Øvre Haug (Bærum gnr 96) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. sep. 2022 kl. 14:02

2022-09-23T14:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2022 kl. 14:02
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst = Øvre Haug sett mot nord, [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] går over tunet.{{byline\|A. Morgan OLsen/[[Bærum bibliotek]]\|2008}}		\| bildetekst = Øvre Haug sett mot nord, [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] går over tunet.{{byline\|A. Morgan OLsen/[[Bærum bibliotek]]\|2008}}
	\| altnavn = Haug		\| altnavn = Haug
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = 1345
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
Linje 15:		Linje 15:
	\| gnr = 96		\| gnr = 96
	\| bnr =		\| bnr =
	\| areal =		\| areal = Etter utparsellering:<br>110 [[dekar]] dyrket innmark, rundt 450 dekar skog
	\| bruk =		\| bruk = 210
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] 72-73		\| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] 72-73
Linje 27:		Linje 27:

	[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.

			Den hadde i de følgende en rekke ulike eiere til den i 1809 ble solgt på auksjon til Hans Christensen Dæli. I 1882 ble den overtatt av Gulline Larsdatter, senere av henns datter Karoline og svigersønn Peder M. GUriby.

	I 1826 hadde gården 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog. Rønneberg og Granholt var småbruk som ble skilt ut fra Øvre Haug. I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 gris. Han dyrket 6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker. Større deler av gårdens nordvestre del er utbygget med boliger.		I 1826 hadde gården 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog. Rønneberg og Granholt var småbruk som ble skilt ut fra Øvre Haug. I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 gris. Han dyrket 6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker. Større deler av gårdens nordvestre del er utbygget med boliger.

	Nordre Haug (bnr 4) var [[husmannsplass]] under Øvre Haug. Plassen ble også kalt Sterkestua etter Sterke-Johan. I 1876 ble [[Lommedalens Handels- og Spareforening]] startet i Sterkestua på Øvre Haug. ~~Gården~~ er delvis utparsellert til boliger.		Nordre Haug (bnr 4) var [[husmannsplass]] under Øvre Haug. Plassen ble også kalt Sterkestua etter Sterke-Johan. I 1876 ble [[Lommedalens Handels- og Spareforening]] startet i Sterkestua på Øvre Haug. Et større område nordvest for gården (området sør for [[Lommedalen Skisenter]]) er delvis utparsellert til boliger.

	~~== Eksterne lenker ==~~

			== Kilder ==
			* [[Per Otto Borgen\|Borgen, Per Otto]]: ''Asker og Bærum leksikon'', s. 570. Utg. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051808074}}.
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22202@5041=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22202@5041=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
			{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.95319639335454\|N\|10.484938402624504\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.95319639335454\|N\|10.484938402624504\|Ø}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

PaulVIF på 23. sep. 2022 kl. 13:51

2022-09-23T13:51:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2022 kl. 13:51
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Øvre Haug		\| navn = Øvre Haug
	\| bilde =		\| bilde = Haug øvre Lommedalen.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Øvre Haug sett mot nord, [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] går over tunet.{{byline\|A. Morgan OLsen/[[Bærum bibliotek]]\|2008}}
	\| altnavn = Haug		\| altnavn = Haug
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 23. sep. 2022 kl. 13:23

2022-09-23T13:23:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2022 kl. 13:23
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] 75-79		\| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] 72-73
	\| postnr = 1350 Lommedalen		\| postnr = 1350 Lommedalen
	}}		}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:45Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 96		\| gnr = 96
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 28. jul. 2019 kl. 07:26

2019-07-28T07:26:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:26
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].		'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].

	Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under [[Svartedauden]]. I 1395 var gården delt. Gården lå under [[Nesøygodset]] til 1663 da den ble solgt til Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]].		Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under [[Svartedauden]]. I 1395 var gården delt. Gården lå under [[Nesøygodset]] til 1663 da den ble solgt til [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]].

	[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.

PaulVIF på 3. mai 2018 kl. 12:03

2018-05-03T12:03:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 12:03
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn = Haug		\| altnavn = Haug
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Lommedalen		\| sted = [[Lommedalen]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]] 75-79
	\| postnr =		\| postnr = 1350 Lommedalen
	}}		}}

Kallrustad på 21. sep. 2017 kl. 10:43

2017-09-21T10:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Øvre Haug
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Haug
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 96
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].		'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].

