A/S Salterød Verft & Verksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. aug. 2020 kl. 07:13

2020-08-26T07:13:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	19. april 1917 anmeldes firmaet '''[[A/S Salterød Verft & Verksted]]''' til firmaregisteret hos fogden i [[Nedenes]]. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapitalen er på kr 100 000, fordelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer [[Paulus Møller (1885–1965)\|Paulus Møller]], Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>		19. april 1917 anmeldes firmaet '''[[A/S Salterød Verft & Verksted]]''' til firmaregisteret hos fogden i [[Nedenes]]. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. på [[Saltrød]].

			Aksjekapitalen er på kr 100 000, fordelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer [[Paulus Møller (1885–1965)\|Paulus Møller]], Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>

	I en landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse ''Norges handels og sjøfartstidende'' 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.		I en landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse ''Norges handels og sjøfartstidende'' 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.

Siri J: bm, puss

2018-01-25T10:36:57Z

bm, puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. ~~Aksjekapuitalen~~ er på kr 100 000, ~~fodelt~~ på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer [[Paulus Møller (1885–1965)\|Paulus Møller]], Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>		19. april 1917 anmeldes firmaet '''[[A/S Salterød Verft & Verksted]]''' til firmaregisteret hos fogden i [[Nedenes]]. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapitalen er på kr 100 000, fordelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer [[Paulus Møller (1885–1965)\|Paulus Møller]], Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>

	I landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse Norges handels og sjøfartstidende 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.		I en landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse ''Norges handels og sjøfartstidende'' 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.

	I "Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917) er selskapet omtalt. Formålet beskrives innenfor jern og treskipsbyggeri, jernkonstruksjoner, platearbeider. Ingeniør Ansgar Møller er disponent. Aksjene er nå fullt innbetalt, kr 100 000.- og utbyttet for 1917 noteres til 10 prosent. Standardtyper beskrives som 500/600 tons dw lasteskip. Så er det også anført at man har slipper under planlegging, samt ~~"3 beddinger"~~.<ref>"Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917)</ref>		I ''Norsk industri- og næringshaandbok'' (Emil Diesen 1917) er selskapet omtalt. Formålet beskrives innenfor jern og treskipsbyggeri, jernkonstruksjoner, platearbeider. Ingeniør Ansgar Møller er disponent. Aksjene er nå fullt innbetalt, kr 100 000.- og utbyttet for 1917 noteres til 10 prosent. Standardtyper beskrives som 500/600 tons dw lasteskip. Så er det også anført at man har slipper under planlegging, samt «3 beddinger».<ref>''Norsk industri- og næringshaandbok'' (Emil Diesen 1917)</ref>

	I "Den Norske sjøfarts historie" 3:1 s 195, omtales også ~~"Salterød verft"~~. Dette kan (må?) relateres til et tidligere verft. I [[Ansgar Møller]]s vita står det flere steder at han var disponent ved Salterød Verft & Verksted A/S i årene 1917-1919. I ~~norges~~ bebyggelse <ref>Norges bebyggelse. Herredsbindet for Aust-Agder østre del s 585/Stokken</ref> finner vi omtalt Saltrødgården (gnr 41:36). Den skal tidligere ha vært administrasjonsbygning for Saltrød verft.		I ''Den Norske sjøfarts historie'' 3:1 s 195, omtales også «Salterød verft». Dette kan (må?) relateres til et tidligere verft. I [[Ansgar Møller]]s vita står det flere steder at han var disponent ved Salterød Verft & Verksted A/S i årene 1917-1919. I ''Norges bebyggelse''<ref>''Norges bebyggelse. Herredsbindet for Aust-Agder østre del'' s 585/Stokken</ref> finner vi omtalt Saltrødgården (gnr 41:36). Den skal tidligere ha vært administrasjonsbygning for Saltrød verft.

	I Agderposten 13/12 1991 omtales Molandsplatten 1991. Motivet er aldersboligene på Saltrød, bygget i 1963 og 1964. I tilknytning til dette viser Agderposten også et bilde med teksten: ~~"På~~ det gamle fotografiet ser vi litt av "Aanonsengården" helt til venstre. I forgrunnen rester av "Saltrød Værft og Verksted". I bakgrunnen skimtes Stokken kirke bygd i ~~1879~~.<ref>Agderposten 13/12/1991</ref>		I ''[[Agderposten]]'' 13/12 1991 omtales Molandsplatten 1991. Motivet er aldersboligene på Saltrød, bygget i 1963 og 1964. I tilknytning til dette viser ''Agderposten'' også et bilde med teksten: «På det gamle fotografiet ser vi litt av "Aanonsengården" helt til venstre. I forgrunnen rester av "Saltrød Værft og Verksted". I bakgrunnen skimtes Stokken kirke bygd i 1879».<ref>''Agderposten'' 13/12/1991</ref>

	~~===~~==Saltrøds siste sukk som skipsbygger-sentrum~~===~~==		==Saltrøds siste sukk som skipsbygger-sentrum==
	I Agderposten 12/6 1961 har signaturen "A. M." en liten artikkel om skipsbygging på Saltrød:		I ''Agderposten'' 12/6 1961 har signaturen «A. M.» en liten artikkel om skipsbygging på Saltrød:
	<blockquote>		<blockquote>

Linje 38:		Linje 38:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references />

	{{DEFAULTSORT:Salterød Verft & Verksted, A/S}}		{{DEFAULTSORT:Salterød Verft & Verksted, A/S}}
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	[[Kategori:verft]]		[[Kategori:verft]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Referanser */

2015-12-07T12:35:38Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 12:35
Linje 40:		Linje 40:
	<references>		<references>

			{{DEFAULTSORT:Salterød Verft & Verksted, A/S}}
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	[[Kategori:verft]]		[[Kategori:verft]]

Jarl V. Erichsen på 7. des. 2015 kl. 12:34

2015-12-07T12:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapuitalen er på kr 100 000, fodelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer Paulus Møller, Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>		19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapuitalen er på kr 100 000, fodelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer [[Paulus Møller (1885–1965)\|Paulus Møller]], Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>

	I landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse Norges handels og sjøfartstidende 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.		I landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse Norges handels og sjøfartstidende 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.

