Øvre Eiker kommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: utfasing av navigasjonsmal

2022-12-09T08:02:21Z

utfasing av navigasjonsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 08:02
Linje 204:		Linje 204:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	~~{{Buskerud}}~~
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Vannveiene */

2021-05-05T08:16:41Z

Vannveiene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 08:16
Linje 127:		Linje 127:
	Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet.		Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet.

	Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med D/S ~~«[[Stadshauptmand Schwartz~~]]». Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i [[1924]].		Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]]. Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i [[1924]].

	Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]].		Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]].

Kallrustad på 4. jan. 2021 kl. 11:51

2021-01-04T11:51:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 11:51
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[Drammen kommune\|Drammen]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]].		<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[Drammen kommune\|Drammen]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]].

	Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren]] og [[~~Ormåsen (Øvre Eiker)\|~~Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>		Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren]] og [[Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>

	[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.		[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.

Kallrustad: Fylkes- og kommunereformen etc.

2020-01-28T10:57:17Z

Fylkes- og kommunereformen etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 10:57
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[~~Nedre Eiker~~ kommune\|~~Nedre Eiker~~]] og [[~~Hof~~ kommune\|~~Hof~~]].		<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[Drammen kommune\|Drammen]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]].

	Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren]] og [[Ormåsen (Øvre Eiker)\|Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>		Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren]] og [[Ormåsen (Øvre Eiker)\|Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>
Linje 203:		Linje 203:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune\| ]]
			[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	{{Buskerud}}		{{Buskerud}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 13:42

2020-01-20T13:42:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:42
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker		\| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker
	\| historisknavn = Eiker		\| historisknavn = Eiker
	\| kommunenummer = ~~0624~~		\| kommunenummer = 3048
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter = [[Hokksund]]		\| administrasjonssenter = [[Hokksund]]
	\| grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]])		\| grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]])

Thorbrat: /* Energiforsyning */

2019-08-21T11:20:16Z

Energiforsyning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 11:20
Linje 22:		Linje 22:

	[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.		[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.



Linje 187:		Linje 186:
	Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.		Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.

	Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ~~bkle~~ nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]].		Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ble nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]].

	==Sosiale forhold==		==Sosiale forhold==

Bent: +lenker

2017-01-25T08:45:20Z

+lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2017 kl. 08:45
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]].		<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Sigdal kommune\|Sigdal]], [[Modum kommune\|Modum]], [[Lier kommune\|Lier]], [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]].

	Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren]] og [[Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>		Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren]] og [[Ormåsen (Øvre Eiker)\|Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>

	[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.		[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien.

Thorbrat: /* Storindustrien forsvinner (1970-1990) */

2017-01-24T14:11:30Z

Storindustrien forsvinner (1970-1990)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 14:11
Linje 103:		Linje 103:

	===Storindustrien forsvinner (1970-1990)===		===Storindustrien forsvinner (1970-1990)===
	Alt i slutten av 1960-årene ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse Fredfoss Uldvarefabrikk i 1966. Det var nedleggelsen av Vestfos Cellulosefabrik i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I 1978 ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, Skotselv Cellulosefabrik, nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss\|Holmen-Hellefos]] å overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk.		Alt i slutten av 1960-årene ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] i 1966. Det var nedleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I 1978 ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, [[Skotselv Cellulosefabrik]], nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss\|Holmen-Hellefos]] å overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk.

	På den andre siden ble det etablert ny industri i denne perioden, både større bedrifter som [[Norsk Kabelfabrikk]] og [[Loe Betong]], men også en rekke mindre verksteder og bedrifter, som for eksempel [[Kristensen Stålvare]], [[Bringebøen Trevarefabrikk]], [[Harvey Mek. Verksted]], [[Eiker Vulk]], [[Fiskum Plate & Sveiseverksted]] og [[Fiskum Bygg]]. Hver av disse bedriftene skaffet imidlertid få arbeidsplasser, og på grunn av rasjonalisering i de større bedriftene var ikke lenger industrien like avgjørende for sysselsettingen som før. Dessuten ble den nye industrien i stor grad etablert på industriområder utenfor tettstedene. Gamle industritettsteder som Vestfossen og Skotselv mistet dermed mye av det industrielle preget.		På den andre siden ble det etablert ny industri i denne perioden, både større bedrifter som [[Norsk Kabelfabrikk]] og [[Loe Betong]], men også en rekke mindre verksteder og bedrifter, som for eksempel [[Kristensen Stålvare]], [[Bringebøen Trevarefabrikk]], [[Harvey Mek. Verksted]], [[Eiker Vulk]], [[Fiskum Plate & Sveiseverksted]] og [[Fiskum Bygg]]. Hver av disse bedriftene skaffet imidlertid få arbeidsplasser, og på grunn av rasjonalisering i de større bedriftene var ikke lenger industrien like avgjørende for sysselsettingen som før. Dessuten ble den nye industrien i stor grad etablert på industriområder utenfor tettstedene. Gamle industritettsteder som Vestfossen og Skotselv mistet dermed mye av det industrielle preget.

