17. mai i Lindesnes - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jan. 2023 kl. 13:42

2023-01-02T13:42:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 13:42
Linje 85:		Linje 85:
	== Kristiansand 1945 ==		== Kristiansand 1945 ==
	I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V\|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.		I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V\|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.
	På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra ~~tyskland~~ kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.		På den tiden var jo også [[De hvite bussene]] med fanger fra Tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.

	----------		----------

Magnus Aukland: Legger til intern-lenke

2019-03-24T23:49:26Z

Legger til intern-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2019 kl. 23:49
Linje 60:		Linje 60:

	== Vigmostad ==		== Vigmostad ==
	{{thumb\|17mai-Vigmostad.jpg\|17. mai tog ved kirka i Vigmostad. Flaggbærer Karl Johan Tryland. Sverre Aukland foran til høyre.\|Lindesnes bygdemuseum}}		{{thumb\|17mai-Vigmostad.jpg\|17. mai tog ved kirka i Vigmostad. Flaggbærer Karl Johan Tryland. [[Sverre Aukland]] foran til høyre.\|Lindesnes bygdemuseum}}
	I Vigmostad har de faktisk ganske lang tradisjon på 17. mai feiring. Allerede før århundreskiftet, ble det feiret 17. mai.		I Vigmostad har de faktisk ganske lang tradisjon på 17. mai feiring. Allerede før århundreskiftet, ble det feiret 17. mai.

Linje 93:		Linje 93:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:grunnlovsdagen]]		[[Kategori:grunnlovsdagen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-16T17:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 17:14
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:grunnlovsdagen]]		[[Kategori:grunnlovsdagen]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Vigeland */

2017-12-07T07:21:08Z

Vigeland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 07:21
Linje 19:		Linje 19:
	== Vigeland ==		== Vigeland ==
	{{thumb\|17mai-Vigeland-Lindesnes.jpg\|17. mai toget over Vigelandsbrua på slutten av 1940-tallet.\|Lindesnes bygdemuseum}}		{{thumb\|17mai-Vigeland-Lindesnes.jpg\|17. mai toget over Vigelandsbrua på slutten av 1940-tallet.\|Lindesnes bygdemuseum}}
	På Vigeland samlet folk seg på den gamle idrettsplassen i Hestehaven — der hvor barnehagen nå ligger. Der ble det feiret med sang, taler og leker. Lekene var noe av det samme som de har i dag — hopping i striesekk, kappløp med egg i ei skje og ellers forskjellige friidrettsøvelser. Hansa-brusen på flasker med patentlokk, var den store smaksopplevelsen for barna. Og så var det håpet om en så pass varm dag at jentene kunne kaste strikkestrømpene, og gå med bare legger.		På [[Vigeland]] samlet folk seg på den gamle idrettsplassen i Hestehaven — der hvor barnehagen nå ligger. Der ble det feiret med sang, taler og leker. Lekene var noe av det samme som de har i dag — hopping i striesekk, kappløp med egg i ei skje og ellers forskjellige friidrettsøvelser. Hansa-brusen på flasker med patentlokk, var den store smaksopplevelsen for barna. Og så var det håpet om en så pass varm dag at jentene kunne kaste strikkestrømpene, og gå med bare legger.

	Under krigen var det heller ikke der så mye feiring, men Kenneth Skofteland husker en hest med ei møkkjerre som gikk foran i et 17. mai-tog. I kjerra satt en mann og spilte trekkspill. Han mener også å huske at skolen på Bustad hadde tur til Drøpta 17. mai 1940. Der oppe så de båter ute på sjøen som de mente var krigsskip. Men ingen kunne høre dem der oppe om de sang nasjonalsanger, så der var de temmelig trygge.		Under krigen var det heller ikke der så mye feiring, men Kenneth Skofteland husker en hest med ei møkkjerre som gikk foran i et 17. mai-tog. I kjerra satt en mann og spilte trekkspill. Han mener også å huske at skolen på Bustad hadde tur til Drøpta 17. mai 1940. Der oppe så de båter ute på sjøen som de mente var krigsskip. Men ingen kunne høre dem der oppe om de sang nasjonalsanger, så der var de temmelig trygge.

