Østern (Asker gnr 71) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:04:17Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:04
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]		\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 71		\| gnr = 71
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenke

2016-12-19T09:44:13Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2016 kl. 09:44
Linje 27:		Linje 27:
	På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i [[Ås kommune\|Ås]] (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.		På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i [[Ås kommune\|Ås]] (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.

	Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.		Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra [[Åby (gård i Asker)\|Åby]] skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.

	I 1826 hadde bruket 150 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe, 12 småfe. 1939: 161 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 1 griser.		I 1826 hadde bruket 150 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe, 12 småfe. 1939: 161 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 1 griser.

Cnyborg: bilde

2016-06-28T07:35:11Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 07:35
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Østern		\| navn = Østern
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0353 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = Austrvin; Østre		\| altnavn = Austrvin; Østre
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 28. jun. 2016 kl. 07:19

2016-06-28T07:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 07:19
Linje 33:		Linje 33:
	== Linlandet ==		== Linlandet ==

	Navnet henspiller på lindyrking. Bruket ble utskilt i 1798 til datter på Østern, Andrine Olsdatter og hennes mann Ansten Erlandsen fra [[Skaugum]]. Bruket strakte seg fra platået der bruksnr. 71/1 ligger og ned til Slemmestadveien ved Arnestad. Deres sønn Ellef (1798–1875) delte bruket omkring 1860 mellom sine fire døtre, Annette, Milla, Ingeborg og Helle Olava gift med Peter Larsen Nordre Vettre. De fire brukene ble etterhvert omdannet til to.		Navnet [[Linlandet (Asker gnr 71/3 og 4)\|Linlandet]] henspiller på lindyrking. Bruket ble utskilt i 1798 til datter på Østern, Andrine Olsdatter og hennes mann Ansten Erlandsen fra [[Skaugum]]. Bruket strakte seg fra platået der bruksnr. 71/1 ligger og ned til Slemmestadveien ved Arnestad. Deres sønn Ellef (1798–1875) delte bruket omkring 1860 mellom sine fire døtre, Annette, Milla, Ingeborg og Helle Olava gift med Peter Larsen Nordre Vettre. De fire brukene ble etterhvert omdannet til to.

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 07:25

2016-06-06T07:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 07:25
Linje 25:		Linje 25:
	Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter [[Gui (gård i Asker)\|Gui]], [[Gisle (gård i Asker)\|Gisle]], [[Yggeset (gård i Asker)\|Yggeset]], [[Gjellum (gård i Asker)\|Gjellum]] og [[Eid (gård i Asker)\|Eid]]. Gårdsnavnet skrives også ''Østre'' som skal ha vært dialektuttalen.		Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter [[Gui (gård i Asker)\|Gui]], [[Gisle (gård i Asker)\|Gisle]], [[Yggeset (gård i Asker)\|Yggeset]], [[Gjellum (gård i Asker)\|Gjellum]] og [[Eid (gård i Asker)\|Eid]]. Gårdsnavnet skrives også ''Østre'' som skal ha vært dialektuttalen.

	På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i Ås (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.		På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i [[Ås kommune\|Ås]] (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.

	Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.		Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 07:21

2016-06-06T07:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 07:21
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
			{{artikkelkoord\|59.79648014272622\|N\|10.468347745507822\|Ø}}

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 07:20

2016-06-06T07:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	Østern, gårdsnr. 71 i Asker. Opprinnelig navn var Austrvin, som betyr beitemarka mot øst.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Østern
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Austrvin; Østre
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 71
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Østern (Asker gnr 71)\|Østern]]''' er en [[matrikkelgård]] med gårdsnr. 71 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var ''Austrvin'', som betyr beitemarka mot øst.

	Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter Gui, Gisle, Yggeset, Gjellum og Eid. Gårdsnavnet skrives også Østre som skal ha vært dialektuttalen.		Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter [[Gui (gård i Asker)\|Gui]], [[Gisle (gård i Asker)\|Gisle]], [[Yggeset (gård i Asker)\|Yggeset]], [[Gjellum (gård i Asker)\|Gjellum]] og [[Eid (gård i Asker)\|Eid]]. Gårdsnavnet skrives også ''Østre'' som skal ha vært dialektuttalen.