Thorbrat: /* Etterkrigstiden (1945-1970) */

2017-01-24T14:10:16Z

Etterkrigstiden (1945-1970)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 14:10
Linje 96:		Linje 96:

	===Etterkrigstiden (1945-1970)===		===Etterkrigstiden (1945-1970)===
	De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av industriell vekst, både gjennom etablering av nye bedrifter og utvidelse av etablerte bedrifter, spesielt de tre store treforeldingsbedriftene, som alle gjennomførte en omfattende modernisering og økning av produksjonskapasiteten. De to største sagbrukene, Eker dampsag og Hokksund dampsag, fusjonerte i ~~1957og~~ samlet sin produksjon på Loesmoen.		De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av industriell vekst, både gjennom etablering av nye bedrifter og utvidelse av etablerte bedrifter, spesielt de tre store treforeldingsbedriftene, som alle gjennomførte en omfattende modernisering og økning av produksjonskapasiteten. De to største sagbrukene, Eker dampsag og Hokksund dampsag, fusjonerte i 1957 og samlet sin produksjon på Loesmoen med et sidespor til jernbanen.

	Av nye bedrifter som ble etablert i kommunen kan nevnes [[Fjerdingstad Trevarefabrikk]], som ble etablert i [[1949]] på [[Prestaker]] rett utenfor Hokksund og [[Ytong\|AS Norsk Ytong]], som i 1951 anla en lettbetongfabrikk ved [[Semsportene]] mellom Hokksund og Vestfossen. Kort etter startet [[AS Isovator]] produksjon av industrielle kjøleanlegg på Horgen, og skraphandler [[Ring Teigen]] flyttet sin virksomhet fra Skotselv til Loesmoen og startet oppbyggingen av den industrielle gjenvinningsbedriften som er blitt kjent under firmanavnet [[AS Hellik Teigen]]. En annen viktig industrietablering var [[OSO Hotwater\|OSO fabrikker]], som i 1964 flyttet produksjonen fra Oslo til [[Loesmoen]].		Av nye bedrifter som ble etablert i kommunen kan nevnes [[Fjerdingstad Trevarefabrikk]], som ble etablert i [[1949]] på [[Prestaker]] rett utenfor Hokksund og [[Ytong\|AS Norsk Ytong]], som i 1951 anla en lettbetongfabrikk ved [[Semsportene]] mellom Hokksund og Vestfossen. Kort etter startet [[AS Isovator]] produksjon av industrielle kjøleanlegg på Horgen, og skraphandler [[Ring Teigen]] flyttet sin virksomhet fra Skotselv til Loesmoen og startet oppbyggingen av den industrielle gjenvinningsbedriften som er blitt kjent under firmanavnet [[AS Hellik Teigen]]. En annen viktig industrietablering var [[OSO Hotwater\|OSO fabrikker]], som i 1964 flyttet produksjonen fra Oslo til [[Loesmoen]].

Thorbrat: /* Samferdsel og infrastruktur */

2017-01-24T14:08:44Z

Samferdsel og infrastruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 14:08
Linje 119:		Linje 119:
	Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs [[Drammensdalen]], fra munningen av [[Drammenselva]] til [[Modum]] og videre til [[Ringerike]] og [[Hallingdal]], samt vestover fra [[Drammensdalen]] via [[Fiskum]] til [[Kongsberg]], [[Numedal]] og [[Telemark]]. Kommunesenteret [[Hokksund]] har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra [[Fiskum]] langs [[Eikern]] til [[Eidsfoss]] og videre inn i [[Vestfold]].		Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs [[Drammensdalen]], fra munningen av [[Drammenselva]] til [[Modum]] og videre til [[Ringerike]] og [[Hallingdal]], samt vestover fra [[Drammensdalen]] via [[Fiskum]] til [[Kongsberg]], [[Numedal]] og [[Telemark]]. Kommunesenteret [[Hokksund]] har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra [[Fiskum]] langs [[Eikern]] til [[Eidsfoss]] og videre inn i [[Vestfold]].