Dagtho: /* Vigeland */

2017-12-06T20:51:21Z

Vigeland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 20:51
Linje 24:		Linje 24:

	Søren Brandsnes mener å huske et bilde av et 17. mai-tog over Vigelandsbrua, og det skulle være under krigen. Det måtte være temmelig dristig å gå i tog der i sentrum, siden alt som hadde med det nasjonale og norske, var forbudt.		Søren Brandsnes mener å huske et bilde av et 17. mai-tog over Vigelandsbrua, og det skulle være under krigen. Det måtte være temmelig dristig å gå i tog der i sentrum, siden alt som hadde med det nasjonale og norske, var forbudt.


	En annen ting som har lang tradisjon på Vigeland, er Reveljen. Den første tiden da den gikk, var det nesten bare lastebiler som kjørte. Det var før krigen, så andre biler fantes det lite av. Men lastebilene var fint pyntet med bjørkelauv, og så stablet de opp folk på lasteplanet. Asbjørn Vigeland dro til husmorskolen og fylte opp sin bil der. Martin Støle var også ute med sin lastebil. Der lastet de på noen store tønner som de slo på. Det gav skikkelig lyd.		En annen ting som har lang tradisjon på Vigeland, er Reveljen. Den første tiden da den gikk, var det nesten bare lastebiler som kjørte. Det var før krigen, så andre biler fantes det lite av. Men lastebilene var fint pyntet med bjørkelauv, og så stablet de opp folk på lasteplanet. Asbjørn Vigeland dro til husmorskolen og fylte opp sin bil der. Martin Støle var også ute med sin lastebil. Der lastet de på noen store tønner som de slo på. Det gav skikkelig lyd.
	De dro fra Vigeland kl. 7 om morgenen, og kjørte oppover dalen på østsiden av elva — over Melhusbrua og nedover igjen på den andre siden. Så dro de videre utover mot Snig, forbi Lonestrand og ut til Lona. Der var det greit å snu ved å kjøre inn den ene vegen og ut igjen den andre. Denne tradisjonen har vel holdt seg helt til i dag.		De dro fra Vigeland kl. 7 om morgenen, og kjørte oppover dalen på østsiden av elva — over Melhusbrua og nedover igjen på den andre siden. Så dro de videre utover mot Snig, forbi Lonestrand og ut til Lona. Der var det greit å snu ved å kjøre inn den ene vegen og ut igjen den andre. Denne tradisjonen har vel holdt seg helt til i dag.

	Olaf Herstøl husket at han vant 1. premie i høydehopp på 17. mai på Vigeland i 1914. Noe han ble premiert for med en flott sølvkniv.<ref>I Tarald og Elias Louens rike, s. 101</ref>		Olaf Herstøl husket at han vant 1. premie i høydehopp på 17. mai på Vigeland i 1914. Noe han ble premiert for med en flott sølvkniv.<ref>I Tarald og Elias Louens rike, s. 101.</ref>

	== Goksem ==		== Goksem ==

RolfSteinar: Fjerner revisjon 974545 av Special:Contributions/RolfSteinar (Brukersamtale:RolfSteinar)

2017-12-06T18:28:34Z

Fjerner revisjon 974545 av Special:Contributions/RolfSteinar (Brukersamtale:RolfSteinar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 18:28
Linje 85:		Linje 85:

	== Kristiansand 1945 ==		== Kristiansand 1945 ==
	I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.		I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V\|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.
	På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.		På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.

RolfSteinar på 6. des. 2017 kl. 18:26

2017-12-06T18:26:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 18:26
Linje 85:		Linje 85:

	== Kristiansand 1945 ==		== Kristiansand 1945 ==
	I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V\|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.		I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.
	På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.		På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.