	På gården er det registrert veifar og 17 ~~gravhauger~~, 3 av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom Nesøygodset (45,5 %), presteembetet i Asker (45,5 %) og Aslak Nøstvedt i (Ås 9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.		På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i Ås (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.

	Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra Vollen kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.		Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.

	I 1826 hadde bruket 150 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe, 12 småfe. 1939: 161 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 1 griser.		I 1826 hadde bruket 150 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe, 12 småfe. 1939: 161 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 1 griser.
Linje 11:		Linje 33:
	== Linlandet ==		== Linlandet ==

	Navnet henspiller på lindyrking. Bruket ble utskilt i 1798 til datter på Østern, Andrine Olsdatter og hennes mann Ansten Erlandsen fra Skaugum. Bruket strakte seg fra platået der bruksnr. 71/1 ligger og ned til Slemmestadveien ved Arnestad. Deres sønn Ellef (1798–1875) delte bruket omkring 1860 mellom sine fire døtre, Annette, Milla, Ingeborg og Helle Olava gift med Peter Larsen Nordre Vettre. De fire brukene ble etterhvert omdannet til to.		Navnet henspiller på lindyrking. Bruket ble utskilt i 1798 til datter på Østern, Andrine Olsdatter og hennes mann Ansten Erlandsen fra [[Skaugum]]. Bruket strakte seg fra platået der bruksnr. 71/1 ligger og ned til Slemmestadveien ved Arnestad. Deres sønn Ellef (1798–1875) delte bruket omkring 1860 mellom sine fire døtre, Annette, Milla, Ingeborg og Helle Olava gift med Peter Larsen Nordre Vettre. De fire brukene ble etterhvert omdannet til to.


Linje 18:		Linje 40:
	== Linlandet ==		== Linlandet ==

	Senere kalt Bekkelund, bruksnr. 71/3, Linlandveien 8, fikk Annette Ellefsdatter og mannen Andreas Andersen fra Vollen i 1858. Deres sønnesønn Borge Bekkelund hadde bruket fra 1939. Brit Kristine Heyerdahl har vært eier siden 1974.		Senere kalt [[Bekkelund (Asker gnr 71/3)\|Bekkelund]], bruksnr. 71/3, [[Linlandveien (Asker)\|Linlandveien]] 8, fikk Annette Ellefsdatter og mannen Andreas Andersen fra Vollen i 1858. Deres sønnesønn Borge Bekkelund hadde bruket fra 1939. Brit Kristine Heyerdahl har vært eier siden 1974.

	I 1939 hadde bruket 32 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1939 hadde bruket 32 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	== Linlandet ==		== Linlandet ==

	Bruksnr. 71/4, Linlandvn. 33, fikk Milla Ellefsdatter og mannen Mikal Olsen fra Røyken. I 1875 drev Anders Olsen bruket for dem og siden kjøpte hans sønn Petter det. Han var skipper og skal være den som brakte bringebærsorten som fikk navnet «Asker», hit til landet. Den er fortsatt uovertruffen i smak og aroma. DNA-prøver har vist at samme sort finnes andre steder i Europa, bl.a. under navnet «Winkler Sämling». Petter Andersen solgte bruket til Ivar Østeby fra Skjeberg i 1910. Han fortsatte med frukt- og bærproduksjon. Anders Ivar Østeby har eid bruket siden 1988. Den eldste bebyggelsen sies å være fra delingen i 1798.		[[Linlandet (Asker gnr 71/4)\|Bruksnr. 71/4]], Linlandvn. 33, fikk Milla Ellefsdatter og mannen Mikal Olsen fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. I 1875 drev Anders Olsen bruket for dem og siden kjøpte hans sønn Petter det. Han var skipper og skal være den som brakte bringebærsorten som fikk navnet «Asker», hit til landet. Den er fortsatt uovertruffen i smak og aroma. DNA-prøver har vist at samme sort finnes andre steder i Europa, bl.a. under navnet «Winkler Sämling». Petter Andersen solgte bruket til Ivar Østeby fra Skjeberg i 1910. Han fortsatte med frukt- og bærproduksjon. Anders Ivar Østeby har eid bruket siden 1988. Den eldste bebyggelsen sies å være fra delingen i 1798.

