Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 14:00

2023-04-27T14:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:00
Linje 24:		Linje 24:
	*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.		*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.
	*Avtjern, Kari-Mette, "Fløtning i Bjonvassdraget", upublisert artikkel.		*Avtjern, Kari-Mette, "Fløtning i Bjonvassdraget", upublisert artikkel.
			[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 24. apr. 2023 kl. 11:29

2023-04-24T11:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Bjonevatnet 2.jpg~~\|miniatyr~~\|Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra. ~~Fotograf ukjent~~. Eier: Randsfjordmuseet]]		<onlyinclude>{{thumb\|Bjonevatnet 2.jpg\|Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra.\|Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet}}
	'''[[Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening]]''' i [[Bjoneroa]] i [[Gran kommune]] ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff.		'''[[Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening]]''' i [[Bjoneroa]] i [[Gran kommune]] ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff.

	Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark.		Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark.

	Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på [[Randsfjorden]].		Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på [[Randsfjorden]].</onlyinclude>

	Styret for Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening fikk ansvar for at fløtningen foregikk på sikreste og mest effektive måten. Det var formannen i fløterforeningen som bestemte når dammene skulle stenges og når fløtningen skulle starte. Styret tok inn betaling for fløtningen, leide inn fløtere og sørget for reparasjoner og tekniske forbedringer, som å bygge nye steinmurer og dammen.		Styret for Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening fikk ansvar for at fløtningen foregikk på sikreste og mest effektive måten. Det var formannen i fløterforeningen som bestemte når dammene skulle stenges og når fløtningen skulle starte. Styret tok inn betaling for fløtningen, leide inn fløtere og sørget for reparasjoner og tekniske forbedringer, som å bygge nye steinmurer og dammen.

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-09T12:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 12:29
Linje 24:		Linje 24:
	*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.		*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.
	*Avtjern, Kari-Mette, "Fløtning i Bjonvassdraget", upublisert artikkel.		*Avtjern, Kari-Mette, "Fløtning i Bjonvassdraget", upublisert artikkel.


	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]
Linje 31:		Linje 30:
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kat

2022-02-23T13:55:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 13:55
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Etableringer i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Tømmerfløyting]]

KMAvtjern: /* Kilder */

2021-01-12T10:42:53Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:42
Linje 23:		Linje 23:
	*Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum lydsamling, HF intervju, Intervju med Arve Sæthren.		*Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum lydsamling, HF intervju, Intervju med Arve Sæthren.
	*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.		*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.
			*Avtjern, Kari-Mette, "Fløtning i Bjonvassdraget", upublisert artikkel.

KMAvtjern: /* Kilder */

2021-01-12T10:41:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	[[~~Kategor~~:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

KMAvtjern på 12. jan. 2021 kl. 10:40

2021-01-12T10:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:40
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	[[Foreninger]]		[[Kategor:Foreninger]]

KMAvtjern: Ny side: Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra. Fotograf ukjent. Eier: Randsfjordmuseet '''Østre Bjoneelvens Felle…

2021-01-12T10:39:30Z

Ny side: miniatyr|Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra. Fotograf ukjent. Eier: Randsfjordmuseet '''Østre Bjoneelvens Felle…

Ny side

[[Fil:Bjonevatnet 2.jpg|miniatyr|Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra. Fotograf ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]
'''[[Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening]]''' i [[Bjoneroa]] i [[Gran kommune]] ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff.

Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark.

Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på [[Randsfjorden]].

Styret for Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening fikk ansvar for at fløtningen foregikk på sikreste og mest effektive måten. Det var formannen i fløterforeningen som bestemte når dammene skulle stenges og når fløtningen skulle starte. Styret tok inn betaling for fløtningen, leide inn fløtere og sørget for reparasjoner og tekniske forbedringer, som å bygge nye steinmurer og dammen.

Østre Bjonelven Fellesfløtningsforeningens ansvar begynte ved [[Dragdammen]]. Å fløte tømmeret i Draget og fram til Dragdammen var skogeiernes ansvar. Ved dammen tok fløterne over ansvaret. [[Tingelstad Almenning]] og [[Brandbu Almenning]] var de største skogeierne i fløtningsforeningen. I tillegg var det private skogeiere langs vassdraget. Men også skogeiere fra Ådalen og Lomsdalskompaniet benyttet vassdraget til fløtning.

Det var soner etter vassdraget som bestemte prisen for å få fløtet tømmer. Fløtningssatsen fra Draget til Randsfjorden var 46 øre pr m3 i 1930, 1,37 kroner pr m3 1956 og 3,05 kroner pr m3 i 1959.

Fram til 1946 ble hver enkelt fløter engasjert av foreningen. På 1930-tallet bestod mannskapet av 30-35 mann. I 1931 fikk de daglønn på åtte kroner. Etter 1946 ble fløtningen i den øverste delen av vassdraget satt ut på akkord etter anbud. Da hadde fløtningen gått med underskudd og fløtningsforeningen så at akkord ble en rimeligere løsning. Det var en akkord for Dragdammen og ned til [[Bjonvassdammen]] og en akkord på å fløte tømmeret som lå på og ved Bjonevatnet og fram til Bjonvassdammen. Anbud kom fra bygdefolk som var kjent med fløtningen her fra før. En akkord bestod som regel av 3-7 mann. Til fløtningen fra Bjonvassdammen, forbi [[Haugstjernsdammen]] og ned til Randsfjorden fortsatte foreningen å leie inn fløtere og betale dem timelønn.

Fløtningskvantumet har variert med konjunkturene, men har ligget i fra seks til tretten tusen kubikkmeter årlig fra 1930-tallet og til brøtningen sluttet i 1967. Fløtningen tok slutt i 1967 for da var det blitt rimeligere å frakte tømmer med bil.

Arkivet etter Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening befinner seg ved [[Opplandsarkivet]] avd. [[Randsfjordmuseet]], [[Hadeland Folkemuseum]].

==Kilder==
*Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, OAHF/ Østre Bjoneelvens Fellesfløtingsforening
*Randsfjordmuset, Hadeland Folkemuseum lydsamling, HF intervju, Intervju med Sverre Sørum.
*Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum lydsamling, HF intervju, Intervju med Arve Sæthren.
*Randsfjordmuseet, Kulturminneløype i Bjoneroa, 2009, upublisert.

[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Brandbu]]
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
[[Foreninger]]