Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-06-21T11:54:28Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 11:54
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|Blindern øvre fra Prestegårdsveien.jpg\|Gården sett fra [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]].\|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]\|1961}}		{{thumb\|Blindern øvre fra Prestegårdsveien.jpg\|Gården sett fra [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]].\|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]\|1961}}
	'''[[Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)\|Øvre Blindern]]''' (gnr 44/1) er en tidligere gård i [[Oslo kommune]], før ~~kommunesammenslåinge~~ i 1948 lå den i [[Aker kommune\|Aker]]. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].		'''[[Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)\|Øvre Blindern]]''' (gnr 44/1) er en tidligere gård i [[Oslo kommune]], før kommunesammenslåingen i 1948 lå den i [[Aker kommune\|Aker]]. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].

	== Blinderngårdene ==		== Blinderngårdene ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1) til Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)

2023-05-10T11:12:17Z

Kallrustad flyttet siden Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1) til Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 11:12
(Ingen forskjell)

Kallrustad: Øvre Blindern, ikke Blindern øvre

2023-05-10T11:11:55Z

Øvre Blindern, ikke Blindern øvre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Blindern ~~øvre~~		\| navn = Øvre Blindern
	\| bilde = Blindern øvre hovedhus.jpg		\| bilde = Blindern øvre hovedhus.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[oslo Museum]]\|1940}}		\| bildetekst = {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[oslo Museum]]\|1940}}
	\| altnavn = ~~Øvre~~ Blindern, Nordre Blindern		\| altnavn = Blindern øvre, Nordre Blindern
	\| førstnevnt = 1390-årene		\| førstnevnt = 1390-årene
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|Blindern øvre fra Prestegårdsveien.jpg\|Gården sett fra [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]].\|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]\|1961}}		{{thumb\|Blindern øvre fra Prestegårdsveien.jpg\|Gården sett fra [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]].\|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]\|1961}}
	'''[[Blindern ~~øvre~~ (Oslo gnr. 44/1)\|Blindern ~~øvre~~]]''' (gnr 44/1) er en tidligere gård i [[Oslo kommune]], før kommunesammenslåinge i 1948 lå den i [[Aker kommune\|Aker]]. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].		'''[[Øvre Blindern (Oslo gnr. 44/1)\|Øvre Blindern]]''' (gnr 44/1) er en tidligere gård i [[Oslo kommune]], før kommunesammenslåinge i 1948 lå den i [[Aker kommune\|Aker]]. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].

	== Blinderngårdene ==		== Blinderngårdene ==
	[[Blindern (gård i Oslo)\|Blinderngårdene]] ble delt allerede i [[middelalderen]]. Blindern ~~øvre~~ har gårdsnummer 44 i Oslo, mens [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Blindern ~~nedre~~]] har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]], som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.		[[Blindern (gård i Oslo)\|Blinderngårdene]] ble delt allerede i [[middelalderen]]. Øvre Blindern har gårdsnummer 44 i Oslo, mens [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]], som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.

	Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.		Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.
Linje 33:		Linje 33:
	Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701) som overtook gården i et aksjonsskjøte av 19. desember 1691. Ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.		Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701) som overtook gården i et aksjonsskjøte av 19. desember 1691. Ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

	Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]. Hun solgte ~~gården~~ i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.		Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]. Hun solgte i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.

	Etter flere eierskifter, ble parter av den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Blindern ~~nedre~~. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.		Etter flere eierskifter ble parter av den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie, og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.

	Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
	* [https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/garder/blindern-%c3%b8vre/ Blindern ~~øvre~~], [[Sogn kultur- og historielag]]		* [https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/garder/blindern-%c3%b8vre/ Øvre Blindern], [[Sogn kultur- og historielag]]

	{{Artikkelkoord\|59.93855799702644\|N\|10.722055435180664\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.93855799702644\|N\|10.722055435180664\|Ø}}