	I 1939 hadde bruket 47 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 525 eple- og plommetrær.		I 1939 hadde bruket 47 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 525 eple- og plommetrær.

	== Åsaker ==		== Åsaker ==

	Bruksnr. 71/2 og 70/2 (Yggesetplassen), ~~Åsakerv.~~ 9, tidligere husmannsplasser utskilt fra bruksnr. 71/1 og 70/1 i 1885 til lærer Hans Hansen Østenstad (1847–1919) på Linlandet skole. Han drev dette som ett bruk og anla 30 dekar frukthage i 1894. Sønnen Kolbjørn tok over i 1910 og hadde 400 frukttrær og 25 dekar solbær og bringebær i 1923. Bjørn Østenstad har eid bruket siden 1974.		[[Åsaker (Asker gnr 71/2)\|Bruksnr. 71/2]] og [[Yggesetplassen (Asker gnr 70/2)\|70/2 (Yggesetplassen)]], [[Åsakerveien (Asker)\|Åsakerveien]] 9, tidligere husmannsplasser utskilt fra bruksnr. 71/1 og 70/1 i 1885 til lærer [[Hans Hansen Østenstad (1847–1919)\|Hans Hansen Østenstad]] (1847–1919) på [[Linlandet skole]]. Han drev dette som ett bruk og anla 30 dekar frukthage i 1894. Sønnen Kolbjørn tok over i 1910 og hadde 400 frukttrær og 25 dekar solbær og bringebær i 1923. Bjørn Østenstad har eid bruket siden 1974.

	I 1939 hadde bruket 25 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.		I 1939 hadde bruket 25 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

	== Edelvoll (Ljan) ==		== Edelvoll (Ljan) ==

	Bruksnr. 71/19, Edelvollveien 16, utskilt fra bruksnr. 71/1 i 1908 til Karl Knutsen som anla gartneri og ga det navn etter kona Edel. Svein Knutsen har eid bruket siden 1989.		[[Edelvoll (Asker gnr 71/19)\|Bruksnr. 71/19]], [[Edelvollveien (Asker)\|Edelvollveien]] 16, utskilt fra bruksnr. 71/1 i 1908 til Karl Knutsen som anla gartneri og ga det navn etter kona Edel. Svein Knutsen har eid bruket siden 1989.

	I 1939 hadde bruket 18 dekar dyrket jord (frukt, bær, tomater), 1 hest, 1 gris.		I 1939 hadde bruket 18 dekar dyrket jord (frukt, bær, tomater), 1 hest, 1 gris.

	== Myra ==		== Myra ==

	Bruksnr. 71/24 og 28, Linlandvn. 26, utskilt fra 71/1 i 1929 til Hans og Ada Østern. De skilte ut bruksnr. 71/28 i 1939. Jens Evensen ~~sen~~. eide bruksnr. 71/24 fra 1942. Sønnen Jens Evensen jr. (1917–2004), havrettsminister og folkerettsdommer ved domstolen i Haag, overtok bruksnr. 71/24 i 1978 og kjøpte bruksnr. 71/28 (Råengveien 24) i 1994 slik at eiendommen på 110 dekar igjen er samlet.		[[Myra (Asker gnr 71/24 og 28)\|Bruksnr. 71/24 og 28]], Linlandvn. 26, utskilt fra 71/1 i 1929 til Hans og Ada Østern. De skilte ut bruksnr. 71/28 i 1939. Jens Evensen sr. eide bruksnr. 71/24 fra 1942. Sønnen [[Jens Evensen (1917-2004)\|Jens Evensen jr.]] (1917–2004), havrettsminister og folkerettsdommer ved domstolen i Haag, overtok bruksnr. 71/24 i 1978 og kjøpte bruksnr. 71/28 (Råengveien 24) i 1994 slik at eiendommen på 110 dekar igjen er samlet.