Kallrustad på 21. sep. 2017 kl. 10:41

2017-09-21T10:41:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:

	Haug, ~~gårdsnr.~~ 96~~, Lommedalen,~~ Bærum, var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av Lommedalen.		'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].

	Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en halvgård ryddet i eldre jernalder. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under Svartedauden. I 1395 var gården delt. Gården lå under Nesøygodset til 1663 da den ble solgt til Knud Franzen på Kjørbo.		Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under [[Svartedauden]]. I 1395 var gården delt. Gården lå under [[Nesøygodset]] til 1663 da den ble solgt til Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]].

	Johan Krefting på Bærums Verk kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte Anna Krefting gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (~~bruksnr.96/~~1 og 3) til 1766.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.

	I 1826 hadde gården 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog. Rønneberg og Granholt var småbruk som ble skilt ut fra Øvre Haug. I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 gris. Han dyrket 6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker. Større deler av gårdens nordvestre del er utbygget med boliger.		I 1826 hadde gården 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog. Rønneberg og Granholt var småbruk som ble skilt ut fra Øvre Haug. I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 gris. Han dyrket 6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker. Større deler av gårdens nordvestre del er utbygget med boliger.

	Nordre Haug		Nordre Haug (bnr 4) var [[husmannsplass]] under Øvre Haug. Plassen ble også kalt Sterkestua etter Sterke-Johan. I 1876 ble [[Lommedalens Handels- og Spareforening]] startet i Sterkestua på Øvre Haug. Gården er delvis utparsellert til boliger.

	~~Bruksnr~~. ~~96/4 var husmannsplass under Øvre Haug~~. ~~Plassen ble også kalt Sterkestua etter Sterke-Johan~~. ~~I 1876 ble Lommedalens Handels- og Spareforening startet i Sterkestua på Øvre Haug~~. ~~Gården er delvis utparsellert til boliger~~.		== Eksterne lenker ==

			*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22202@5041=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]

	{{artikkelkoord\|59.95319639335454\|N\|10.484938402624504\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.95319639335454\|N\|10.484938402624504\|Ø}}

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-09-21T10:32:35Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Haug, gårdsnr. 96, Lommedalen, Bærum, var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av Lommedalen.

Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en halvgård ryddet i eldre jernalder. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under Svartedauden. I 1395 var gården delt. Gården lå under Nesøygodset til 1663 da den ble solgt til Knud Franzen på Kjørbo.

Johan Krefting på Bærums Verk kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte Anna Krefting gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bruksnr.96/1 og 3) til 1766.

I 1826 hadde gården 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Utsæden var 6 tønner korn og 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog. Rønneberg og Granholt var småbruk som ble skilt ut fra Øvre Haug. I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 gris. Han dyrket 6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker. Større deler av gårdens nordvestre del er utbygget med boliger.

Nordre Haug

Bruksnr. 96/4 var husmannsplass under Øvre Haug. Plassen ble også kalt Sterkestua etter Sterke-Johan. I 1876 ble Lommedalens Handels- og Spareforening startet i Sterkestua på Øvre Haug. Gården er delvis utparsellert til boliger.

{{artikkelkoord|59.95319639335454|N|10.484938402624504|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:26
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].		'''[[Øvre Haug (Bærum gnr 96)\|Øvre Haug]]''', gnr 96 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en sentrumsgård for bosettingen i nedre del av [[Lommedalen]].

	Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under [[Svartedauden]]. I 1395 var gården delt. Gården lå under [[Nesøygodset]] til 1663 da den ble solgt til Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]].		Det naturgitte navnet sier oss at gården var av de eldste i området. Den var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Det antas at Øvre Haug, lik de øvrige gårdene i Lommedalen, ble avfolket under [[Svartedauden]]. I 1395 var gården delt. Gården lå under [[Nesøygodset]] til 1663 da den ble solgt til [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]].

	[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1674 Øvre Haug fra Fransens konkursbo. Gården lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Kristen Halsteinson fikk kjøpt den. I 1750 kjøpte [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]] gården tilbake til Bærums Verk, som beholdt Øvre Haug (bnr 1 og 3) til 1766.