PaulVIF: /* Gjenstående bygninger */

2023-03-30T15:23:37Z

Gjenstående bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 15:23
Linje 41:		Linje 41:
	== Gjenstående bygninger ==		== Gjenstående bygninger ==
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]].\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]].\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	~~{{thumb\|Oslo Prestegårdsveien 8-8B 230321.jpg\|Damstua, to bolighus og en driftsbygning.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}~~
	I dag står følgende bygninger gjen fra det tidlugere gårdstunet:		I dag står følgende bygninger gjen fra det tidlugere gårdstunet:
	* [[Villa Eika]] fra rundt 1890, arkitekt [[Hjalmar Welhaven]] og har idag adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5. Bygningen ble oppført rundt 1890 som en del av gårdstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue. Bygningen benyttes nå som kontor for [[Studentparlamentet (UiO)\|Studentparlamentet]] og [[Velferdstinget (UiO)\|Velferdstinget]], og har tidligere vært både politimesterbolig og barnehage. Bygningen er vernet etter Plan- og bygningsloven.		* [[Villa Eika]] fra rundt 1890, arkitekt [[Hjalmar Welhaven]] og har idag adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5. Bygningen ble oppført rundt 1890 som en del av gårdstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue. Bygningen benyttes nå som kontor for [[Studentparlamentet (UiO)\|Studentparlamentet]] og [[Velferdstinget (UiO)\|Velferdstinget]], og har tidligere vært både politimesterbolig og barnehage. Bygningen er vernet etter Plan- og bygningsloven.
			{{thumb\|Oslo Prestegårdsveien 8-8B 230321.jpg\|Damstua, to bolighus og en driftsbygning.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}
	* Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B. Eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning og er oppført i [[Oslo byantikvar]]s [[Gul liste (Oslo)\|gule liste]] som bevaringsverdige.		* Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B. Eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning og er oppført i [[Oslo byantikvar]]s [[Gul liste (Oslo)\|gule liste]] som bevaringsverdige.

PaulVIF: /* Ny deling i 1701 */

2023-03-30T13:33:32Z

Ny deling i 1701

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:33
Linje 35:		Linje 35:
	Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]. Hun solgte gården i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.		Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]. Hun solgte gården i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.

	Etter flere eierskifter, ble parter av den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på ~~Nedre~~ Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.		Etter flere eierskifter, ble parter av den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Blindern nedre. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.

	Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

PaulVIF: /* Blinderngårdene */

2023-03-30T13:32:56Z

Blinderngårdene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:32
Linje 21:		Linje 21:

	== Blinderngårdene ==		== Blinderngårdene ==
	[[Blindern (gård i Oslo)\|Blinderngårdene]] ble delt allerede i [[middelalderen]]. Blindern øvre har gårdsnummer 44 i Oslo, mens [[~~Nedre~~ Blindern]] har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]], som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.		[[Blindern (gård i Oslo)\|Blinderngårdene]] ble delt allerede i [[middelalderen]]. Blindern øvre har gårdsnummer 44 i Oslo, mens [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Blindern nedre]] har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]], som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.

	Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.		Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.

PaulVIF: /* Ny deling i 1701 */

2023-03-30T13:28:53Z

Ny deling i 1701

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:28
Linje 31:		Linje 31:

	== Ny deling i 1701 ==		== Ny deling i 1701 ==
	Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701)~~, og ved~~ hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.		Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701) som overtook gården i et aksjonsskjøte av 19. desember 1691. Ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

	Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død~~, ble gården overtatt av~~ oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 ~~solgte gården~~ til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]] og gården ~~kom slik~~ i ~~bondeeie~~.		Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død i 1718 giftet Anne Cathrine Toller seg med oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) som slik overtok gården. Han solgte gården i 1745 til Karen Paulsdatter, enke etter Jon Christenssøn fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]]. Hun solgte gården i 1761 gården til sin sønn Paul Jonssøn Blinderen.

	Etter flere ~~eiere~~, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eierskifter, ble parter av den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie og flere gårdsparter ble lagt til familien eierskap, blant annet gjennom arv.

			Gårdens var i sammen families eie fram til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

	== Gjenstående bygninger ==		== Gjenstående bygninger ==

PaulVIF: /* Deling i middelalderen */

2023-03-30T13:15:22Z

Deling i middelalderen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:15
Linje 28:		Linje 28:
	Øvre Blindern er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-årene. Gården tilhørte Domkapitlet i Oslo og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], og kalt kannikegods i 1617. Etter [[reformasjonen]] kom gården under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]], mens Blindern nedre var bondegods.		Øvre Blindern er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-årene. Gården tilhørte Domkapitlet i Oslo og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], og kalt kannikegods i 1617. Etter [[reformasjonen]] kom gården under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]], mens Blindern nedre var bondegods.

