Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. mai 2023 kl. 06:01

2023-05-23T06:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]		[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]
	'''[[Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Østengen under Knapstad]] ('''gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad vestre]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.		'''[[Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen under Knapstad]] ('''gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad vestre]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.

	Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.		Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36) til Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2)

2023-05-23T06:00:49Z

Kallrustad flyttet siden Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36) til Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 06:00
(Ingen forskjell)

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn artikkelforfatter og Hobøl Historielag som kilde.

2023-05-22T14:34:53Z

Satt inn artikkelforfatter og Hobøl Historielag som kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 14:34
Linje 323:		Linje 323:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

			*Artikkelforfatter: Gunnar Andreas Hjorthaug, Hobøl Historielag.
	*Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048}}.		*Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048}}.
	*Folketellinger: 1865, 1900, 1920 [https://www.digitalarkivet.no/ft20110103320435 1875],[https://www.digitalarkivet.no/fs10761734221020 1920]		*Folketellinger: 1865, 1900, 1920 [https://www.digitalarkivet.no/ft20110103320435 1875],[https://www.digitalarkivet.no/fs10761734221020 1920]

Marianne Wiig: fjernet fet skrift i hovedoverskriftene

2023-05-22T08:02:45Z

fjernet fet skrift i hovedoverskriftene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:02
Linje 4:		Linje 4:
	Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.		Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.

	==~~'''~~Knapstad Østengen i matrikkelen~~'''~~==		==Knapstad Østengen i matrikkelen==

	* 1842: nr 52b		* 1842: nr 52b
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset]], en tidligere husmannsplass, ble solgt i 1884 fra Østengen (gnr 36/3 og gnr 36/4).		* [[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset]], en tidligere husmannsplass, ble solgt i 1884 fra Østengen (gnr 36/3 og gnr 36/4).

	==~~'''~~Eiendommens beliggenhet og grenser~~'''~~ ==		==Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]
	==~~'''~~Etablering og forklaringer på gårdsnavnet~~'''~~==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==
	Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet ble på bygselsedellen til Knapstad vestre og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.		Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet ble på bygselsedellen til Knapstad vestre og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

Linje 29:		Linje 29:
	1941: Siste rest av skattekrav til kirken finner vi i en oppgave fra Hobøl lensmannskontor til Kirke- og undervisningsdepartementet på uinnløst jordavgift til Hobøl presteembete for Østengen gnr 36/2. Avgiften in natura var på 20 kg havremel og 0,985 hl bygg. Beregnet innløsningssum var kr 241,12. Beløpet ble i sin helhet betalt før 14/3-1942. Knapstad vestre hadde fått innløst sine skattekrav til kirken allerede i 1919.		1941: Siste rest av skattekrav til kirken finner vi i en oppgave fra Hobøl lensmannskontor til Kirke- og undervisningsdepartementet på uinnløst jordavgift til Hobøl presteembete for Østengen gnr 36/2. Avgiften in natura var på 20 kg havremel og 0,985 hl bygg. Beregnet innløsningssum var kr 241,12. Beløpet ble i sin helhet betalt før 14/3-1942. Knapstad vestre hadde fått innløst sine skattekrav til kirken allerede i 1919.

	==~~'''~~Utvei~~'''~~==		==Utvei==
	Gårdens utvei gikk vestover gjennom Knapstad vestre og ned på hovedveien av 1860 fra Linnestad og inn til Oslo. Østover gikk gårdsveien ned til Knapstad stoppested, opp til Eikeberg og den gamle byveien mellom Oslo og Onstadsund.		Gårdens utvei gikk vestover gjennom Knapstad vestre og ned på hovedveien av 1860 fra Linnestad og inn til Oslo. Østover gikk gårdsveien ned til Knapstad stoppested, opp til Eikeberg og den gamle byveien mellom Oslo og Onstadsund.

