Østmarka (Oslo og Akershus) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 19. jun. 2023 kl. 13:45

2023-06-19T13:45:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 13:45
Linje 3:		Linje 3:
	Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred\|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>		Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred\|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
	{{thumb\|Østmarkskapellet.jpg\|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2014}}		{{thumb\|Østmarkskapellet.jpg\|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2014}}
	I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon er å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.		I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon var å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.

	Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.		Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.

Leharu på 1. feb. 2023 kl. 09:30

2023-02-01T09:30:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 09:30
Linje 12:		Linje 12:
	I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889\|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta\|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.		I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889\|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta\|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.

			==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Sotua 200909.jpg\|Kanopadlere på Mønevann med den tidligere husmannsplassen Sotua i bakgrunnen. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}		Sotua 200909.jpg\|Kanopadlere på Mønevann med den tidligere husmannsplassen Sotua i bakgrunnen. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}

Leharu: Lagt til bilde

2023-01-31T21:57:03Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 21:57
Linje 18:		Linje 18:
	Cudriobakken 190825.jpg\|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2019)}}		Cudriobakken 190825.jpg\|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2019)}}
	Østmarksetra 150820.jpg\|Østmarksetra sto ferdig i 1926, og var tiltenkt rollen som Østkantens svar på Frognerseteren. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2015)}}		Østmarksetra 150820.jpg\|Østmarksetra sto ferdig i 1926, og var tiltenkt rollen som Østkantens svar på Frognerseteren. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2015)}}
			Rausjømarka 181104.jpg\|Hytteidyll ved Rausjøen lengst sør i Østmarka. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu: Lagt til bilde

2023-01-31T21:44:44Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 21:44
Linje 17:		Linje 17:
	Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}		Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}
	Cudriobakken 190825.jpg\|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2019)}}		Cudriobakken 190825.jpg\|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2019)}}
			Østmarksetra 150820.jpg\|Østmarksetra sto ferdig i 1926, og var tiltenkt rollen som Østkantens svar på Frognerseteren. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2015)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 31. jan. 2023 kl. 21:04

2023-01-31T21:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 21:04
Linje 16:		Linje 16:
	Rustadsaga 180916.jpg\|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}		Rustadsaga 180916.jpg\|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}
	Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}		Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}
			Cudriobakken 190825.jpg\|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2019)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 3. aug. 2022 kl. 10:26

2022-08-03T10:26:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 10:26
Linje 13:		Linje 13:

	<gallery>		<gallery>
	Sotua 200909.jpg\|Kanopadlere på Mønevann med ~~plassen~~ Sotua i bakgrunnen. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}		Sotua 200909.jpg\|Kanopadlere på Mønevann med den tidligere husmannsplassen Sotua i bakgrunnen. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}
	Rustadsaga 180916.jpg\|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}		Rustadsaga 180916.jpg\|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}
	Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}		Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}

Leharu: Lagt til bilder

2022-08-03T10:25:18Z

Lagt til bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 10:25
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb\|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg\|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}}		{{thumb\|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg\|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}}
	I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889\|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta\|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.		I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889\|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta\|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.

			<gallery>
			Sotua 200909.jpg\|Kanopadlere på Mønevann med plassen Sotua i bakgrunnen. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}
			Rustadsaga 180916.jpg\|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2018)}}
			Bysetra 170408.jpg\|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2017)}}
			</gallery>

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 15. jul. 2021 kl. 21:55

2021-07-15T21:55:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 21:55
Linje 2:		Linje 2:

	Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred\|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>		Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred\|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
			{{thumb\|Østmarkskapellet.jpg\|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2014}}
	I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon er å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.		I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon er å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.

Cnyborg: sortering

2020-10-13T08:57:40Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 08:57
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
	[[Kategori:Østmarka]]		[[Kategori:Østmarka\| ]]
	{~~7bm~~}}		{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

HHKhhk på 11. okt. 2020 kl. 20:13

2020-10-11T20:13:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2020 kl. 20:13
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
			[[Kategori:Østmarka]]
	{7bm}}		{7bm}}
	{{f1}}		{{f1}}