Øverland (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Rettet linken til Griniveien

2023-08-30T18:26:26Z

Rettet linken til Griniveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 18:26
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	{{thumb\|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg\|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg\|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk\|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.		<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk\|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.

	===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 ===		===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 ===

PaulVIF: /* Plasser og bruk under Øverland */

2022-09-17T13:22:23Z

Plasser og bruk under Øverland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 13:22
Linje 36:		Linje 36:
	Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)\|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''.		Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)\|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''.

	Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, [[Nygård (Bærumsmarka)\|Nygård]] og [[Muren under Øverland \|Muren]]. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.		Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, [[Nygård (Bærumsmarka)\|Nygård]] og [[Muren under Øverland \|Muren]]. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta under Øverland\|Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.

	==Litteratur og eksterne lenker==		==Litteratur og eksterne lenker==

PaulVIF på 17. sep. 2022 kl. 12:50

2022-09-17T12:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 12:50
Linje 15:		Linje 15:
	\| gnr = 23		\| gnr = 23
	\| bnr =		\| bnr =
	\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01038013005722\|1865}}		\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01038013005682\|1865}} (østre)<br>{{ft-boks\|bf01038013005722\|1865}} (vestre)
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =

PaulVIF på 17. sep. 2022 kl. 12:47

2022-09-17T12:47:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 12:47
Linje 15:		Linje 15:
	\| gnr = 23		\| gnr = 23
	\| bnr =		\| bnr =
			\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01038013005722\|1865}}
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =

PaulVIF: /* Plasser og bruk under Øverland */

2022-09-17T11:55:28Z

Plasser og bruk under Øverland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 11:55
Linje 35:		Linje 35:
	Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)\|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''.		Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)\|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''.

	Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, Nygård og Muren. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.		Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, [[Nygård (Bærumsmarka)\|Nygård]] og [[Muren under Øverland \|Muren]]. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.

	==Litteratur og eksterne lenker==		==Litteratur og eksterne lenker==

Marianne Wiig: lenke

2022-08-02T08:56:10Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 08:56
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg\|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg\|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.		<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk\|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.

	===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 ===		===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 ===

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:55
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

PaulVIF på 6. okt. 2020 kl. 19:37

2020-10-06T19:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 19:37
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1356 Bekkestua		\| postnr = 1356 Bekkestua
	}}		}}
			{{thumb\|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg\|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.		<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru\|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)\|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:50:07Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:50
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 23		\| gnr = 23
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: koordinater

2019-11-18T16:56:22Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 16:56
Linje 44:		Linje 44:
	* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-259 Øverland vestre 23/2] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.		* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-259 Øverland vestre 23/2] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
			{{Artikkelkoord\|59.93256\|N\|10.56164\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]