Øystein Magnusson - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T11:11:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:27:51Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:27
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[~~kategori~~:Personer ~~fra~~ Bergen kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]

Cnyborg: lenkeretting

2013-01-05T20:11:15Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2013 kl. 20:11
Linje 25:		Linje 25:
	I ettertiden har Øysteins Magnusson, på tross av at han var konge i hele tyve år, blitt stående i skyggen av halvbroren Sigurd Jorsalfare. Han deltok i liten grad i krigshandlinger, og nevnes derfor mindre enn mange andre fra perioden i sagaene. Det finnes ingen bevarte dokumenter fra rikets styre ennå, og det er først og fremst der man finner spor etter den mer fredelige siden ved kongegjerningen. I sagaene blir det trukket kontraster mellom de to, krigerkongen Sigurd som dro på [[korstog]] og fredskongen Øystein. Særlig [[Snorre Sturlasson]] gjør dette, og Øystein kommer godt ut av sammenligningen. Sigurd «slaktet blåmenn til fanden», men viktigere var det at Øystein bygde landet. Han får æren for å reise kirker, bygge havneanlegg og trygge skipsleia. Snorre forteller også at Øystein fikk lagt [[Jemtland]] under Norge. For å oppnå dette skal han ha brukt diplomati og gaver. Andre kilder forteller at Jemtland først kom under Norge under [[Sverre Sigurdsson]], så Snorres påstander her stemmer ikke med virkeligheten.		I ettertiden har Øysteins Magnusson, på tross av at han var konge i hele tyve år, blitt stående i skyggen av halvbroren Sigurd Jorsalfare. Han deltok i liten grad i krigshandlinger, og nevnes derfor mindre enn mange andre fra perioden i sagaene. Det finnes ingen bevarte dokumenter fra rikets styre ennå, og det er først og fremst der man finner spor etter den mer fredelige siden ved kongegjerningen. I sagaene blir det trukket kontraster mellom de to, krigerkongen Sigurd som dro på [[korstog]] og fredskongen Øystein. Særlig [[Snorre Sturlasson]] gjør dette, og Øystein kommer godt ut av sammenligningen. Sigurd «slaktet blåmenn til fanden», men viktigere var det at Øystein bygde landet. Han får æren for å reise kirker, bygge havneanlegg og trygge skipsleia. Snorre forteller også at Øystein fikk lagt [[Jemtland]] under Norge. For å oppnå dette skal han ha brukt diplomati og gaver. Andre kilder forteller at Jemtland først kom under Norge under [[Sverre Sigurdsson]], så Snorres påstander her stemmer ikke med virkeligheten.

	Øysteins byggevirksomhet ser ut til å særlig ha vært konsentrert i [[Bergen]]. Sagaene oppgir [[Olav Kyrre]] (1067–1093) som denne byens grunnlegger, men mye tyder på at det var Øystein som fikk byen til å vokse seg sterk. Kongssetet ble flyttet fra [[Alrekstad]] til [[Holmen ~~(Bergen)~~\|Holmen]] i hans tid, og hallen han lot bygge der var ifølge Snorre den flotteste trebygningen i landet. Han lot også reise [[Nikolaikirken (Bergen)\|Nikolaikirken]] som sognekirke, og ikke minst grunnla han [[Munkeliv kloster]] og ga det store eiendommer. Et portrett av ham, et hode i marmor, er bevart fra klosteret. Det har innskriften Eystein Rex, og er datert til noe før midten av 1100-tallet, altså en tid etter hans død. Hans byggevirksomhet i Bergen sammenfaller med det kildene forteller om at handelen med [[tørrfisk]] var i gang, og at Bergen var et knutepunkt i denne. Kildene knytter ham også til [[lofotfisket]]. Rettarboten fra de tre kongene skattla fiske i [[Vågan]], forøvrig en moderat skatt på fem fisk til kongen fra hver mann, og Øystein skal ha latt bygge ei kirke der oppe.		Øysteins byggevirksomhet ser ut til å særlig ha vært konsentrert i [[Bergen]]. Sagaene oppgir [[Olav Kyrre]] (1067–1093) som denne byens grunnlegger, men mye tyder på at det var Øystein som fikk byen til å vokse seg sterk. Kongssetet ble flyttet fra [[Alrekstad]] til [[Holmen kongsgård\|Holmen]] i hans tid, og hallen han lot bygge der var ifølge Snorre den flotteste trebygningen i landet. Han lot også reise [[Nikolaikirken (Bergen)\|Nikolaikirken]] som sognekirke, og ikke minst grunnla han [[Munkeliv kloster]] og ga det store eiendommer. Et portrett av ham, et hode i marmor, er bevart fra klosteret. Det har innskriften Eystein Rex, og er datert til noe før midten av 1100-tallet, altså en tid etter hans død. Hans byggevirksomhet i Bergen sammenfaller med det kildene forteller om at handelen med [[tørrfisk]] var i gang, og at Bergen var et knutepunkt i denne. Kildene knytter ham også til [[lofotfisket]]. Rettarboten fra de tre kongene skattla fiske i [[Vågan]], forøvrig en moderat skatt på fem fisk til kongen fra hver mann, og Øystein skal ha latt bygge ei kirke der oppe.

	Ved [[Agdenes]], i innseilinga til [[Trondheimsfjorden]], lot han anlegge ei hav. Arkeologiske spor der kan dateres til Øysteins tid.		Ved [[Agdenes]], i innseilinga til [[Trondheimsfjorden]], lot han anlegge ei hav. Arkeologiske spor der kan dateres til Øysteins tid.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Øystein I Magnusson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid =[[1...

