Østre Asak (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T06:50:27Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 06:50
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 5		\| gnr = 5
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	[[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] (gårdsnummer 5) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		[[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] (gårdsnummer 5) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:04:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:04
Linje 75:		Linje 75:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenke, kategori, tillegg

2019-02-12T07:31:08Z

Lenke, kategori, tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 07:31
Linje 50:		Linje 50:
	En [[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)\|bekkekvern]] som fantes på 1700-tallet lå ved [[Tretjernbekken (Skedsmo)\|Tretjernbekken]]. Bekken danner delet mellom Østre Asak og [[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]].		En [[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)\|bekkekvern]] som fantes på 1700-tallet lå ved [[Tretjernbekken (Skedsmo)\|Tretjernbekken]]. Bekken danner delet mellom Østre Asak og [[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]].

	I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.		I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]].

			Østre Asak hadde 10 [[birøkt\|bikuber]] i 1932.

	På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.		På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.

			Navn på noen jordteiger: Grytlia, Kristianslia, Sandjordet, Søjordet, Østenga.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 75:		Linje 78:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge på 12. feb. 2019 kl. 07:08

2019-02-12T07:08:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 07:08
Linje 51:		Linje 51:

	I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.		I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.


	På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.		På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Korr

2018-10-18T12:07:12Z

Fra gårdshistorien: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2018 kl. 12:07
Linje 46:		Linje 46:
	I 1723 er det opplyst at bonden drev fiske til husbehov i Leira. Ifølge en utkiftning i 1822 fisket han med ruser.		I 1723 er det opplyst at bonden drev fiske til husbehov i Leira. Ifølge en utkiftning i 1822 fisket han med ruser.

	Fra 1600-tallet foregikk et bruks- og ~~eierskifte både~~. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 64-73.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 64-73.

	En [[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)\|bekkekvern]] som fantes på 1700-tallet lå ved [[Tretjernbekken (Skedsmo)\|Tretjernbekken]]. Bekken danner delet mellom Østre Asak og [[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]].		En [[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)\|bekkekvern]] som fantes på 1700-tallet lå ved [[Tretjernbekken (Skedsmo)\|Tretjernbekken]]. Bekken danner delet mellom Østre Asak og [[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]].

	I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.		I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.
	På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.		På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Østre Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

2018-10-18T10:27:26Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Østre Asak | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1390-åra
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Leirsund]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 5
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

[[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]] (gårdsnummer 5) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Det er to tolkninger av navnet. [[Oluf Rygh]] forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr tordenvær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

==Fra gårdshistorien==
Middelalderkirka [[Gudleiv Asakar Kirkja]] lå på Østre Asak, men at det til opphavsgården også må iregnes alle dagens fem matrikkelgårder. Det var bonden [[Gudleif Asak]] som fikk reist kirka. Det antas at den ble bygd før 1325, og den ble benyttet i over 200 år til den brant på slutten av 1500-tallet.

Ca. 100 m NØ for kirka lå det to gravhauger som senere har blitt pløyd ned.

Som på de andre Asak-brukene er det gjort mange løsfunn her fra [[steinalderen]] til [[mellomalderen]].

De fem brukene på Asak er første gang nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra.

Fra 1585 til 1649 var bruket en fogdgård. Dvs at [[fogd|fogdene]] eller futene bodde her i sin embetsperiode.

Ifølge matrikkelen fra 1666 hadde gården en utsæd på 1 ½ tønne blandkorn, 8 tønner havre, 2 [[Leksikon:setting|settinger]] hummelkorn. Besetning var 3 hester, 10 kyr, 6 ungfe, 9 sauer. Gården hadde skog til husbehov og litt rydningsland. Omkring 1660 ble det anlagt [[Leksikon: Humle|humlehage]], og det var pålagt av myndighetene.

I [[Manntallet 1701]] og i et skifte 1765 er gården oppført som [[Leksikon: dragon|dragongård]].

I en offentlig taksering fra 1802 er Østre Asak selveiergods. Gården mangler skog og havnehage, og i 1810 har den felles havn med [[Østre Brøter (Skedsmo)|Østre Brøter]] og [[Skogvoll (Skedsmo)|Skogvoll]] på vestsida av Leira.

I 1723 er det opplyst at bonden drev fiske til husbehov i Leira. Ifølge en utkiftning i 1822 fisket han med ruser.

Fra 1600-tallet foregikk et bruks- og eierskifte både. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 64-73.

En [[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)|bekkekvern]] som fantes på 1700-tallet lå ved [[Tretjernbekken (Skedsmo)|Tretjernbekken]]. Bekken danner delet mellom Østre Asak og [[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]].

I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.
På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.

==Husmannsplasser==
To plasser er nevnt under Østre Asak i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. Til sammen har de en utsæd på 2 ½ tønne korn.

*[[Asakflaen (Skedsmo)|Asakflaen]], også kalt Flaen, er nevnt i Matrikkelforarbeidet 1723, i et livstidsfeste 1723, i skifter 1744, 1752, 1786 og 1809. Den ble matrikulert før folketellinga 1865, og oppført i matrikkelen i 1886.
*[[Fluerud (Skedsmo)|Fluerud]] nevnes i et skattemanntall i 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 i et skifte 1743, i et forlik 1780 og i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Den nevnes siste gang i folketellinga 1891 som den siste husmannsplassen på Østre Asak.
*[[Hareton (Skedsmo)|Hareton]] er nevnt i et skifte i 1801.

==Kilder og litteratur==
*Folketellingene 1865, 1875 og 1891.
*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800''. Oslo 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon|''Norsk historisk leksikon''].
*[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/41993 ''Riksantikvarens nettetsted kulturminnesok.no'']
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]