	== ~~'''~~Kulturminner~~'''~~ ==		== Kulturminner ==
	Høsten 1998 ble det funnet ei rund flintskive i Knapstadveien 13, gnr 36/33. Ved kulturminneregistrering er funnet karakterisert som ei «retusjert skiveskraper av flint». Funnet er datert til steinalder og kan være ca. 4000-3700 år gammelt (lokalitet nr. 127569). Flintsteinen var bearbeidet (retusjert) med skarp egg på den ene kanten. Funnet ble gjort av Bengt Mikael Elmgren ca. 30 cm under torva da han skulle plante en hekk.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.623957274607164,11.030155420303345,59.62188746516629,11.034350395202637&zoom=18&id=b67b625d-3be9-11eb-9432-005056bf3d73 Knapstad vestre, Funnsted] i Kulturminnesøk.</ref>		Høsten 1998 ble det funnet ei rund flintskive i Knapstadveien 13, gnr 36/33. Ved kulturminneregistrering er funnet karakterisert som ei «retusjert skiveskraper av flint». Funnet er datert til steinalder og kan være ca. 4000-3700 år gammelt (lokalitet nr. 127569). Flintsteinen var bearbeidet (retusjert) med skarp egg på den ene kanten. Funnet ble gjort av Bengt Mikael Elmgren ca. 30 cm under torva da han skulle plante en hekk.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.623957274607164,11.030155420303345,59.62188746516629,11.034350395202637&zoom=18&id=b67b625d-3be9-11eb-9432-005056bf3d73 Knapstad vestre, Funnsted] i Kulturminnesøk.</ref>

	== ~~'''~~Fradelte eiendommer~~'''~~ ==		== Fradelte eiendommer ==

	=== Knapstadnæset ===		=== Knapstadnæset ===
Linje 55:		Linje 55:

	1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.		1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.
	==~~'''~~Jord, skog og husdyr~~'''~~==		==Jord, skog og husdyr==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|
Linje 115:		Linje 115:
	\|}		\|}

	==~~'''~~Bygninger og brønn~~'''~~==		==Bygninger og brønn==
	1809: I følge føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.		1809: I følge føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.

Linje 137:		Linje 137:

	Gårdsbrønnen til Østenga var en steinsatt dypvannsbrønn like vest for gårdstunet. Like nedenfor Johanneshøi, på den utskilte tomta til Knapstad stoppested, var det et godt vannoppkomme. Her ble brønnen til jernbanestasjonen etablert. Da Johanneshøi ble bebygget av Solveig og Arne Helgestad i 1962, gravde de egen brønn på eiendommen.		Gårdsbrønnen til Østenga var en steinsatt dypvannsbrønn like vest for gårdstunet. Like nedenfor Johanneshøi, på den utskilte tomta til Knapstad stoppested, var det et godt vannoppkomme. Her ble brønnen til jernbanestasjonen etablert. Da Johanneshøi ble bebygget av Solveig og Arne Helgestad i 1962, gravde de egen brønn på eiendommen.
	==~~'''~~Oppsittere, eiere og gårdshistorie~~'''~~==		==Oppsittere, eiere og gårdshistorie==
	'''1809-1821:''' '''Christense Christophersdtr''' (1763 -1821).		'''1809-1821:''' '''Christense Christophersdtr''' (1763 -1821).

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn jord og husdyr

2023-05-12T21:27:28Z

Satt inn jord og husdyr

@@ Linje 56: / Linje 56: @@
 : Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.
 =='''Jord, skog og husdyr'''==
 =='''Bygninger og brønn'''==
 : I følge føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.

Gunnar A. Hjorthaug på 12. mai 2023 kl. 21:03

2023-05-12T21:03:19Z

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug: satt inn bilde

2023-04-23T18:23:28Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 18:23
Linje 62:		Linje 62:

	1920: Folketellingen viser dette året at det bodde en kvinne på Østenengen, og det var gårdeieren. Det var et beboelseshus hvor det var et beboelsesrom.		1920: Folketellingen viser dette året at det bodde en kvinne på Østenengen, og det var gårdeieren. Det var et beboelseshus hvor det var et beboelsesrom.
			[[Fil:Tronstadhytta på Vøien, Lyseren.jpeg\|miniatyr\|Tronstadhytta på Vøyen 1962, Fam. Carin og Ole Tronstad og fam Petra og Arne Helgesen (fotograf)]]
	1922: Dette året ble bygningsmassen på gården fornyet. Augusta Knapstad fikk bygget en ny hovedbygning i halvannen etasje etter mal fra hovedbygningen på Knapstad vestre. Nå ble det kjeller, komfyr og innlagt elektrisk lys. En ny låvebygning ble også oppført, som samtidig inneholdt fjøs, stall og løe. Denne bygningen hadde også innlagt elektrisk lys. Tilknyttet låven var det bygd opp en ny utedo. Et uthus ved havnehagen litt sør på eiendommen og potetkjelleren som sto øst på eiendommen, var ikke nevnt. Dette uthuset ble tatt ned i 1942 og gjenbrukt i ei hytte som ble oppført på Vøien ved Lyseren. Kjelleren ble siden sanert. Kjellertaket råtna opp. Den steinsatte kjelleren hadde en tretrapp ned. Kjelleren ble fylt igjen under bygging av garasje til Arne og Solveig Helgestad sitt hus, Johanneshøi.		1922: Dette året ble bygningsmassen på gården fornyet. Augusta Knapstad fikk bygget en ny hovedbygning i halvannen etasje etter mal fra hovedbygningen på Knapstad vestre. Nå ble det kjeller, komfyr og innlagt elektrisk lys. En ny låvebygning ble også oppført, som samtidig inneholdt fjøs, stall og løe. Denne bygningen hadde også innlagt elektrisk lys. Tilknyttet låven var det bygd opp en ny utedo. Et uthus ved havnehagen litt sør på eiendommen og potetkjelleren som sto øst på eiendommen, var ikke nevnt. Dette uthuset ble tatt ned i 1942 og gjenbrukt i ei hytte som ble oppført på Vøien ved Lyseren. Kjelleren ble siden sanert. Kjellertaket råtna opp. Den steinsatte kjelleren hadde en tretrapp ned. Kjelleren ble fylt igjen under bygging av garasje til Arne og Solveig Helgestad sitt hus, Johanneshøi.

Gunnar A. Hjorthaug på 30. mar. 2023 kl. 08:31

2023-03-30T08:31:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:31
Linje 11:		Linje 11:

	==Eiendommens beliggenhet og grenser ==		==Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]

	==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==
	Gården ble på begynnelsen av 1800-tallet etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet kommer fra dette.		Gården ble på begynnelsen av 1800-tallet etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet kommer fra dette.
Linje 21:		Linje 20:

	1863-matrikkelen: Størrelse på gårdens er «60 maal indmark», 6 maal utmark og den var «letbrugt».		1863-matrikkelen: Størrelse på gårdens er «60 maal indmark», 6 maal utmark og den var «letbrugt».
	~~[[Fil:Østengen ca 1958.png\|miniatyr\|Gårdstunet på Østengen med søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen]]~~
	1876: Østengen med skyld 2 1/2 lpt ble dette året solgt med kongelig skjøte til eieren av gården Knapstad.		1876: Østengen med skyld 2 1/2 lpt ble dette året solgt med kongelig skjøte til eieren av gården Knapstad.

Linje 84:		Linje 83:
	Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.		Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.

	Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[Leksikon:Føderåd\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.~~[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]~~		Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[Leksikon:Føderåd\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.

	For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.		For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.

Linje 144:		Linje 144:

	1884: Knapstadneset, mer om denne boplassen i egen historiefortelling.		1884: Knapstadneset, mer om denne boplassen i egen historiefortelling.
	[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]
	1889-1911: '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.		1889-1911: '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

	1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>		1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som drengestue og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

	1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som drengestue og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

	1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.		1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.
Linje 209:		Linje 207:
	# Jorun Tronstad (f. 1942) gift med Iver Berven. De flyttet til Giltvedt, Spydeberg.		# Jorun Tronstad (f. 1942) gift med Iver Berven. De flyttet til Giltvedt, Spydeberg.