	Etter at begge gårdene hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]].		Etter at begge gårdene hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til handelmann i Christiania, Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]].

	== Ny deling i 1701 ==		== Ny deling i 1701 ==

PaulVIF: /* Ny deling i 1701 */

2023-03-30T13:14:24Z

Ny deling i 1701

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:14
Linje 31:		Linje 31:

	== Ny deling i 1701 ==		== Ny deling i 1701 ==
	Neste eier ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.		Neste eier etter Christen Wittorp ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller\|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

	Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, ble gården overtatt av oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]] og gården kom slik i bondeeie.		Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, ble gården overtatt av oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]] og gården kom slik i bondeeie.

PaulVIF: Ny side: {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Blindern øvre | bilde = Blindern øvre hovedhus.jpg | bildestr = | bildetekst = {{byline|Anders Beer Wilse/os…

2023-03-30T11:26:05Z

Ny side: {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Blindern øvre | bilde = Blindern øvre hovedhus.jpg | bildestr = | bildetekst = {{byline|Anders Beer Wilse/os…

Ny side

{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Blindern øvre
| bilde = Blindern øvre hovedhus.jpg
| bildestr =
| bildetekst = {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[oslo Museum]]|1940}}
| altnavn = Øvre Blindern, Nordre Blindern
| førstnevnt = 1390-årene
| ryddet =
| sted = Oslo
| kommune = Oslo kommune
| fylke =
| gnr = 44
| bnr = 1
| bruk =
| type =
| postnr =
}}
{{thumb|Blindern øvre fra Prestegårdsveien.jpg|Gården sett fra [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]].|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]|1961}}
'''[[Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)|Blindern øvre]]''' (gnr 44/1) er en tidligere gård i [[Oslo kommune]], før kommunesammenslåinge i 1948 lå den i [[Aker kommune|Aker]]. De fleste av bygningene, herunder våningshuset, ble revet i 1961 i forbindelse med utbyggingen av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].

== Blinderngårdene ==
[[Blindern (gård i Oslo)|Blinderngårdene]] ble delt allerede i [[middelalderen]]. Blindern øvre har gårdsnummer 44 i Oslo, mens [[Nedre Blindern]] har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]], som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.

Navnet er sammensatt av «blind» og -vin (eng), og etterstavelsen tyder på at gårdene må være blant de eldste i Aker.

== Deling i middelalderen ==
Øvre Blindern er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-årene. Gården tilhørte Domkapitlet i Oslo og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], og kalt kannikegods i 1617. Etter [[reformasjonen]] kom gården under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]], mens Blindern nedre var bondegods.

Etter at begge gårdene hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]].

== Ny deling i 1701 ==
Neste eier ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller|Karen]] hver sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

Den nye eieren [[Anne Cathrine Toller]] var gift med [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, ble gården overtatt av oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]] og gården kom slik i bondeeie.

Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var gården i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) i 1999 med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39.

== Gjenstående bygninger ==
{{thumb|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg|[[Villa Eika]].|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
{{thumb|Oslo Prestegårdsveien 8-8B 230321.jpg|Damstua, to bolighus og en driftsbygning.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
I dag står følgende bygninger gjen fra det tidlugere gårdstunet:
* [[Villa Eika]] fra rundt 1890, arkitekt [[Hjalmar Welhaven]] og har idag adresse [[Problemveien (Oslo)|Problemveien]] 5. Bygningen ble oppført rundt 1890 som en del av gårdstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue. Bygningen benyttes nå som kontor for [[Studentparlamentet (UiO)|Studentparlamentet]] og [[Velferdstinget (UiO)|Velferdstinget]], og har tidligere vært både politimesterbolig og barnehage. Bygningen er vernet etter Plan- og bygningsloven.
* Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 8/8B. Eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning og er oppført i [[Oslo byantikvar]]s [[Gul liste (Oslo)|gule liste]] som bevaringsverdige.

== Kilder ==
* [https://oslobyleksikon.no/side/Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* {{Akersgårder 1947}}
* [https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/garder/blindern-%c3%b8vre/ Blindern øvre], [[Sogn kultur- og historielag]]

{{Artikkelkoord|59.93855799702644|N|10.722055435180664|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Våningshus]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
{{bm}}