Østerøya (Sandefjord) - Sideversjonshistorikk

Rool på 15. nov. 2022 kl. 21:25

2022-11-15T21:25:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 21:25
Linje 23:		Linje 23:
	Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn (Sandefjord)\|\|Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

Rool på 15. nov. 2022 kl. 21:23

2022-11-15T21:23:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 21:23
Linje 11:		Linje 11:
	Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>		Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>

	På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5–4 ~~meter~~ dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>		På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5–4 meters dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>

	Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.		Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.

Rool på 15. nov. 2022 kl. 21:21

2022-11-15T21:21:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Østerøya Exmark 20160724.jpg\|Jorde på Exmark ved Namløs på Østerøya. Dreneringsgrøften ligger under havoverflaten, og sjøen er avstengt med en fylling og en lensepumpe tømmer grøften\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Østerøya Exmark 20160724.jpg\|Jorde på Exmark ved Namløs på Østerøya. Dreneringsgrøften ligger under havoverflaten, og sjøen er avstengt med en fylling og en lensepumpe tømmer grøften\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Namløs Sandefjord.jpg\|Namløs gård\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		{{thumb\|Namløs Sandefjord.jpg\|Namløs gård\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Østerøya (Sandefjord)\|Østerøya ]]''' er en halvøy utenfor [[Sandefjord]] i [[Sandefjord kommune]]. Den avgrenses i vest av [[Mefjorden]] og i øst av [[Tønsbergfjorden]]. Sjømerket [[Tønsberg tønne]] ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær		'''[[Østerøya (Sandefjord)\|Østerøya ]]''' er en halvøy utenfor [[Sandefjord]] i [[Sandefjord kommune]]. Den avgrenses i vest av [[Mefjorden]] og i øst av [[Tønsbergfjorden]]. Sjømerket [[Tønsberg tønne]] ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær med jordbruk i flatene mellom kollene.
	med jordbruk i flatene mellom kollene.

	På ~~sydspissen~~ av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område~~. Dette er~~ en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd. Strender og badeområder som er tilrettelagt for publikum er særlig Skjellvika, Flautangenområdet, Nordre Trubervika, Strandvika og Ertsvika.		På sørspissen av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område, en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd. Strender og badeområder som er tilrettelagt for publikum er særlig Skjellvika, Flautangenområdet, Nordre Trubervika, Strandvika og Ertsvika.

	Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård.		Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård.

	På Hjembys område, opp for [[Østerøyveien]] ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på ~~13m x 8m~~, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen på Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1989.html Doris Larsen: ''Østerøy telefonsentral''], Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989</ref> I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus.		På Hjembys område, opp for [[Østerøyveien]] ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13 × 8 meter, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen på Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1989.html Doris Larsen: ''Østerøy telefonsentral''], Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989</ref> I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus.

	Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>		Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>

	På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,~~5-4~~ meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>		På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5–4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>

	Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.		Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.

Rool på 12. nov. 2022 kl. 02:23

2022-11-12T02:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 02:23
Linje 8:		Linje 8:
	Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård.		Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård.

	På Hjembys område, opp for Østerøyveien ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13m x 8m, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen i Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1989.html Doris Larsen: ''Østerøy telefonsentral''], Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989</ref> I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus.		På Hjembys område, opp for [[Østerøyveien]] ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13m x 8m, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen på Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1989.html Doris Larsen: ''Østerøy telefonsentral''], Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989</ref> I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus.

	Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>		Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>
Linje 14:		Linje 14:
	På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>		På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>

	Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.		Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.

	Østerøya var befestet under [[andre verdenskrig]] og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] mot vest, og [[Torås fort]] på [[Tjøme]] mot øst.<ref>[http://www.vestfoldguide.net/tnsberg-tnne/ Tønsberg tønne] på vestfoldguide.net</ref>		Østerøya var befestet under [[andre verdenskrig]] og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] mot vest, og [[Torås fort]] på [[Tjøme]] mot øst.<ref>[http://www.vestfoldguide.net/tnsberg-tnne/ Tønsberg tønne] på vestfoldguide.net</ref>

