Østlandsk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Andre målmerker */

2015-08-13T10:24:22Z

Andre målmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2015 kl. 10:24
Linje 39:		Linje 39:
	''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''.		''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''.

	''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte''~~, mens~~ det i ~~midtøstlandsk~~ og ~~mange~~ sørøstlandske mål heter ''ikke''~~. En~~ finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.		''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte''. I midtøstlandsk er det ''ikke'' i fra Oslo og sørover. ''Itte'' brukes en del på [[Romerike]] og [[Ringerike]], men ser ut til å være på vikende front. I en del sørøstlandske mål heter det ''ikke'', men en finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.

	''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.		''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.

Cnyborg på 12. aug. 2015 kl. 12:58

2015-08-12T12:58:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 12:58
Linje 48:		Linje 48:

	Et stort flertall av dialektbrukerne har [[bokmål]] som hovedform. Formene ''jeg/je'' og ''ikke/itte'' (se ovafor) er viktige i den forbindelse, fordi de knytter østlandsk opp mot bokmålet. [[Østlandsk reisning]] forsøkte i [[mellomkrigstida]] å få inn flere østlandske former i [[nynorsk]], uten å ha særlig stort hell med dette. Særlig i verb- og adjektibøyning finner man en rekke former der nynorsk ligger tettere enn bokmålet på østlandsk, for eksempel verb som får i-endelse. Det finnes aktive målmiljøer i området, som gjerne henter medlemmer både blant innfødte og innflyttere.		Et stort flertall av dialektbrukerne har [[bokmål]] som hovedform. Formene ''jeg/je'' og ''ikke/itte'' (se ovafor) er viktige i den forbindelse, fordi de knytter østlandsk opp mot bokmålet. [[Østlandsk reisning]] forsøkte i [[mellomkrigstida]] å få inn flere østlandske former i [[nynorsk]], uten å ha særlig stort hell med dette. Særlig i verb- og adjektibøyning finner man en rekke former der nynorsk ligger tettere enn bokmålet på østlandsk, for eksempel verb som får i-endelse. Det finnes aktive målmiljøer i området, som gjerne henter medlemmer både blant innfødte og innflyttere.

			I noen områder, spesielt i Hedmark, har det vært noe tradisjon for å skrive på dialekt. Forfattere som [[Alf Prøysen]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Hans Børli]] er blant de som har gjort Hedmarksdialekter kjent og som til en viss grad har gitt dem en høyere status.

			==Tilstand==

			Mange varianter av østlandsk er under hardt press, spesielt i og tett på byer og tettsteder. Faktorer som har bidratt til dette er stor innflytting til regionen og nærheten til Osloregionen hvor [[sosiolekt]]er basert på talemålsnormering opp mot bokmål/riksmål står sterkt. Bruken av riksmål eller konservativt bokmål som skriftstandard har også bidratt til å trekke målførene i en spesiell retning, der målmerker som a-endelser i substantiv og i-endelser i verb svekkes.

			Det er også mulig at en medvirkende faktor er at mange av disse dialektene har stått svakt i utgangspunktet, fordi de ligger tett på et standard østnorsk og har blitt oppfatta som lite interessante å ta vare på. Østlandsk reisning hadde det i hvert fall som en av sine målsetninger å få aksept for at også de østlandske dialektene var verdifulle å ta vare på.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 12. aug. 2015 kl. 09:43

2015-08-12T09:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 09:43
Linje 44:		Linje 44:

	''Tjukk l'' forekommer i alle østlandske dialekter, som hovedregel også i ord med norrøn ''-rd''; ''bord -> boL og hard -> haL''. De har to andre l-lyder, som i ''bil'' og ''bål''. Den tynner av disse, som i ''bil'', blir i store deler av Østfold og også i deler av Vestfold brukt hyppigere enn ellers i området, og spisses gjerne også mer («Østfold-l'en»).		''Tjukk l'' forekommer i alle østlandske dialekter, som hovedregel også i ord med norrøn ''-rd''; ''bord -> boL og hard -> haL''. De har to andre l-lyder, som i ''bil'' og ''bål''. Den tynner av disse, som i ''bil'', blir i store deler av Østfold og også i deler av Vestfold brukt hyppigere enn ellers i området, og spisses gjerne også mer («Østfold-l'en»).

			==Skriftspråk==

			Et stort flertall av dialektbrukerne har [[bokmål]] som hovedform. Formene ''jeg/je'' og ''ikke/itte'' (se ovafor) er viktige i den forbindelse, fordi de knytter østlandsk opp mot bokmålet. [[Østlandsk reisning]] forsøkte i [[mellomkrigstida]] å få inn flere østlandske former i [[nynorsk]], uten å ha særlig stort hell med dette. Særlig i verb- og adjektibøyning finner man en rekke former der nynorsk ligger tettere enn bokmålet på østlandsk, for eksempel verb som får i-endelse. Det finnes aktive målmiljøer i området, som gjerne henter medlemmer både blant innfødte og innflyttere.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 12. aug. 2015 kl. 09:14

2015-08-12T09:14:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 09:14
Linje 41:		Linje 41:
	''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte'', mens det i midtøstlandsk og mange sørøstlandske mål heter ''ikke''. En finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.		''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte'', mens det i midtøstlandsk og mange sørøstlandske mål heter ''ikke''. En finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.

	''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.		''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.