	== Husmannsplasser under Østern ==		== Husmannsplasser under Østern ==

	Åsaker/Østernplassen (første gang registrert 1752, Åsakervn. 9), Råenga (1825), Østernmarka (1825), Linlandsbråten (1835), Svartskau (Solbakk) (1835, Slemmestadvn. 487), Nordlia (1865).		Åsaker/Østernplassen (første gang registrert 1752, Åsakervn. 9), [[Råenga under Østern\|Råenga]] (1825), [[Østernmarka under Østern\|Østernmarka]] (1825), [[Linlandsbråten under Østern\|Linlandsbråten]] (1835), [[Svartskau under Østern\|Svartskau]] (Solbakk) (1835, [[Slemmstadveien (Asker)\|Slemmestadvn.]] 487), [[Nordlia under Østern\|Nordlia]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Østern (gård i Asker) til Østern (Asker gnr 71)

2016-06-06T07:10:43Z

Cnyborg flyttet siden Østern (gård i Asker) til Østern (Asker gnr 71)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 07:10
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Ny side: Østern, gårdsnr. 71 i Asker. Opprinnelig navn var Austrvin, som betyr beitemarka mot øst. Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter Gui, Gisle, Yggeset, Gj...

2016-06-06T07:09:46Z

Ny side: Østern, gårdsnr. 71 i Asker. Opprinnelig navn var Austrvin, som betyr beitemarka mot øst. Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter Gui, Gisle, Yggeset, Gj...

Ny side

Østern, gårdsnr. 71 i Asker. Opprinnelig navn var Austrvin, som betyr beitemarka mot øst.

Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter Gui, Gisle, Yggeset, Gjellum og Eid. Gårdsnavnet skrives også Østre som skal ha vært dialektuttalen.

På gården er det registrert veifar og 17 gravhauger, 3 av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom Nesøygodset (45,5 %), presteembetet i Asker (45,5 %) og Aslak Nøstvedt i (Ås 9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.

Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra Vollen kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.

I 1826 hadde bruket 150 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe, 12 småfe. 1939: 161 dekar dyrket jord, 3 hester, 17 storfe, 1 griser.

== Linlandet ==

Navnet henspiller på lindyrking. Bruket ble utskilt i 1798 til datter på Østern, Andrine Olsdatter og hennes mann Ansten Erlandsen fra Skaugum. Bruket strakte seg fra platået der bruksnr. 71/1 ligger og ned til Slemmestadveien ved Arnestad. Deres sønn Ellef (1798–1875) delte bruket omkring 1860 mellom sine fire døtre, Annette, Milla, Ingeborg og Helle Olava gift med Peter Larsen Nordre Vettre. De fire brukene ble etterhvert omdannet til to.

I 1826 hadde bruket 66 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 småfe.

== Linlandet ==

Senere kalt Bekkelund, bruksnr. 71/3, Linlandveien 8, fikk Annette Ellefsdatter og mannen Andreas Andersen fra Vollen i 1858. Deres sønnesønn Borge Bekkelund hadde bruket fra 1939. Brit Kristine Heyerdahl har vært eier siden 1974.

I 1939 hadde bruket 32 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

== Linlandet ==

Bruksnr. 71/4, Linlandvn. 33, fikk Milla Ellefsdatter og mannen Mikal Olsen fra Røyken. I 1875 drev Anders Olsen bruket for dem og siden kjøpte hans sønn Petter det. Han var skipper og skal være den som brakte bringebærsorten som fikk navnet «Asker», hit til landet. Den er fortsatt uovertruffen i smak og aroma. DNA-prøver har vist at samme sort finnes andre steder i Europa, bl.a. under navnet «Winkler Sämling». Petter Andersen solgte bruket til Ivar Østeby fra Skjeberg i 1910. Han fortsatte med frukt- og bærproduksjon. Anders Ivar Østeby har eid bruket siden 1988. Den eldste bebyggelsen sies å være fra delingen i 1798.

