Østensjø (gård) - Sideversjonshistorikk

Rool på 4. jun. 2023 kl. 23:32

2023-06-04T23:32:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 23:32
Linje 64:		Linje 64:
	Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.		Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.

	Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.		Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i [[Konows gate]] som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.
	Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.		Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2023-06-04T16:16:53Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:16
Linje 70:		Linje 70:
	Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i [[Eterveien]].		Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i [[Eterveien]].

	[[Eterjordet\|Eterjordet parsellhage]] ble anlagt på deler av jordene opp mot der hvor [[Den norske Eterfabrikk]] lå 1900 til 2012.		[[Eterjordet\|Eterjordet parsellhage]] ble anlagt i 1980 på deler av jordene opp mot der hvor [[Den norske Eterfabrikk]] lå 1900 til 2012.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2023-06-04T16:16:19Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:16
Linje 68:		Linje 68:

	==Etter andre verdenskrig==		==Etter andre verdenskrig==
	Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i Eterveien.		Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i [[Eterveien]].

			[[Eterjordet\|Eterjordet parsellhage]] ble anlagt på deler av jordene opp mot der hvor [[Den norske Eterfabrikk]] lå 1900 til 2012.

	==Kilder==		==Kilder==

Rool på 14. jun. 2022 kl. 12:17

2022-06-14T12:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 12:17
Linje 40:		Linje 40:

	===Polskpas og spritfabrikk===		===Polskpas og spritfabrikk===
	Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud nordre (Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.		Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud nordre (Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.

	Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.		Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

PaulVIF: /* Polskpas og spritfabrikk */

2022-06-14T11:06:14Z

Polskpas og spritfabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:06
Linje 40:		Linje 40:

	===Polskpas og spritfabrikk===		===Polskpas og spritfabrikk===
	Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud (~~gård i~~ Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.		Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud nordre (Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.

	Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.		Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

PaulVIF: /* Polskpas og spritfabrikk */

2022-06-14T11:04:03Z

Polskpas og spritfabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:04
Linje 40:		Linje 40:

	===Polskpas og spritfabrikk===		===Polskpas og spritfabrikk===
	Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud gård\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Skøyen ~~gård~~\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud gård\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.		Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter]]. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud (gård i Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.

	Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.		Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

PaulVIF på 24. jan. 2022 kl. 20:08

2022-01-24T20:08:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 20:08
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Østensjø		\| navn = Østensjø
	\| bilde = Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg		\| bilde = Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg
	\| bildestr = ~~Østensjø gård~~ med [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] bak.{{byline\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}		\| bildestr =
	~~\| bildetekst =~~		\| bildetekst = Østensjøgårdene med [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] bak.{{byline\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 24. jan. 2022 kl. 20:05

2022-01-24T20:05:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 20:05
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Østensjø		\| navn = Østensjø
	\| bilde = ~~Oestensjoe gaard~~.jpg		\| bilde = Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr = Østensjø gård med [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] bak.{{byline\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}
	~~\| bildetekst = Søndre~~ Østensjø gård ~~i 2008~~{{byline\|Kjetil Ree}}		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|~~Oestensjoe gaard~~.jpg\|~~Søndre~~ Østensjø gård ~~i 2008~~\|Kjetil Ree}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg\|Østensjø gård sett mot [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]]\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}</includeonly>
	'''[[Østensjø (gård)\|Østensjø]]''' er en [[gård]] i den sydøstre delen av [[Oslo]]. Den ligger på østsiden av [[Østensjøvannet]], og har gitt navn til [[Bydel Østensjø]]. Det er gården som har gitt [[Østensjøvannet]] navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet ''Austansjor'' eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både «sjø» og «vann» i samme stedsnavn. Funn fra [[steinalderen]] tyder på at her har det vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. Gården ble på 1700-tallet delt i [[Søndre Østensjø (Oslo gnr 147/1)\|Søndre Østensjø]] og [[ (Oslo gnr 147/30)\|Nordre Østensjø]].</onlyinclude>		'''[[Østensjø (gård)\|Østensjø]]''' er en [[gård]] i den sydøstre delen av [[Oslo]]. Den ligger på østsiden av [[Østensjøvannet]], og har gitt navn til [[Bydel Østensjø]]. Det er gården som har gitt [[Østensjøvannet]] navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet ''Austansjor'' eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både «sjø» og «vann» i samme stedsnavn. Funn fra [[steinalderen]] tyder på at her har det vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. Gården ble på 1700-tallet delt i [[Søndre Østensjø (Oslo gnr 147/1)\|Søndre Østensjø]] og [[ (Oslo gnr 147/30)\|Nordre Østensjø]].</onlyinclude>
			{{thumb\|Oestensjoe gaard.jpg\|Søndre Østensjø gård i 2008\|Kjetil Ree}}
	==Kjente eiere==		==Kjente eiere==
	Ribbungehøvdingen [[Audun Austansjor]] som nevnes i [[Håkon Håkonsson]]s saga var sannsynligvis fra Østensjø gård. I sagaen fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til [[Øyeren]] og derfra rodde til [[Mjøsa]], det var i [[1222]]. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.		Ribbungehøvdingen [[Audun Austansjor]] som nevnes i [[Håkon Håkonsson]]s saga var sannsynligvis fra Østensjø gård. I sagaen fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til [[Øyeren]] og derfra rodde til [[Mjøsa]], det var i [[1222]]. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.

PaulVIF: /* Haakon Tveter */

2021-10-20T06:58:09Z

Haakon Tveter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 06:58
Linje 50:		Linje 50:

	==Haakon Tveter==		==Haakon Tveter==
	[[Haakon Tveter (~~1844-1930~~)\|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.		[[Haakon Tveter (1844–1930)\|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.

	===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===		===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===

PaulVIF på 20. okt. 2021 kl. 06:52

2021-10-20T06:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 06:52
Linje 86:		Linje 86:

	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}
			{{Artikkelkoord\|59.8874\|N\|10.8338\|Ø}}
	[[Kategori: Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]
	{{bm}}		{{bm}}