			''Tjukk l'' forekommer i alle østlandske dialekter, som hovedregel også i ord med norrøn ''-rd''; ''bord -> boL og hard -> haL''. De har to andre l-lyder, som i ''bil'' og ''bål''. Den tynner av disse, som i ''bil'', blir i store deler av Østfold og også i deler av Vestfold brukt hyppigere enn ellers i området, og spisses gjerne også mer («Østfold-l'en»).

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 12. aug. 2015 kl. 09:05

2015-08-12T09:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 09:05
Linje 42:		Linje 42:

	''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.		''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.

			==Kilder==

			* Vigeland, Bjørn: ''Dialekter i Norge: målmerker med språkhistoriske forklaringer''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981.

	[[Kategori:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[Kategori:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]

Cnyborg: Ny side: '''Østlandsk''' er ei gruppe dialekter som snakkes på Østlandet, det vil si fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Vestfold, Buskerud og deler...

2015-08-12T09:05:00Z

Ny side: '''Østlandsk''' er ei gruppe dialekter som snakkes på Østlandet, det vil si fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Vestfold, Buskerud og deler...

Ny side

'''[[Østlandsk]]''' er ei gruppe [[dialekt]]er som snakkes på [[Østlandet]], det vil si fylkene [[Østfold]], [[Akershus]], [[Oslo]], [[Hedmark]], [[Vestfold]], [[Buskerud]] og deler av [[Oppland]] og [[Telemark]]. Det er stor spennvidde innafor dette området, og man deler gjerne inn i tre hovedgrupper: sørøstlandsk, midtøstlandsk og nordøstlandsk.

==Hovedgruppene==

''Sørøstlandsk'' snakkes i området sør for Oslodistriktet, på begge sider av [[Oslofjorden]].

''Midtøstlandsk'' snakkes i Oslodistriktet samt på det meste av [[Romerike]] og [[Ringerike]].

''Nordøstlandsk'' snakkes nord for Oslodistriktet.

Det er til dels store forskjeller mellom de tre gruppene, som allikevel har så mange felles trekk av det er hensiktsmessig å omtale dem under fellesbegrepet østlandsk. Grensene mellom de tre gruppene kan være uklare. I [[Follo]] finner man for eksempel både sørøstlandsk og midtøstlandsk, og det ser til dels ut til at det er orientering mot Østfold eller Oslo som avgjør hvilken gruppe de enkelte bygdemålene havner i.

==Målmerker==

===Verbbøyning===

Nordøstlandsk har ''kløyvd preteritum og perfektum partisipp av a-verb'', f.eks. ''å bake - bakar - baka - baka'' og ''å vaske - vaske(r) - vaske - vaske''. I midt- og sørøstlandsk finner vi ikke denne kløyvinga.

Nordøstlandsk har også ''kløyvd presens'', f.eks. ''bakar'' og ''vaske(r)''. Fra gammelt av var det også slik i de midtøstlandske målene, men dette har stort sett forsvunnet til fordel for -er i alle a-verb. Sørøstlandsk har ikke kløyvd presens. Den eldre endinga -ær er der i ferd med å erstattes av -er.

Østlandsk har som hovedregel ''kløyvd infinitiv'', med unntak av noen sørlige Østfold-mål der alle infinitiver ender på -e.

Nordøstlandsk har ''enstava presensformer av sterke verb'', f.eks. ''bit'' og ''grev''. Midtøstlandsk og sørøstlandsk har to stavelser, ''biter'' og ''graver/græver''.

''Preteritum av sterke verb av typen bryte'' har i Oslodistriktet og de fleste sørøstlandske mål diftongen ''øy'', som i ''brøyt'' og ''røyk''.

===Substantivbøyning===

I ''bestemt form flertall av hankjønnsord'' finner vi følgende mønster: Nordøstlandsk har endelsen -a i alle ord, f.eks. ''vegga'', ''stola'', ''beta''. I midtøstlandsk har en endelsen -ane i svake hankjønnsord som ender på -a i ubestemt form entall, f.eks. ''betane'' og ''stegane''. Ellers har en endelsen -a; ''vegga'' og ''stola''. Sørøstlandsk har endelsen -ane eller -æne; ''veggane'' og ''stolane''.

I nordøstlands er preposisjonsstyrt ''dativ'' fortsatt i bruk i enkelte mål, f.eks. ''i båta (entall) på Mjøsen'' eller ''hoss a'Per og n'Kari''. Dette målmerket er på vikende front, spesielt i byer og tettsteder, og mange som bruker det har dativen bare i enkelte ord og ikke som et gjennomført system.

===Andre målmerker===

''Palatalisering'' forekommer i nordøstlandsk, som i ''mæinn'' og ''kæill''. Midt- og sørøstlandsk har ikke palatalisering; ''mann'' og ''kall/kæll''.

''Gammelnorsk hv-'' har i sørøstlandsk stort sett blitt ''v-'', men vest for Oslofjorden forekommer også ''gv-'' som i ''gvit'' og ''gvass'' Midtøstlandsk har stort sett ''v-''. Nordøstlandsk har i hovedsak ''kv-'', med unntak av [[Solør]]- og [[Kongsvinger]]-området som har ''(g)v-''.

''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''.

''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte'', mens det i midtøstlandsk og mange sørøstlandske mål heter ''ikke''. En finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.

''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.

[[Kategori:Dialekter]]
[[Kategori:Østlandet]]