Østerås (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Rool på 30. aug. 2023 kl. 23:17

2023-08-30T23:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 23:17
Linje 28:		Linje 28:
	Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.		Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

	Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] i [[Østerndalen]].		Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] i [[Østerndalen]].

	Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.		Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:49:19Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:49
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 35		\| gnr = 35
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 22. sep. 2017 kl. 09:12

2017-09-22T09:12:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2017 kl. 09:12
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Østerås		\| navn = Østerås
	\| bilde = Østerås.jpg		\| bilde = Østerås.jpg
			\| bildetekst = Østerås{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	\| altnavn = Ås, Aase, Aas		\| altnavn = Ås, Aase, Aas
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 22. sep. 2017 kl. 09:01

2017-09-22T09:01:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2017 kl. 09:01
Linje 15:		Linje 15:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk = Fra rundt 1750: bnr. 1 ''Øvre Aas/Østerås'' og bnr. 2 ''Nedre Aas''		\| bruk = Fra rundt 1750:<br />bnr. 1 ''Øvre Aas/Østerås''<br />bnr. 2 ''Nedre Aas''
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11		\| gateadr = [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11

PaulVIF på 22. sep. 2017 kl. 09:00

2017-09-22T09:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2017 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Østerås
			\| bilde = Østerås.jpg
			\| altnavn = Ås, Aase, Aas
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
			\| utskilt =
			\| sted = [[Østerås (strøk i østre Bærum)\|Østerås]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 35
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk = Fra rundt 1750: bnr. 1 ''Øvre Aas/Østerås'' og bnr. 2 ''Nedre Aas''
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr = [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11
			\| postnr = 1361 Østerås
			}}
	'''[[Østerås (gård i Bærum)\|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)\|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''.		'''[[Østerås (gård i Bærum)\|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)\|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''.

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 09:01

2017-06-25T09:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Historie ==		== Historie ==
	Gården hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]].		Gården Ås ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]].

	Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.		Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.
Linje 9:		Linje 9:

	Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.		Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9446112\|N\|10.6029116\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9446112\|N\|10.6029116\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 11. nov. 2016 kl. 11:28

2016-11-11T11:28:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 11:28
Linje 2:		Linje 2:

	== Historie ==		== Historie ==
	Gården hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte kalk fra egen ovn til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]].		Gården hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]].

	Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.		Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

PaulVIF på 9. nov. 2016 kl. 13:03

2016-11-09T13:03:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Østerås (gård i Bærum)\|Østerås]]''', ''Ås'', ~~gårdsnr.~~ 35 i ~~østre~~ Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''. Gården hørte rundt 1400 til Nikolasalteret. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.		'''[[Østerås (gård i Bærum)\|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)\|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)\|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''.

	~~Fra~~ rundt ~~1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr~~. ~~1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr~~. ~~2, Nedre Aas. I 1700~~ er ~~Aasserud~~ nevnt ~~som underbruk~~. I ~~1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark~~, ~~3 hester~~, ~~8 storfe og 12 sauer~~. ~~Harald Løvenskiold solgte~~ Ås i ~~1927 til Johannes Lorbauer~~, ~~som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt~~. ~~Blichfeldt kalte gården Østerås~~, ~~for å unngå forveksling~~ med ~~andre Ås-gårder~~ i Bærum.		== Historie ==
			Gården hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte kalk fra egen ovn til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]].

	Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.		Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

			Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] i [[Østerndalen]].

	Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.		Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.

PaulVIF: Ny side: '''Østerås''', ''Ås'', gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordby...

2016-11-09T12:53:50Z

Ny side: '''Østerås''', ''Ås'', gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordby...

Ny side

'''[[Østerås (gård i Bærum)|Østerås]]''', ''Ås'', gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''. Gården hørte rundt 1400 til Nikolasalteret. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.

Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr. 2, Nedre Aas. I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.

Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]