Jarl V. Erichsen: Ny side: 19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapuitalen er på kr 1...

2015-12-07T12:33:06Z

Ny side: 19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapuitalen er på kr 1...

Ny side

19. april 1917 anmeldes firmaet "A/S Salterød Verft & Verksted" til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. Aksjekapuitalen er på kr 100 000, fodelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. [[Ansgar Møller]] er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer Paulus Møller, Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.<ref>NKT 5/5/1917</ref>

I landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.<ref>Annonse Norges handels og sjøfartstidende 7/8/1917 + 18/9/1917</ref> En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.

I "Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917) er selskapet omtalt. Formålet beskrives innenfor jern og treskipsbyggeri, jernkonstruksjoner, platearbeider. Ingeniør Ansgar Møller er disponent. Aksjene er nå fullt innbetalt, kr 100 000.- og utbyttet for 1917 noteres til 10 prosent. Standardtyper beskrives som 500/600 tons dw lasteskip. Så er det også anført at man har slipper under planlegging, samt "3 beddinger".<ref>"Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917)</ref>

I "Den Norske sjøfarts historie" 3:1 s 195, omtales også "Salterød verft". Dette kan (må?) relateres til et tidligere verft. I [[Ansgar Møller]]s vita står det flere steder at han var disponent ved Salterød Verft & Verksted A/S i årene 1917-1919. I norges bebyggelse <ref>Norges bebyggelse. Herredsbindet for Aust-Agder østre del s 585/Stokken</ref> finner vi omtalt Saltrødgården (gnr 41:36). Den skal tidligere ha vært administrasjonsbygning for Saltrød verft.

I Agderposten 13/12 1991 omtales Molandsplatten 1991. Motivet er aldersboligene på Saltrød, bygget i 1963 og 1964. I tilknytning til dette viser Agderposten også et bilde med teksten: "På det gamle fotografiet ser vi litt av "Aanonsengården" helt til venstre. I forgrunnen rester av "Saltrød Værft og Verksted". I bakgrunnen skimtes Stokken kirke bygd i 1879.<ref>Agderposten 13/12/1991</ref>

=====Saltrøds siste sukk som skipsbygger-sentrum=====
I Agderposten 12/6 1961 har signaturen "A. M." en liten artikkel om skipsbygging på Saltrød:
<blockquote>

:
Fra en god venn av Agderposten har vi mottatt:
:
I tilslutning til søster Anna Karlsens meget interessante opplysninger om treskipsbyggingen på Saltrød i gamle dager, kan det kanskje - historisk sett - være av interesse også å høre litt om et forsøk i nyere tid på å gjenoppta det gamle virke derute -
:
Høsten 1916 - midt under første verdenskrig - ble der av interesserte Arendalsfolk dannet et selskap - Salterød Verft og Verksted - opprinnelig med henblikk på leveranser av platearbeider og jernkonstruksjoner. Det amerikanske utførselsforbud for jern og stål i 1917 medførte imidlertid at arbeidsprogrammet måtte omlegges og man gikk da - tvunget av omstendighetene - inn for å oppta den gamle Saltrødtradisjonen - nemlig å nytte vårt eget materiell - skogen - som grunnlag for virksomheten.
:
Der forelå på den tid stor interesse for sjømessig transportmateriell - bl.a. for lektere og det varte ikke lenge før flere ordres forelå. - Det varte heller ikke lenge før der også kom forespørsel på motorskip, som resulterte i ordre fra et Skiens-rederi på en ca 200 tonns båt, der ble levert i løpet av det første driftsår.
:
I mellomtiden var der ført forhandlinger med et vestlandsfirma om et større motorskip og dette ble levert i 1919. - ca 700 tonn d.w. Selskapet var i den heldige situasjon å ha hedersmannen "gamle Aanonsen" som konstruktør og leder av arbeidet og høsten 1919 ble fartøyet avlevert.
:
I og med at krigen var slutt ble interessen for treskip også borte og hermed er vel også Saltrød som et skipsbyggersentrum ute av sagaen.
:
A. M.
</blockquote>

<gallery>
Fil:19170807 Norges handels og sjøfartstidende - om salterød verft.JPG|1917: A/S Salterød Verft & Verksted annonserer i Norges Handels og Sjøfartstidende 7/8/1917
</gallery>

''Leveranser fra Saltrød verft & verksted''
*'''MS Jørn''', 1918 Bygget som JØRN av Saltrød Verft & Verksted, Arendal for Lars Jørgensen, Skien. Levert i august. Motorisert lekter m treskrog. 174 brt, 97 nrt.<ref>Skipshistorie.net 5/12/2015</ref>
*'''MS Haldenut''' bygget for Carl Jebsen, Bergen.<ref>Agderposten 26/2/1970 og 2/12/1969 - "for femti år siden"</ref>

==Referanser==
<references>

[[Kategori:Arendal kommune]]
[[Kategori:verft]]