	1942-1988: Ole Engebret Tronstad (1903-1988) fikk kjøpt skjøtet fra Karen Augusta Knapstads arvinger for kr 30 000 den 2.12.1942. Han var eier av Knapstad vestre fra 1929. Han var gift første gang i 1930 med Ingrid Ruud (1909- 1936).		1942-1988: Ole Engebret Tronstad (1903-1988) fikk kjøpt skjøtet fra Karen Augusta Knapstads arvinger for kr 30 000 den 2.12.1942. Han var eier av Knapstad vestre fra 1929. Han var gift første gang i 1930 med Ingrid Ruud (1909- 1936). [[Fil:Østengen ca 1958.png\|miniatyr\|Gårdstunet på Østengen med søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen]]Ole Engebret og Ingrid sine barn:

	Ole Engebret og Ingrid sine barn:

	# Kari Thea Tronstad (f. 1931) gift med Olsen. De flyttet til Askim.		# Kari Thea Tronstad (f. 1931) gift med Olsen. De flyttet til Askim.
	# Ole Tronstad (f. 1935) gift med Carin Elisabeth Blomberg (f. 1936). De var først bosatt på Knapstad, så i Oslo og så på Knapstad igjen.		# Ole Tronstad (f. 1935) gift med Carin Elisabeth Blomberg (f. 1936). De var først bosatt på Knapstad, så i Oslo og så på Knapstad igjen.
	~~[[Fil:Østengen ca 1970.png\|miniatyr\|Østengen ca 1970]]~~
	1942: Eiendommen Johanneshøi ble i forbindelse med arveoppgjøret etter Augusta solgt til Sigvart J. Ruud, som var i slekt med familien.		1942: Eiendommen Johanneshøi ble i forbindelse med arveoppgjøret etter Augusta solgt til Sigvart J. Ruud, som var i slekt med familien.

Linje 248:		Linje 243:
	# Hans Erling (f. 1950) gift med Britt til gnr 36/91		# Hans Erling (f. 1950) gift med Britt til gnr 36/91
	# 3) Solveig (f. 1962) til Moss.		# 3) Solveig (f. 1962) til Moss.
			[[Fil:Østengen ca 1970.png\|miniatyr\|Østengen ca 1970]]1982- 2005: Anne Margrete Kubberød (1921-2006) hadde Østengen fram til 2005.
	1982- 2005: Anne Margrete Kubberød (1921-2006) hadde Østengen fram til 2005.

	Senere eiere av Østengen:		Senere eiere av Østengen:

Gunnar A. Hjorthaug på 30. mar. 2023 kl. 08:24

2023-03-30T08:24:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:24
Linje 80:		Linje 80:
	Gårdsbrønnen til Østenga var en steinsatt dypvannsbrønn like vest for gårdstunet. Like nedenfor Johanneshøi, på den utskilte tomta til Knapstad stoppested, var det et godt vannoppkomme. Her ble brønnen til jernbanestasjonen etablert. Da Johanneshøi ble bebygget av Solveig og Arne Helgestad i 1962, gravde de egen brønn på eiendommen.		Gårdsbrønnen til Østenga var en steinsatt dypvannsbrønn like vest for gårdstunet. Like nedenfor Johanneshøi, på den utskilte tomta til Knapstad stoppested, var det et godt vannoppkomme. Her ble brønnen til jernbanestasjonen etablert. Da Johanneshøi ble bebygget av Solveig og Arne Helgestad i 1962, gravde de egen brønn på eiendommen.
	==Oppsittere, eiere og gårdshistorie==		==Oppsittere, eiere og gårdshistorie==
	~~[[Fil:Kart 1809-Østengen.png\|miniatyr\|Kart over Østengen 1809]]~~1809-1821: '''Christense Christophersdtr''' (1763 -1821).		1809-1821: '''Christense Christophersdtr''' (1763 -1821).

	Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.		Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.

Gunnar A. Hjorthaug: Fjernet et feil kartbilde

2023-03-30T08:24:02Z

Fjernet et feil kartbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 08:24
Linje 11:		Linje 11:

	==Eiendommens beliggenhet og grenser ==		==Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	~~[[Fil:Kart over Østengen 2023 inntegnet Gårdsgrensen fra 1011-Norgeskart Statens Kartverk.png\|miniatyr\|Kart over Østengen 2023 inntegnet Gårdsgrensen fra 1011-Norgeskart Statens Kartverk]]~~
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.