	I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av [[Øvre Eiker]] mot [[~~Nummedal~~]] og fra områdene på øst-og vestsiden av [[Eikern]] mot henholdsvis [[Drammensdalen]] og mot [[Ytre Sandsvær]].		I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av [[Øvre Eiker]] mot [[Numedal]] og fra områdene på øst-og vestsiden av [[Eikern]] mot henholdsvis [[Drammensdalen]] og mot [[Ytre Sandsvær]].

	===Vannveiene===		===Vannveiene===
Linje 135:		Linje 135:
	Landets første riksvei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Hovedveiene har hatt betegnelsene [[Riksvei 10]], [[Riksvei 10\|Europavei 76]], [[Riksvei 10\|Riksvei 11]] og heter nå [[Europavei 134]].		Landets første riksvei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Hovedveiene har hatt betegnelsene [[Riksvei 10]], [[Riksvei 10\|Europavei 76]], [[Riksvei 10\|Riksvei 11]] og heter nå [[Europavei 134]].

	Etter at veitraseen ble lagt om mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] på [[1850-tallet]], gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av [[Lundebakken (Øvre Eiker)\|Lundebakken]] og [[Fiskumsletta]] på [[1920-~~tallet~~]].		Etter at veitraseen ble lagt om mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] på [[1850-tallet]], gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av [[Lundebakken (Øvre Eiker)\|Lundebakken]] og [[Fiskumsletta]] i [[1920-årene]].

	Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60-~~tallet~~.		Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60-årene.

	I [[1989]] ble det åpnet en ny strekning av denne hovedveien på sørsiden av Drammenselva fra Langebru til Nedre Eiker grense. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum.		I [[1989]] ble det åpnet en ny strekning av denne hovedveien på sørsiden av Drammenselva fra Langebru til Nedre Eiker grense. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum.

	~~På midten av 1990-tallet~~ ble denne nye traseen forlenget fra Langebru til avkjøringen til [[Vestfossen]] ved [[Skjøl]], samtidig som arbeidet med en forlengelse til [[Kongsberg]] ble påbegynt. På grunn av manglende bevilgninger ble imidlertid ikke dette prosjektet fullført før i [[2003]]. Med denne omleggingen er ingen deler av den opprinnelige traseen fra 1600-tallet lenger i bruk som gjennomfartsåre, men store deler av den gamle veien brukes fortsatt lokalt rundt Vestfossen og på Fiskum.		I 1992 ble denne nye traseen forlenget fra Langebru til avkjøringen til [[Vestfossen]] ved [[Skjøl]], samtidig som arbeidet med en forlengelse til [[Kongsberg]] ble påbegynt. På grunn av manglende bevilgninger ble imidlertid ikke dette prosjektet fullført før i [[2003]]. Med denne omleggingen er ingen deler av den opprinnelige traseen fra 1600-tallet lenger i bruk som gjennomfartsåre, men store deler av den gamle veien brukes fortsatt lokalt rundt Vestfossen og på Fiskum.