Cnyborg: /* Kristiansand 1945 */

2017-12-06T08:42:34Z

Kristiansand 1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 08:42
Linje 85:		Linje 85:

	== Kristiansand 1945 ==		== Kristiansand 1945 ==
	I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.		I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V\|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet.
	På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.		På den tiden var jo også de hvite bussene med fanger fra tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne.

Linje 91:		Linje 91:


	Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der.		Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der.

	==Referanser==		==Referanser==

Dagtho på 6. des. 2017 kl. 08:02

2017-12-06T08:02:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 08:02
Linje 93:		Linje 93:
	Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der.		Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der.

			==Referanser==
	<references>		<references/>

	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:grunnlovsdagen]]		[[Kategori:grunnlovsdagen]]

Kallrustad: /* Buhølen */

2017-12-06T07:53:10Z

Buhølen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 07:53
Linje 13:		Linje 13:

	== Buhølen ==		== Buhølen ==
	{{thumb\|17mai-Buhølen-Lindesnes.jpg\|17. mai i Buhølen 1911. Personene er fra den bakerste og fremover: Salve Lian, Tobias Lian, Reinart Rødberg, Alfred Melhus, Andreas Melhus, Gustav Melhus, Thea Klungeland, Helga Lian, Ragna Ertzeid, Alma Syvertsen, Sigrid Ariansen, Olga Ariansen, Kari Ariansen, Gudrun Bentsen, Emma Bentsen, Olga Bentsen, Ragnhild Erland, Lorentz Juberg, Alfred Ariansen, Dagny Osestadk, Gonder Spilling, Margit Bentsen, Astrid Osestad, Klara Lian, Tora Osestad, Borghild Pettersen, Jenny Syvertsen, Eli Roland og Olga Syvertsen.\|Lindesnes bygdemuseum}}		{{thumb\|17mai-Buhølen-Lindesnes.jpg\|17. mai i Buhølen 1911. Personene er fra den bakerste og fremover: Salve Lian, Tobias Lian, Reinart Rødberg, Alfred Melhus, Andreas Melhus, Gustav Melhus, Thea Klungeland, Helga Lian, Ragna Ertzeid, Alma Syvertsen, Sigrid Ariansen, Olga Ariansen, Kari Ariansen, Gudrun Bentsen, Emma Bentsen, Olga Bentsen, Ragnhild Erland, Lorentz Juberg, Alfred Ariansen, Dagny Osestadk, Gonder Spilling, Margit Bentsen, Astrid Osestad, Klara Lian, Tora Osestad, Borghild Pettersen, Jenny Syvertsen, Eli Roland og Olga Syvertsen.\|[[Lindesnes bygdemuseum]]}}
	I Buhølen har de også hatt 17. mai feiring fra ganske tidlig. Der var jo også et stort senter med mye industri og handelsvirksomhet. Skole og bedehus hadde de også. Et bilde fra 1911 viser 17. mai-tog fra Buhølen. Det var fru Juberg som lånte ut bildet, og nå finnes også det i museets bildesamling. Det er stort sett barn i toget, og de fleste bærer flagg. De er fint pyntet — jentene med staselige kjoler og hatter, og guttene i svarte knebukser og hvit skjorte. Til og med et par bunadkledde damer er med.		I Buhølen har de også hatt 17. mai feiring fra ganske tidlig. Der var jo også et stort senter med mye industri og handelsvirksomhet. Skole og bedehus hadde de også. Et bilde fra 1911 viser 17. mai-tog fra Buhølen. Det var fru Juberg som lånte ut bildet, og nå finnes også det i museets bildesamling. Det er stort sett barn i toget, og de fleste bærer flagg. De er fint pyntet — jentene med staselige kjoler og hatter, og guttene i svarte knebukser og hvit skjorte. Til og med et par bunadkledde damer er med.
	Heller ikke der hadde de musikkorps, men det er som om bildet formidler god stemning med sang og hurra-rop.		Heller ikke der hadde de musikkorps, men det er som om bildet formidler god stemning med sang og hurra-rop.



	== Vigeland ==		== Vigeland ==