Rool på 12. nov. 2022 kl. 02:16

2022-11-12T02:16:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 02:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Østerøya Exmark 20160724.jpg\|Jorde på Exmark ved Namløs på Østerøya. Dreneringsgrøften ligger under havoverflaten, og sjøen er avstengt med en fylling og en lensepumpe tømmer grøften\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Østerøya Exmark 20160724.jpg\|Jorde på Exmark ved Namløs på Østerøya. Dreneringsgrøften ligger under havoverflaten, og sjøen er avstengt med en fylling og en lensepumpe tømmer grøften\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Namløs Sandefjord.jpg\|Namløs gård\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		{{thumb\|Namløs Sandefjord.jpg\|Namløs gård\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Østerøya]]''' er en halvøy utenfor [[Sandefjord]] i [[Sandefjord kommune]]. Den avgrenses i vest av [[Mefjorden]] og i øst av [[Tønsbergfjorden]]. Sjømerket [[Tønsberg tønne]] ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær		'''[[Østerøya (Sandefjord)\|Østerøya ]]''' er en halvøy utenfor [[Sandefjord]] i [[Sandefjord kommune]]. Den avgrenses i vest av [[Mefjorden]] og i øst av [[Tønsbergfjorden]]. Sjømerket [[Tønsberg tønne]] ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær
	med jordbruk i flatene mellom kollene.		med jordbruk i flatene mellom kollene.

Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]
	[[Kategori:Østerøya\| ]]		[[Kategori:Østerøya (Sandefjord)]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Sandar]]		[[Kategori:Sandar]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool: Rool flyttet siden Østerøya til Østerøya (Sandefjord): Mange øyer med samme navn.

2022-11-12T02:13:57Z

Rool flyttet siden Østerøya til Østerøya (Sandefjord): Mange øyer med samme navn.

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 02:13

PaulVIF på 22. nov. 2019 kl. 10:11

2019-11-22T10:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 10:11
Linje 12:		Linje 12:
	Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>		Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref>

	På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>		På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref>

	Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.		Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn (Sandefjord)\|\|Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 29. mar. 2019 kl. 16:18

2019-03-29T16:18:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 16:18
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg\|Rester av isdemningen ved Grisetro mot [[Tønsbergfjorden]] på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		Fil:Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg\|Rester av isdemningen ved Grisetro mot [[Tønsbergfjorden]] på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	Fil:Grisetro.jpg\|Bukta Grisetro idag.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Grisetro.jpg\|Bukta Grisetro idag.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:~~20170827 122637~~.jpg\|Kaldglovane mot Stiger på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Kaldglovane Østerøya.jpg\|Kaldglovane mot Stiger på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-23T09:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 09:03
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Sandar]]		[[Kategori:Sandar]]
			{{bm}}

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 14:21

2017-08-27T14:21:49Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Østerøya Exmark 20160724.jpg|Jorde på Exmark ved Namløs på Østerøya. Dreneringsgrøften ligger under havoverflaten, og sjøen er avstengt med en fylling og en lensepumpe tømmer grøften|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}}
 {{thumb|Namløs Sandefjord.jpg|Namløs gård|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
 '''[[Østerøya]]''' er en halvøy utenfor [[Sandefjord]] i [[Sandefjord kommune]]. Den avgrenses i vest av [[Mefjorden]] og i øst av [[Tønsbergfjorden]]. Sjømerket [[Tønsberg tønne]] ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær
@@ Linje 20: / Linje 17: @@
 Østerøya var befestet under [[andre verdenskrig]] og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] mot vest, og [[Torås fort]] på [[Tjøme]] mot øst.<ref>[http://www.vestfoldguide.net/tnsberg-tnne/ Tønsberg tønne] på vestfoldguide.net</ref>
 == Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 21:25
Linje 23:		Linje 23:
	Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn (Sandefjord)\|\|Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn2.jpg\|[[Tallakshavn (Sandefjord)\|Tallakshavn]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tallakshavn.jpg\|Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 16:18
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg\|Rester av isdemningen ved Grisetro mot [[Tønsbergfjorden]] på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		Fil:Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg\|Rester av isdemningen ved Grisetro mot [[Tønsbergfjorden]] på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	Fil:Grisetro.jpg\|Bukta Grisetro idag.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Grisetro.jpg\|Bukta Grisetro idag.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:~~20170827 122637~~.jpg\|Kaldglovane mot Stiger på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Kaldglovane Østerøya.jpg\|Kaldglovane mot Stiger på Østerøya.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Østerøya mot Mefjorden.jpg\|Utsikt fra Østerøya mot [[Mefjorden]] og [[Vesterøya]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:Tønsberg tønne.jpg\|[[Tønsberg tønne]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}