-stierne - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Eksterne ressurser */

2019-10-29T10:21:16Z

Eksterne ressurser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 10:21
Linje 191:		Linje 191:
	* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]		* Riddarhuset (Finland): [http://www.riddarhuset.fi/svenska/atter_och_vapen Ätter och vapen]
	* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]		* Riddarhuset (Sverige): [https://www.riddarhuset.se/organisation/attedatabas/atte-och-vapendatabas Ätte- och vapendatabas]

	~~{{Trenger kildereferanser}}~~

	[[Kategori:Personnavn]]		[[Kategori:Personnavn]]

PaulVIF: /* Historie */

2019-09-20T19:58:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:58
Linje 45:		Linje 45:
	Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.		Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

	Mellom [[~~reformasjon~~]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].		Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].

	Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].		Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 08:48

2018-05-01T08:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 08:48
Linje 79:		Linje 79:
	* [[Skraggenstjerna]]		* [[Skraggenstjerna]]
	* Sortenstierne<sup>DK</sup>		* Sortenstierne<sup>DK</sup>
	* Tavaststjerna		* [[Tavaststjerna]]
	* [[Tordenstierne]] o.l.		* [[Tordenstierne]] o.l.
	</div>		</div>

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 08:45

2018-05-01T08:45:46Z

@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 * [[Tordenstierne]] o.l.
 </div>
 === Sverige og Finland ===

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 08:45

2018-05-01T08:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 08:45
Linje 73:		Linje 73:
	* [[Løvenstierne]] o.l. (også ''de Løwenstierne'')		* [[Løvenstierne]] o.l. (også ''de Løwenstierne'')
	* [[Morgenstierne]] o.l. (også ''von Munthe af Morgenstierne'')		* [[Morgenstierne]] o.l. (også ''von Munthe af Morgenstierne'')
			* [[Månestjerne]]
	* [[Nachtstern]]		* [[Nachtstern]]
	* [[Nordenstjerne]] o.l. (også ''Martinsen de Nordenstjerne'')		* [[Nordenstjerne]] o.l. (også ''Martinsen de Nordenstjerne'')

Andreas Mar-Nor på 24. apr. 2018 kl. 13:53

2018-04-24T13:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 13:53
Linje 55:		Linje 55:
	== Liste over slektsnavn ==		== Liste over slektsnavn ==
	=== Norge og Danmark ===		=== Norge og Danmark ===
	Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i [[Norge]] og i [[Danmark]].		Følgende liste viser alle slektsnavn som har funnes hos bofaste mennesker i [[Norge]] og i [[Danmark]]. Listen rommer ikke samtlige svenske navn i Norge mellom [[1814]] og [[1905]], blant andre Björnstjerna (grev Mörners svigerfar), Eckenstjerna og Oxenstierna.

	<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">		<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">
	* Aftenstierne		* Aftenstierne
	* Ankerstjerne		* Ankerstjerne
	* Borgenstjerna		* [[Bergenstjerna]]
			* [[Borgenstjerna]]
	* [[Falkenstjerne]] o.l.		* [[Falkenstjerne]] o.l.
	* [[Gyldenstierne]] o.l. (også ''de Gyldenstjerne'')		* [[Gyldenstierne]] o.l. (også ''de Gyldenstjerne'')

Andreas Mar-Nor på 15. des. 2017 kl. 06:42

2017-12-15T06:42:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 06:42
Linje 200:		Linje 200:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Bjønnes et al. 2010}}		* {{Bjønnes et al. 2010}}
	* ~~[[Astrid~~ Stedje~~\|Stedje, Astrid]]: ''Deutsche Sprache gestern und heute''~~ 2007~~. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 9783770545063~~		* {{Stedje 2007}}

	== Eksterne ressurser ==		== Eksterne ressurser ==

Andreas Mar-Nor på 26. nov. 2017 kl. 12:15

2017-11-26T12:15:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2017 kl. 12:15
Linje 49:		Linje 49:
	Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].		Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne\|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)\|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)\|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)\|Claus Nordstierne]].

	Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. ~~Disse~~ har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].		Med svensk innvandring på [[1800-tallet]] og senere kom en rekke nye slektsnavn av dette slaget til Norge. De har ofte endelsen -stierna og -stjerna, for eksempel i [[Falkenstjerna]].

	Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen\|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.		Etter at [[Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen\|utestengelse av jøder]] i [[1851]] ble fjernet, kom Norge til å få en jødisk befolkningsgruppe, ikke minst tyskspråklige [[jøde]]r<ref name="Stedje 2007 p 131"/> som var innvandret eller flyktet fra områder som [[Tyskland]], [[Polen]] og [[Baltikum]]. I kontinentale Europa var jøder lenge forvist til jordløshet: i mangel på eiendom tydde flere til billedlige slektsnavn som [[Hammerschlag]] (hammerslag), [[Rothschild]] (rødt skjold), [[Lewenstein]] (løvesten), [[Goldstein]] (gullsten) og [[Nachtstern]] (nattestjerne). Sistnevnt slektsnavn kom tidlig på [[1900-tallet]] til Norge med [[Moritz Nachtstern]]s foreldre.

Andreas Mar-Nor på 26. nov. 2017 kl. 10:10

2017-11-26T10:10:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2017 kl. 10:10
Linje 41:		Linje 41:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.		[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet [[Gyldenstierne]] etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.

	Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.		Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.

Andreas Mar-Nor på 26. nov. 2017 kl. 10:09

2017-11-26T10:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2017 kl. 10:09
Linje 41:		Linje 41:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå ~~bakgrunn~~. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.		[[Christian II]] til [[Danmark]] [[Forordning\|forordnet]] i [[1526]] at [[adel]]en skulle ta seg faste [[slektsnavn]] i tillegg til [[patronym]]ikon. [[Riksråd]] Henrik Knudsen til Restrups slekt valgte navnet Gyldenstierne etter sitt [[våpenskjold]], som viser en sjutakket gull stjerne på blå bunn. Henriks sønn [[Knud Gyldenstierne (biskop)\|Knud Henriksen]] skrev seg vel å merke først for ''von Stern'', men sluttet seg deretter til navnet som den øvrige slekten hadde valgt.

	Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.		Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.