	Fra [[Hokksund]] har en annen gammel hovedvei fulgt østsiden av Drammenselva til [[Modum]]. Denne har betegnelsen [[Riksvei 35]] og er nå en del av ringforbindelsen mellom E6 og E134/E18 via [[Hønefoss]] og [[Gardermoen]]. Den har dessuten forbindelse med veiene til Hallingdal og Valdres. På 1950-tallet ble veien lagt om flere steder på Øvre Eiker og asfaltert. Den har fått gateadresse [[Ringerikveien]].		Fra [[Hokksund]] har en annen gammel hovedvei fulgt østsiden av Drammenselva til [[Modum]]. Denne har betegnelsen [[Riksvei 35]] og er nå en del av ringforbindelsen mellom E6 og E134/E18 via [[Hønefoss]] og [[Gardermoen]]. Den har dessuten forbindelse med veiene til Hallingdal og Valdres. På 1950-tallet ble veien lagt om flere steder på Øvre Eiker og asfaltert. Den har fått gateadresse [[Ringerikveien]].
Linje 147:		Linje 147:
	[[Skotselvveien]] går fra Hokksund på vestsiden av Drammenselva til [[Skotselv]] og videre til [[Haugfoss]] på Modum. Dette var tidligere en viktig hovedvei til [[Modum Blaafarveværk]]. Den brukes i dag til lokaltrafikk mellom Hokksund og Skotselv. [[Bingsveien]] går fra Skotselv sentrum gjennom [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] til [[Flesberg]] og [[Sigdal]].		[[Skotselvveien]] går fra Hokksund på vestsiden av Drammenselva til [[Skotselv]] og videre til [[Haugfoss]] på Modum. Dette var tidligere en viktig hovedvei til [[Modum Blaafarveværk]]. Den brukes i dag til lokaltrafikk mellom Hokksund og Skotselv. [[Bingsveien]] går fra Skotselv sentrum gjennom [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] til [[Flesberg]] og [[Sigdal]].

	Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til [[Nedre Eiker]]. Veien fra [[Langebru]] til [[Mjøndalen]] kalles [[Loesdalsveien]] og er en gammel ferdselsvei. Ved [[Nedbergkollen]] møter den veien gjennom [[Hornebygda]] til [[Vestfossen]], som har fått gateadresse [[Vinsvollveien]], men som fortsatt oftest blir kalt [[Horneveien]]. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om på 1920-~~tallet~~.		Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til [[Nedre Eiker]]. Veien fra [[Langebru]] til [[Mjøndalen]] kalles [[Loesdalsveien]] og er en gammel ferdselsvei. Ved [[Nedbergkollen]] møter den veien gjennom [[Hornebygda]] til [[Vestfossen]], som har fått gateadresse [[Vinsvollveien]], men som fortsatt oftest blir kalt [[Horneveien]]. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om i 1920-årene.

	Veiforbindelsen langs [[Eikern]] fra [[Vestfossen]] til [[Eidsfoss]] var lenge et omdiskutert prosjekt. Her var det opprinnelig bare en ridevei, og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. [[Eikernveien]] er i dag en del av [[Riksvei 35]]. som forbinder Øvre Eiker med nordre [[Vestfold]] og [[Tønsberg]]. På motsatt side av Eikern ble [[Hakavikveien]] anlagt i årene omkring 1920 i forbindelse med utbyggingen av [[Hakavik kraftverk]].		Veiforbindelsen langs [[Eikern]] fra [[Vestfossen]] til [[Eidsfoss]] var lenge et omdiskutert prosjekt. Her var det opprinnelig bare en ridevei, og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. [[Eikernveien]] er i dag en del av [[Riksvei 35]]. som forbinder Øvre Eiker med nordre [[Vestfold]] og [[Tønsberg]]. På motsatt side av Eikern ble [[Hakavikveien]] anlagt i årene omkring 1920 i forbindelse med utbyggingen av [[Hakavik kraftverk]].
Linje 183:		Linje 183:
	Det første skrittet mot en moderne kraftforsyning kom i [[1910]], da [[Vestfos Cellulosefabrik]] begynte å levere elektrisk kraft fra egen kraftstasjon til gatebelysning og private abonnenter i Vestfossen. I [[1912]] ble det private [[Haugsund Elektricitetsverk]] startet med [[Ullern kraftstasjon]] og leverte kraft til [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] og en del mindre industribedrifter, samt en del private abonnenter i Hokksund-området og langs ei høyspentlinje mellom Hokksund og Vestfossen.		Det første skrittet mot en moderne kraftforsyning kom i [[1910]], da [[Vestfos Cellulosefabrik]] begynte å levere elektrisk kraft fra egen kraftstasjon til gatebelysning og private abonnenter i Vestfossen. I [[1912]] ble det private [[Haugsund Elektricitetsverk]] startet med [[Ullern kraftstasjon]] og leverte kraft til [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] og en del mindre industribedrifter, samt en del private abonnenter i Hokksund-området og langs ei høyspentlinje mellom Hokksund og Vestfossen.

	[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til Haugsund elektricitetsverk, samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.		[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til [[Haugsund elektricitetsverk]], samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.

	Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.		Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.