Øvrebyen (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

ArveU på 5. jan. 2026 kl. 09:58

2026-01-05T09:58:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 09:58
Linje 9:		Linje 9:
	[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] (Mathesongården) er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.		[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] (Mathesongården) er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.

	Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[~~Rolighed~~ (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].		Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed_(Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].

Per tore: Gjort en tilføyelse om Vinger leir (Leiren) og lagt inn lenke til aktuell litteratur.

2023-05-29T18:47:04Z

Gjort en tilføyelse om Vinger leir (Leiren) og lagt inn lenke til aktuell litteratur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]''' er navnet på den eldste og vernede bydelen i [[Kongsvinger]] som allerede i 1966 ble regulert som spesialområde bevaring; faktisk det første i landet.		'''[[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]''' er navnet på den eldste og vernede bydelen i [[Kongsvinger]] som allerede i 1966 ble regulert som spesialområde bevaring; faktisk det første i landet.

	Som følge av den spente situasjonen mellom [[Sverige]] og [[Danmark]] på 1600-tallet ble det reist en forsvarslinje av festninger fra [[København]] i sør til [[Trondheim]] i nord. I 1682 ble [[Kongsvinger festning]] etablert, og utover 1700-tallet oppsto det et aktivt og livskraftig samfunn på utsiden av det militære anlegget.		Som følge av den spente situasjonen mellom [[Sverige]] og [[Danmark]] på 1600-tallet ble det reist en forsvarslinje av festninger fra [[København]] i sør til [[Trondheim]] i nord. I 1682 ble [[Kongsvinger festning]] etablert, og utover 1700-tallet oppsto det et aktivt og livskraftig samfunn på utsiden av det militære anlegget og ble omtalt som [[Vinger leir]] eller bare Leiren.

	Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].		Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].

	[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.		[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] (Mathesongården) er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.

	Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].		Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].
Linje 21:		Linje 21:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			*Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.
	* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie : ~~festningen~~ og ~~leiren~~ 1682-1720''. Utg. Kongsvinger/Vinger historielag. 2005. 216 s. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~

	==Kilder==		==Kilder==

Per tore: Lagt inn henvisning til aktuell litteratur.

2023-05-29T18:31:33Z

Lagt inn henvisning til aktuell litteratur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:31
Linje 20:		Linje 20:
	</gallery>		</gallery>

			== Litteratur ==

			* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie : festningen og leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger/Vinger historielag. 2005. 216 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 01:40

2022-01-28T01:40:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 01:40
Linje 17:		Linje 17:
	OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	OvrebyenKongsvinger06.jpg\|Parti fra Festningsgata sett mot sør. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger06.jpg\|Parti fra Festningsgata sett mot sør. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			OvrebyenKongsvinger07.jpg\|Storgata 114 ligger på hjørnet av Vollgata. Vi skimter Aamodtgården i bakgrunnen til venste. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 01:26

2022-01-28T01:26:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 01:26
Linje 16:		Linje 16:
	OvrebyenKongsvinger05.jpg\|Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell sentralt i bildet. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger05.jpg\|Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell sentralt i bildet. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			OvrebyenKongsvinger06.jpg\|Parti fra Festningsgata sett mot sør. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	</gallery>		</gallery>


	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 01:21

2022-01-28T01:21:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 01:21
Linje 6:		Linje 6:

	Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].		Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].

			[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.

	Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].		Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 00:58

2022-01-28T00:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 00:58
Linje 12:		Linje 12:
	<gallery>		<gallery>
	OvrebyenKongsvinger02.jpg\|Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger02.jpg\|Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	OvrebyenKongsvinger05.jpg\|Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell ~~til høyre~~. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger05.jpg\|Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell sentralt i bildet. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 00:58

2022-01-28T00:58:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 00:58
Linje 12:		Linje 12:
	<gallery>		<gallery>
	OvrebyenKongsvinger02.jpg\|Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger02.jpg\|Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	~~OvrebyenKongsvinger03~~.jpg\|Parti fra ~~den øvre delen av Storgata, sett mot sør~~. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger05.jpg\|Parti fra Jonas Lies gate med gamle Kongsvinger hotell til høyre. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 28. jan. 2022 kl. 00:54

2022-01-28T00:54:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 00:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|OvrebyenKongsvinger01.jpg\|Parti fra Løkkegata.\|[[Leif-Harald Ruud]] (2022)}}

	'''[[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]''' er navnet på den eldste og vernede bydelen i [[Kongsvinger]] som allerede i 1966 ble regulert som spesialområde bevaring; faktisk det første i landet.		'''[[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]]''' er navnet på den eldste og vernede bydelen i [[Kongsvinger]] som allerede i 1966 ble regulert som spesialområde bevaring; faktisk det første i landet.

Linje 6:		Linje 8:

	Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].		Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].


			<gallery>
			OvrebyenKongsvinger02.jpg\|Parti fra Storgata mellom Løkkegata og Vollgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			OvrebyenKongsvinger03.jpg\|Parti fra den øvre delen av Storgata, sett mot sør. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			OvrebyenKongsvinger04.jpg\|Krysset Storgata/Alfs gate. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 27. jan. 2022 kl. 21:32

2022-01-27T21:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 21:32
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Bydeler]]		[[Kategori:Bydeler]]
	[[Kategori:~~Bevaringsområder~~]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 01:21
Linje 6:		Linje 6:

	Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].		Bebyggelsen består for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Gatenettet er rektangulært og opptegnet av den luxembourgske adelsmannen [[Johan Caspar de Cicignon]], som også tegnet opp en ny gateplan for Trondheim. Sørgrensen for bevaringsområdet, og dermed bydelen, befinner seg i overgangen mellom [[Øvre Langelandsveg (Kongsvinger)\|Øvre Langelandsveg]], [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og [[Vestre Solørveg (Kongsvinger)\|Vestre Solørveg]].

			[[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]], [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]], [[Herudgården (Kongsvinger)\|Herudgården]], [[Herdahlsalen (Kongsvinger)\|Herdahlsalen]] og [[Hultgrengården (Kongsvinger)\|Hultgrengården]] er eksempler på bygninger som omfattes av verneplanen for bydelen.

	Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].		Forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham. [[Dagny Juel]] bodde også i Øvrebyen, og barndomshjemmet hennes, [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]], huser nå [[Kvinnemuseet]].