikon]''</ref>. Mens man i folkekunsten ellers veldig ofte ser religiøse, patriotiske eller generelt oppbyggelige tekster, ligger det i ølbollenes natur at man kan være litt mer løssluppen - de er tross alt uløselig knytta til drikking i godt lag.		Bollerimene var ofte morsomme tekster, noen ganger litt frekke som et fra [[Orkdal]] (1619): «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»<ref>Sitert fra ''[http://snl.no/%C3%B8lbolle Store norske leksikon]''</ref>. Mens man i folkekunsten ellers veldig ofte ser religiøse, patriotiske eller generelt oppbyggelige tekster, ligger det i ølbollenes natur at man kan være litt mer løssluppen - de er tross alt uløselig knytta til drikking i godt lag.

			I bildetekstene på denne siden finner du flere eksempler på bollerim.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 09:13

2014-01-15T09:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:13
Linje 36:		Linje 36:
	{{thumb\|Ølbolle fra Eid 1845.jpg\|Denne ølbolle fra Eid i Sogn og Fjordane, lagd i 1845, har et mer oppbyggelig rim enn det som er vanlig: «Skaal for Konge! Skaal for Laand! Skaal! for Norges Bondestand. 1845». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Eid 1845.jpg\|Denne ølbolle fra Eid i Sogn og Fjordane, lagd i 1845, har et mer oppbyggelig rim enn det som er vanlig: «Skaal for Konge! Skaal for Laand! Skaal! for Norges Bondestand. 1845». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	Bollerimene var ofte morsomme tekster, noen ganger litt frekke som et fra [[Orkdal]] (1619): «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»<ref>Sitert fra ''[http://snl.no/%C3%B8lbolle Store norske leksikon]''</ref>. Mens man i folkekunsten ellers veldig ofte ser religiøse, patriotiske eller generelt oppbyggelige tekster, ligger det i ølbollenes natur at man kan være litt mer løssluppen - de er tross alt uløselig knytta til drikking i godt lag.		Bollerimene var ofte morsomme tekster, noen ganger litt frekke som et fra [[Orkdal]] (1619): «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»<ref>Sitert fra ''[http://snl.no/%C3%B8lbolle Store norske leksikon]''</ref>. Mens man i folkekunsten ellers veldig ofte ser religiøse, patriotiske eller generelt oppbyggelige tekster, ligger det i ølbollenes natur at man kan være litt mer løssluppen - de er tross alt uløselig knytta til drikking i godt lag.

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 09:13

2014-01-15T09:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
			{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er har form mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].		<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er har form mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra [[Telemark]], datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 06:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er ~~har form~~ mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].		<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er forma mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].

	Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur\|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude>		Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur\|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg\|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Ølbolle med fot 1869.jpg\|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
			{{thumb\|Ølbolle fra Valle 1677.jpg\|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er har form mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].		<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er har form mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving\|svarva]] eller [[tredreiing\|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]].