I 1939 hadde bruket 47 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 525 eple- og plommetrær.

== Åsaker ==

Bruksnr. 71/2 og 70/2 (Yggesetplassen), Åsakerv. 9, tidligere husmannsplasser utskilt fra bruksnr. 71/1 og 70/1 i 1885 til lærer Hans Hansen Østenstad (1847–1919) på Linlandet skole. Han drev dette som ett bruk og anla 30 dekar frukthage i 1894. Sønnen Kolbjørn tok over i 1910 og hadde 400 frukttrær og 25 dekar solbær og bringebær i 1923. Bjørn Østenstad har eid bruket siden 1974.

I 1939 hadde bruket 25 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

== Edelvoll (Ljan) ==

Bruksnr. 71/19, Edelvollveien 16, utskilt fra bruksnr. 71/1 i 1908 til Karl Knutsen som anla gartneri og ga det navn etter kona Edel. Svein Knutsen har eid bruket siden 1989.

I 1939 hadde bruket 18 dekar dyrket jord (frukt, bær, tomater), 1 hest, 1 gris.

== Myra ==

Bruksnr. 71/24 og 28, Linlandvn. 26, utskilt fra 71/1 i 1929 til Hans og Ada Østern. De skilte ut bruksnr. 71/28 i 1939. Jens Evensen sen. eide bruksnr. 71/24 fra 1942. Sønnen Jens Evensen jr. (1917–2004), havrettsminister og folkerettsdommer ved domstolen i Haag, overtok bruksnr. 71/24 i 1978 og kjøpte bruksnr. 71/28 (Råengveien 24) i 1994 slik at eiendommen på 110 dekar igjen er samlet.

== Husmannsplasser under Østern ==

Åsaker/Østernplassen (første gang registrert 1752, Åsakervn. 9), Råenga (1825), Østernmarka (1825), Linlandsbråten (1835), Svartskau (Solbakk) (1835, Slemmestadvn. 487), Nordlia (1865).

{{AB-leksikon}}

[[kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 07:25
Linje 25:		Linje 25:
	Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter [[Gui (gård i Asker)\|Gui]], [[Gisle (gård i Asker)\|Gisle]], [[Yggeset (gård i Asker)\|Yggeset]], [[Gjellum (gård i Asker)\|Gjellum]] og [[Eid (gård i Asker)\|Eid]]. Gårdsnavnet skrives også ''Østre'' som skal ha vært dialektuttalen.		Østern ligger østligst av gårdene på platået som også omfatter [[Gui (gård i Asker)\|Gui]], [[Gisle (gård i Asker)\|Gisle]], [[Yggeset (gård i Asker)\|Yggeset]], [[Gjellum (gård i Asker)\|Gjellum]] og [[Eid (gård i Asker)\|Eid]]. Gårdsnavnet skrives også ''Østre'' som skal ha vært dialektuttalen.

	På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i Ås (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.		På gården er det registrert veifar og 17 [[gravhaug]]er, tre av disse er fjernet. I 1647 var eierskapet delt mellom [[Nesøygodset]] (45,5 %), [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (45,5 %) og [[Aslak Nøstvedt]] i [[Ås kommune\|Ås]] (9 %). Brukeren het Ola Kristoffersøn.

	Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.		Mellom 1705 og 1710 overtok Hans Rikvoldsøn gården som første selveiende bonde etter middelalderen. Etterfølgeren Ole Ellefsen fra Åby skilte ut ¼ av gården, Linlandet, i 1798. Hans Peter Christensen (1865–1937) fra [[Vollen (gård i Asker)\|Vollen]] kjøpte Østern i 1888. Han bygde våningshuset og driftsbygningen som nå er på gården. Hans etterslekt har den fortsatt.