6. Divisjon - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:01
Linje 753:		Linje 753:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Divisjonen i krig */

2021-07-26T18:25:24Z

Divisjonen i krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:25
Linje 24:		Linje 24:

	== Divisjonen i krig ==		== Divisjonen i krig ==
	Ved Tysklands angrep på Norge [[9. april]] [[1940]] ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12.000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.		Ved Tysklands angrep på Norge [[9. april]] [[1940]] ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12 000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.

	Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.		Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.

	Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.		Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.

Gunnar E. Kristiansen: /* DK- og divisjonssjefer */ Lenker

2021-03-03T15:20:16Z

DK- og divisjonssjefer: Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 15:20
Linje 651:		Linje 651:
	\|-valign="top"		\|-valign="top"
	\|		\|
	*Oberst Frithjof Jacobsen, 1897-1903		*Oberst [[Frithjof Jacobsen]], 1897-1903
	*Oberst Thomas Hans Knoff, 1903-1907		*Oberst [[Thomas Hans Knoff]], 1903-1907
	*Generalmajor David Vogt, 1907-1916		*Generalmajor [[David Vogt]], 1907-1916
	*Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924		*Generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], 1916-1924
	*Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934		*Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. 1924-1934
	*Generalmajor Carl Johan Erichsen, 1934-1939		*Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], 1934-1939
	*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940		*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940
	*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945		*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945

PaulVIF: thumb-malen tilpasser seg alle plattformer/formater

2020-03-01T12:26:43Z

thumb-malen tilpasser seg alle plattformer/formater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	~~[[Fil:~~Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg~~\|miniatyr~~\|Harstad Tidende 22. november 1900.]]		{{thumb\|Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg\|Harstad Tidende 22. november 1900.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-02-29T20:30:03Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2020 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
			[[Fil:Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg\|miniatyr\|Harstad Tidende 22. november 1900.]]
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

Gunnar E. Kristiansen på 10. mar. 2019 kl. 12:24

2019-03-10T12:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

PaulVIF på 10. mar. 2019 kl. 12:21

2019-03-10T12:21:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

PaulVIF på 10. mar. 2019 kl. 12:20

2019-03-10T12:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

Gunnar Reppen: Bilde innsatt

2019-03-10T10:30:51Z

Bilde innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

PaulVIF på 14. nov. 2017 kl. 18:08

2017-11-14T18:08:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 18:08
Linje 30:		Linje 30:
	Den [[13. mai]] startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i [[Bjerkvik]]. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner.		Den [[13. mai]] startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i [[Bjerkvik]]. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner.

	Den [[28. mai]] gikk de allierte til angrep på [[Narvik]] by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved ~~Riksgrensen~~ eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne.		Den [[28. mai]] gikk de allierte til angrep på [[Narvik]] by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved [[riksgrensen]] eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne.

	På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike.		På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	~~[[Fil:~~Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg~~\|miniatyr~~\|Harstad Tidende 22. november 1900.]]		{{thumb\|Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg\|Harstad Tidende 22. november 1900.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb\|Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2020 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
			[[Fil:Annonse fra Distriktskommandoen i Tromsø Stift i Harstad Tidende 22.11.1900.jpg\|miniatyr\|Harstad Tidende 22. november 1900.]]
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John Haraldsen Gyldenaas]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}
	[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]		[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg\|thumb\|190px\|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten [[1897]] kom en ny organisering av forsvaret i [[Nord-Norge]] idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|John H. Gyldenaas/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer.jpg \|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.\|}}
	{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}		{{thumb høyre\|Odd Lindbäck-Larsen.jpg\|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.\|}}