2013-01-05T20:06:07Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Øystein I Magnusson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid =[[1...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Øystein I Magnusson
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid =[[1103]]–[[1123]]
| valgspråk =
| fødselsnavn = Øystein Magnusson
| fødselsdato = ca. [[1088]]
| fødested =
| bortgang = [[29. august]] [[1123]]
| dødssted = [[Hustad (Fræna)|Hustad]] i [[Fræna]]
| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne av lav ætt
| ektefelle = [[Ingebjørg Guttormsdatter]]
| barn = [[Maria Øysteinsdotter]]
}}
'''Øystein I Magnusson''' (født ca. [[1088]], død [[29. august]] [[1123]] på [[Hustad (Fræna)|Hustad]] i [[Fræna]]) var konge av Norge fra [[1103]] til sin død i 1123. Han var medkonge sammen med sine to halvbrødre [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]] (ca. 1089–1130) og [[Olav Magnusson|Olav]] (ca. 1100–1115) Magnussønner.

Øystein var sønn av kong [[Magnus Berrføtt|Magnus III Olavsson]], kalt Magnus Berrføtt (1073–1103). Moren var en ukjent lavættet kvinne. I tillegg til halvbrødrene Sigurd og Olav hevdet også [[Harald Gille]] (ca. 1102–1136) og [[Sigurd Slembe]] (død [[1139]]) at Magnus Berrføtt var deres far; i begge tilfeller er farskapet mulig, men svært usikkert. Han giftet seg med [[Ingebjørg Guttormsdotter]], og de fikk datteren [[Maria Øysteinsdotter]], som i sin tur ble mor til tronkreveren [[Olav Gudbrandsson Ugjæva]].

Sigurd og Øystein var nesten jevnaldrende, og Olav var den eldste. De var reelle samkonger, mens Olav bare var rundt tre år gammel da han fikk kongsnavn, og han døde også bare rundt femten år gammel. Olav nevnes derfor ikke som konge annet enn i navnet. Man vet at Øystein og Sigurd tidlig i sitt styre ga en [[rettarbot]] som skaffet inn en del avgifter knyttet til det danske riket i Norge [[1030]]–[[1035]], og at dette gjorde dem populære. Det ser ikke ut til at de delte riket mellom seg; de regjerte sammen, uten at det var noen faste grenser. Det man vet er at Sigurd skal ha vært mest i [[Viken]] mens Øystein holdt seg på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]] de første årene.

I ettertiden har Øysteins Magnusson, på tross av at han var konge i hele tyve år, blitt stående i skyggen av halvbroren Sigurd Jorsalfare. Han deltok i liten grad i krigshandlinger, og nevnes derfor mindre enn mange andre fra perioden i sagaene. Det finnes ingen bevarte dokumenter fra rikets styre ennå, og det er først og fremst der man finner spor etter den mer fredelige siden ved kongegjerningen. I sagaene blir det trukket kontraster mellom de to, krigerkongen Sigurd som dro på [[korstog]] og fredskongen Øystein. Særlig [[Snorre Sturlasson]] gjør dette, og Øystein kommer godt ut av sammenligningen. Sigurd «slaktet blåmenn til fanden», men viktigere var det at Øystein bygde landet. Han får æren for å reise kirker, bygge havneanlegg og trygge skipsleia. Snorre forteller også at Øystein fikk lagt [[Jemtland]] under Norge. For å oppnå dette skal han ha brukt diplomati og gaver. Andre kilder forteller at Jemtland først kom under Norge under [[Sverre Sigurdsson]], så Snorres påstander her stemmer ikke med virkeligheten.

Øysteins byggevirksomhet ser ut til å særlig ha vært konsentrert i [[Bergen]]. Sagaene oppgir [[Olav Kyrre]] (1067–1093) som denne byens grunnlegger, men mye tyder på at det var Øystein som fikk byen til å vokse seg sterk. Kongssetet ble flyttet fra [[Alrekstad]] til [[Holmen (Bergen)|Holmen]] i hans tid, og hallen han lot bygge der var ifølge Snorre den flotteste trebygningen i landet. Han lot også reise [[Nikolaikirken (Bergen)|Nikolaikirken]] som sognekirke, og ikke minst grunnla han [[Munkeliv kloster]] og ga det store eiendommer. Et portrett av ham, et hode i marmor, er bevart fra klosteret. Det har innskriften Eystein Rex, og er datert til noe før midten av 1100-tallet, altså en tid etter hans død. Hans byggevirksomhet i Bergen sammenfaller med det kildene forteller om at handelen med [[tørrfisk]] var i gang, og at Bergen var et knutepunkt i denne. Kildene knytter ham også til [[lofotfisket]]. Rettarboten fra de tre kongene skattla fiske i [[Vågan]], forøvrig en moderat skatt på fem fisk til kongen fra hver mann, og Øystein skal ha latt bygge ei kirke der oppe.

Ved [[Agdenes]], i innseilinga til [[Trondheimsfjorden]], lot han anlegge ei hav. Arkeologiske spor der kan dateres til Øysteins tid.

I [[1123]] døde Øystein av sykdom på [[Hustad (Fræna)|Hustad]] i [[Fræna]]. Sigurd Jorsalfare ble da sittende som enekonge til han også døde i [[1130]]. Samkongedømmet mellom Øystein og Sigurd (og Olav, selv om han ikke var en deltagende part) var det siste fredelige samkongedømme på lang tid, for etter Sigurds død begynte [[borgerkrigstida]].

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Øystein_1_Magnusson/utdypning Øystein I Magnusson] i ''Norsk biografisk leksikon''

[[Kategori:Norges monarker]]
[[kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]